Historie
Storbritannia er navnet på den store øya hvor England, Skottland og Wales ligger. Som nasjon er navnet offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland (The United Kingdom) – eller bare Storbritannia for enkelthets skyld. Betegnelsen De britiske øyer betyr på sin side alle øyene – inkludert Irland, Isle of Man og Kanaløyene – og er altså en betegnelse på hele det geografiske området heller enn statene (hvor Irland er uavhengig).
I 43 e.Kr. begynte den romerske erobringen av de britiske øyene, som før den tid var bebodd blant annet av keltere. Da romerne trakk seg tilbake, åpnet det for innvandring av germansktalende folkegrupper – anglosakserne. Dette blir regnet som opprinnelsen til England og det engelske folk. Som nasjon ble Storbritannia skapt I 1707, da England og Skottland ble felles stat – Det forente kongeriket Storbritannia. Fra før var Wales med, mens Irland ble innlemmet i samveldet i 1800. Denne unionen ble imidlertid oppløst etter den irske uavhengighetskrigen. Fra 1922 ble Nord-Irland skilt ut som britisk (fikk begrenset selvstyre I 1998), mens Sør-Irland etter hvert ble til republikken Irland.
Som en av historiens mektigste nasjoner, har Storbritannia vært et av klodens ledende imperium. Det britiske imperiet var verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet, og omfattet en tredjedel av hele verden – deriblant Australia India, Canada, Sør-Afrika og store deler av Øst-Afrika. Imperiet ble avviklet etter 2, men selv om at statene er uavhengige har flere formelt den britiske monarken som statsoverhode.
I 2014 ble det flertall for at Skottland forble i unionen, etter at en folkeavstemning hadde åpnet for skotsk uavhengighet.