Østenfor London

Generelt sett er jeg ikke spesielt glad i storbyer.

De er upersonlige, vanskelig å forstå, og folk har ikke tid til å prate med deg. Shoreditch er ikke sånn. Shoreditch er som en liten landsby i byen.

Skapt av immigranter

– Jeg vil vise folk en side av London de ikke kjenner, en kreativ hub, og bringe dem up to date på hvordan London er i dag.

Stik sine enkle strekfigurer gjør et sterkt inntrykk når man kjenner historien de referer til. Foto: Torild Moland

Og så vil jeg at de skal forstå hvorfor. Ikke bare gatekunsten i seg selv, men dens plass i dette samfunnet, poengterer Gary Means (32), lokal grafittikunstner og guide for Alternative Tours´ innsiktsfulle halvdagstur i området.
Shoreditch´s strekker sine lange røtter tilbake til en historisk tid da kultur, kunst og outsidere som ble bannlyst andre steder, kunne finne et hjem og blomstre. Området øst i London er formet av flere store bølger med immigranter. De første var franske hugenotter på 1650-tallet, som flyktet fra forfølgelse. De etterlot seg en berømt tekstilindustri, og store, flotte mursteinshus.

– På midten av 1800-tallet kom en stor bølge av russiske jøder, og området forfalt til å bli et av de største slumområdene i hele England. Faktisk så det sånn ut helt fram til 1970-tallet, forteller Gary.
– Så kom flyktninger fra Bangladesh og Sri Lanka, og Brick Lane var en del av det største “Banglatown” utenfor Bangladesh.
Husene var forfalne, leiligheter billige, og det tiltrakk en bølge av kunstnere på 1990-tallet, som Damien Hirst. Det er denne bølgen vi ser resultater av i dag. For hva gjør kunstnere?
– Jo – de pynter opp!

 – Bli abonnent du også! 

Kunst som gjør inntrykk

Tilsynelatende ser de to mørke og lyse pinnefigurene på veggen ut som Tuppen og Lillemor på vei til skolen. Men den forteller en helt annen historie. For da flyktningene kom fra Bangladesh, ble de angrepet av hvite rasister. Det toppet seg i 1978 da en tekstilarbeider ble slått til døde, og det ble opprør og kamper. Mange hvite sto opp mot rasistene, og stickfigurene symboliserer en bengaliskvinne som holder en hvit kvinne i hånden, og blodbadet er lagt bak dem. Av all den vakre gatekunsten vi skal se i dag, og på resten av turen, gjør akkurat denne mest inntrykk på meg personlig. Men enhver finner sin egen favoritt. Og det er mange nok å velge mellom. Mange av kunstverkene ligger det enormt med arbeid bak. Sensila, for eksempel, skjærer ut en rekke forskjellig pappark og hvert ark har en farge når han maler. Resultatet blir kompliserte og sammensatte grafittibilder. Stensila har laget over 140 slike kunstverk rundt omkring, helt gratis. Eller hva med Jonsey, bronsefabrikkarbeideren som lager små, perfekte bronsefigurer og setter dem på toppen av gatelys. Jonsey er i dag 62 år og skaper fortsatt sine små figurer, til glede for den som finner dem.

Kåret til et av verdens utrolige nabolag av Lonely Planet. Foto: Torild Moland

– Åpne opp øyene, oppfordrer Gary. Dette er en belønningslek – se hva dere finner. Disse verkene er kun plassert her for å putte et smil i ansiktet deres.
Og hva vi finner! Alt fra små Spaceinvader-figurer av bare 10-12 minifliser høyt oppe på veggen og en liten due som gjemmer seg i et hulrom – til de mest spektakulære verk som dekker hele fabrikkvegger. Alle disse fantastiske, fargerike – og ulovlige – kunstverkene preger miljøet i hele bydelen, og er blitt en turistattraksjon i seg selv.

Skapt seg selv

– Shoreditch er eneste sted i London hvor de ikke tar bort grafittien.

Galleri og kaffesjappe i ett er ingen uvanlig kombinasjon i Shoreditch. Foto: Torild Moland

Det er vandalisme, ja, men siden de er så fine, er det blitt en greie at de setter stemningen og har blitt en turistattraksjon. De er ikke støtende, det er fint, og det bringer folk til området. De har gitt Shoreditch et navn for å være kult, mener Adam Brazier, innehaver av galleriet og grafittiselskapet Grafitti Life, som selv er med og preger utviklingen.

Grafitti Life har ikke bare har skapt reklamer for kjente merker som Adidas og Alexander McQueen, men også dekorert flere norske russebusser og gjort masse utstillinger, workshops og gratisprosjekter. “Folk betaler etter evne”, som de sier.

