Landlig lykke i havgapet

Det milde klimaet gir gode vekstvilkår for planter og blomster. Vår og sommer på Scillyøyene er et fargerikt skue. Foto: Runar Larsen

Samfunnets grinebitere hevder ofte at alt var bedre før. Om de sikter til livet på Scillyøyene nordvest for Storbritannia, har de helt rett. Bortsett fra at her lever gode, gamle dager i beste velgående – også anno 2014.

Storslått natur, få mennesker. Subtropisk klima, utallige strender. Scillyøyene gir en fornemmelse av å reise flere tiår tilbake i tid til, til en virkelighet idylliske sydhavsøyer verdige. Hvem sa at England ikke kan være eksotisk?

LES OGSÅ OM KOSELIGE COTSWOLDS

I havgapet

Men du skal være litt over gjennomsnittlig opptatt av geografi eller særdeles anglofil for å i det hele tatt finne øygruppen på kartet. I den store sammenhengen er det nesten nødvendig med lupe for å lokalisere dem. Men fire og ei halv mil fra fastlandet ligger altså Scillyøyene; The Isles of Scilly.

Eller Syllingene, som referert til i Snorres Kongesagaer: «Da Olav Tryggvason lå ved Syllingene, fikk han høre at det var en spåmann der på øya som kunne forutsi ting som skulle hende, og mange mente at det gikk ofte som han sa».

Dette var i år 986, og Olav gikk i land for å møte spåmannen. «Du skal bli en stor konge og utrette store ting», ble han fortalt.

Turisme var neppe et tema den dagen for over tusen år siden, men trolig var det vel så mye liv og røre på øyene den gangen.

Silly-spøk

Det er ikke vikinghistorie som har sendt meg på sporet av denne litt ukjente øygruppen.

Hugh Town er største by på hovedøya St Mary’s, og ankomststed for fergen fra fastlandet. Herfra går det båter til de øvrige øyene som danner Scillyøyene. Foto: Runar Larsen

Etter en lengre rundreise fra Skottland i nord, via Wales og helt ned til den idylliske regionen Cornwall, venter en godbit av et reisemål – ekstremt fjernt fra det moderne samfunnet hvor sjelen gjerne forsvinner i takt med økende kommersialisering. Siden «Scilly» uttales med stum c, føles det litt komisk når jeg tropper opp på fergeleiet i Penzance.

– A return ticket to the Silly Islands, please!

Det ufrivillige spøken vekker ingen humring, og det er fint lite ved Scillyøyene som er latterlig – heller ikke den oversjøiske reisen med passasjerbåten Scillonian III.

Når skipet durer ut av Penzancebuka, får vi panoramautsikt til mektige St. Michaels Mount på babord side. Tidevannsøya og det ruvende slottet forsvinner når kursen går ut forbi Storbritannias tå og sørvestligste punkt – Land’s End – og videre ut i Atlanterhavet. Her dukker en flokk med lekne delfiner opp. Med sedvanlig britisk høflighet følger de oss ut i åpent farvann.

Foran oss venter et par timers seilas. Ofte i røff sjø, men denne dagen viser havet seg fram med avslappende gemytt. Jeg ser for meg verdenskartet, og innser at nærmeste landhugg i denne retningen bør være Newfoundland. Altså motsatt side av Atlanteren.

ROMANTISK GÅRDSFERIE I PORTUGAL – LES MER HER

Pittoresk landsbyliv

På de avsidesliggende øyperlene ute i havgapet venter små og koselige kaféer og butikker. Foto: Runar Larsen

Det lille arkipelet er det vestligste landområdet i Storbritannia. Kun fem av de 150 små holmene og øyene er befolket. St Mary’s med omtrent 1600 innbygger er den største, og et naturlig sentrum. Hit kommer du kun med passasjerferge fra Penzance, eller småfly fra Land’s End, dersom været tillater det.