– For fem år siden var det bare karrihus her. Men så kom kunsnterne, kaffebarene og små utsalg, det har endret området fullstendig, mener han.
Byutviklerne og utenforstående liker å si at det var OL som endret London øst. Og mens det er sant for skyskraperlandsbyen ved havna i Docklands og shoppinghallene i Westfield, har OL hatt lite å si for Shoreditch. Her la arrangørene ingen deltakerlandsby, innendørshall eller moderne shoppingsenter. Shoreditch har skapt seg selv.

Det er mange koselige gallerier i Shoreditch. Foto: Torild Moland

Shoppingmekka

– Dette er et kult, interessant område med mye forskjellige folk.

Nytt og gammelt på Laundrette i Brick Lane – og ny skinnjakke til 900 kroner… Foto: Torild Moland

Og så har vi jo verdensberømte Brick Lane, påpeker Cat Sian, innehaver av vintagebutikken Found by me, Loved by you.
– Jeg jobber to dager i uken for en annen designer på Oxford Street, og de ser jo alle like ut. Og sure! Her har man større variasjoner. Masse forskjellige folk kommer inn døra. Jeg har så mange personligheter, og her kan jeg være dem alle, mener hun.
– 30-talls en dag, 80-talls en annen. Her er alt lov.
Noe shoppingen også bærer preg av. For enten du leter etter et spesielt plagg fra 30-tallet, eller bare liker å kjøpe unike klær og smykker rett fra designeren, finner du det her i Shoreditch. Brick Lane er et godt utgangspunkt, med alt fra antikvariater til vintagebutikker og røffe herreklær hos for eksempel Religion eller Son of a Stag.
Men det er i sidegatene det egentlig skjer. I helgene koker de av liv, med markeder og boder på hver eneste parkeringsplass og gatehjørne. Her er det mye skrap, men også en del fint. Det beste markedet er Sunday Up-Market, hvor lokale kunstnere selger sine fine verk hver søndag. Markedet er først og fremst til for de lokale selv, i motsetning til mer berømte (men mindre bra) Old Spitalfields Market, som er en turistattraksjon.

Stjerne for maten

– Dette er et fantastisk område, det skjer alltid noe. Musikk-happenings, teater, utstillinger, loppemarkeder, fester, – blunk, og du har gått glipp av det, forteller Ragnar Petursson, skuespiller in spe men for anledningen bartender på restaurant Clove Club.
Men egentlig kunne han vært hvem som helst, for alle vi snakker med sier det samme: Ting skjer så fort i Shoreditch at lukker du øynene litt for lenge, har du gått glipp av det.

Jobben på Clove Club har han for å holde liv i teaterdrømmen. Samtidig er det ikke et dumt sted å jobbe for en sulten skuespiller, for bonusen er måltidene:

Her venter også eksotiske smaker. Foto: Torild Moland

– Jeg har ennå til gode å spise noe her som ikke er godt. Maten er himmelsk, og hovedgrunnen for å komme hit. Fasanen er… guddommelig, sier han og kysser sine to fingre og himler med øynene. En smule, ja, teatralsk, men også helt sant.
For maten i denne bydelen har holdt tritt med resten av utviklingen. Der det før var indiske currysjapper og hurtigmatsutsalg, er det i dag Michelinstjerne-restauranter og hippe steder som Clove Club som satser på rene, gode råvarer og enkel presentasjon.

Nært men fjernt

Shoreditch er kanskje en verden unna sentrum av London, men i realiteten er det nærme – bare en 15 minutters spasertur fra City hvor mange jobber, og en kort taxitur unna Oxford Street (hvor de færreste fra Shoreditch ferdes).
– Folk har begynt å skjønne hvor nærme byen vi ligger, derfor det er blitt så populært, mener slovakiske Lenka Trojakova, som driver kaffebutikken Vintage Bean i “vintagegata” Chesire Street.
– Det er blitt så dyrt, at jeg faktisk ikke har råd til å bo her. Så jeg bor enda litt lenge øst, i Hackney. Det neste hippe, sier hun med et skjevt smil, og vet det er sant.
For mens en leilighet her kostet 1000 pund på 1980-tallet, går de nå fort for over 3 millioner. Pund. Som naturlig nok også driver leieprisene i taket. Det har ikke kunstnerne råd til, og de flytter videre. Og skaper “det neste hotte”.
– Men det er det som er moro, mener Grafitti Lifes Adam Brazier.

– For nå vet man at sånt funker, og vil at gatekunstnerne skal komme og lage kul kunst. Og vi vet hvor ferden går om fem år.

Se film fra Shoreditch!

Til hovedsiden