Når Scillonian III legger til i kai i pittoreske St. Mary’s, er det lett å stille seg undrende til hvorfor mannen som ganske så riktig skulle bli norsk konge valgte å forlate dette stedet. Snakk om postkortvakkert, snakk om idyll!

Fra havna ved «hovedstaden» Hugh Town putrer små ferger ut til øyer som Tresco, St Agnes, St Martin’s og Gugh, hvor øylivet er om mulig ende mer avslappende enn på St Mary’s. Denne gangen er hovedøya mer enn bra nok.

Jeg leier sykkel og drar på oppdagelsesferd fra Hugh Town. Nesten uten biltrafikk og for øvrig med flotte stier langs sjøen, er det også fint å ta beina fatt. Isolerte men postkortvakre St Mary’s er i likhet med Cornwall som en magnet på kunstnere, og du finner små gallerier med uavhengige kunstmalere på alle de befolkede øyene.

Peter Smith har jobbet som kunstner på Scillyøyene i en mannsalder. Men lite har forandret seg siden han først reiste ut til øygruppen sør for England. Foto: Runar Larsen

Peter Smith (68) trengte et avbrekk fra en krevende jobb som gartner i Midlands. Han fant sjelefred på Scillyøyene. Det var i 1965. I dag har han eget kunstgalleri et steinkast fra Porthmellom Beach, like utenfor Hugh Town.

– Men for å være ærlig så må du være litt gal for å bo her. Eller veldig dedikert til noe, som kunst, sier han – og innrømmer at livet i utkanten av sivilisasjonen ikke alltid er like forlokkende.

– Mange kommer innom galleriet og sier at de misunner meg tilværelsen som fastboende. Men hva ville de gjort her ute? Jeg er avhengig av å selge kunst, og det er hard kamp om kundene. Heldigvis går det greit, sier maleren – som mener det spartanske livet i bunn og grunn er perfekt.

– Scillyøyene har forandret seg mye siden jeg kom hit første gang, men det er klart at stemningen er som i en annen verden sammenlignet med fastlandet. Her er det få biler, jeg kommer rundt med sykkel – og kan svømme i sjøen. Fra et kunstnerisk ståsted er det dessuten utrolig inspirerende, med farger i konstant forandring, sier Peter.

Som likevel savner noe.

– Jeg har alt, men skulle hatt en dame ved min side. Da hadde livet vært komplett, sier kunstmaleren og stirrer ut over det maleriske landskapet hvor stillheten råder.

– Men jeg klager ikke. Bortsett fra når naboen tar fram sin motoriserte hekketrimmer og bryter stillheten. Da forandres atmosfæren fullstendig, sier Peter Smith med et lite snev av galgenhumor.

FLERE SAKER FRA STORBRITTANIA FINNER DU HER

Subtropisk

Takket være sin sørlige beliggenhet ute i havgapet har Scillyøyene et mer subtropisk klima enn fastlandet, og tallrike soldager og høyere temperatur gir gode forhold for blomster. Jorda fryser aldri, slik at dyrking av planter kan starte tidlig.

Den mektige St. Michaels Mount ligger utenfor havnebyen Penzance på fastlandet. Herfra er det et par timer med båt og en tidsreise 30 år tilbake i tid til de avsidesliggende øyperlene ute i havgapet. Foto: Runar Larsen

Historisk sett var det eksport av liljer som var den store industrien i tillegg til fiske, men i dag har turisme overtatt for blomsterproduksjonen. Fra april er åkrene uansett fulle av velduftende blomster, mens det krystallklare sjøvannet innbyr til en frisk dukkert en måneds tid senere.

Om ikke alt var bedre før, representerer tidsreisen til St. Mary’s mye av det moderne samfunn mangler. Her realiseres drømmer om fristed fra kjas og mas. Med gleden over det langsomme livet i naturskjønne omgivelser, er dette et feriested som kan begeistre selv den kresne turist.

Hit kommer du for å slappe av i et svært så avslappende miljø. Nært, men veldig fjernt fra det klassiske bildet på England.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN