– Hvor jeg skal? Nei, tilbake hit igjen, svarer Neill Rowney og smiler.
41-åringen har akkurat gått om bord på toget og ser frem til en dag om bord i West Highland Railway, togstrekningen som går forbi fjorder, lochs og highlands fra Glasgow til fiskerlandsbyen Mallaig langs den skotske vestkysten.

De 21 betongbuene langs Mallaig-forlengelsen står som kroneksempelet på hvor vanskelig det var å lage jernbane i det karrige terrenget langs West Highland Railway. Foto: RUNAR LARSEN
Skotten har med aviser og en termos med te. Og han skal altså ikke noe sted. Bare tur-retur Loch Lomond-Mallaig – en 12 timers togtur uten annet mål enn reisen selv.
Så er strekningen også kåret til en av verdens vakreste togturer – med fjell og vidde som en slags kombinasjon av Dovrebanen og Bergensbanen.

Neill Rowney er rene stamgjesten om bord i West Highland Railway, og det kun fordi han nyter turen. Noe annet ærend har han ikke. Foto: RUNAR LARSEN
Du kan ta det vanlige toget, eller damptoget The Jacobite – kjent som «Harry Potter-toget fordi det ble brukt i filmene – på den vestligste biten.
Maten er bedre på sistnevnte. Men utsikten er den samme. Altså praktfull.
LES OGSÅ: STORBRITANNIAS FINESTE TOGRUTER
Tog overalt
Fullt så vakre er naturligvis ikke alle jernbanestrekninger i Storbritannia. Men de er praktiske.
Faktisk trenger du ikke leiebil på englandsferien i det hele tatt. Selv om du ønsker å utforske også mer grisgrendte deler av øylandet.

Vel fremme i Mallaig er det som å være i en liten norsk vestlandsby hvor fiske er den store industrien. Herfra går det ferger videre ut til Hebridene. Foto: RUNAR LARSEN
I Storbritannia går det ikke bare alltid et tog. De går også nesten overalt.
Selv avsidesliggende steder i Skottland, noen av dem uten bilvei, har togforbindelse.
Hele 15 754 kilometer med jernbane skjærer på kryss og tvers av landet.
Det er nesten fire ganger så mye som i Norge – selv om Norge er betydelig større.
Britenes særegenheter gir toget nok en fordel over landeveien:
Med togbilletter i stedet for leiebil slipper du engstelsen og farene ved venstrekjøring – det tar gjerne noen dager før det føles helt naturlig å kjøre på «feil side» av veien.
I tillegg kan du ta en øl på puben med god samvittighet.
Togpass
Jernbanen i Storbritannia er verdens eldste – den første strekningen åpnet i 1825.
Dermed sier det seg selv at det ikke alltid går lynraskt fra stasjon til stasjon.

Ekspresstoget mot Mallaig står klart til avgang fra Glasgow stasjon. En av fordelene med å ta tog er at du ankommer byens sentrum – helt uten kø og leting etter parkeringsplass. Foto: RUNAR LARSEN
Landet har også et stort nettverk av smalsporede veterantogbaner, mange av dem dampdrevne.
Foreningen Britain’s Great Little Railways har hele 40 medlemmer – og selv da er det mange, mange retrojernbaner som ikke er med.
Uansett om toget går på damp eller diesel, eller strøm, kan du sitte i fred og ro og drikke te. Du slipper GPS-stemmen og å lete etter parkeringsplass.
Og du kan stirre ut vinduet og tenke «Jeg er jammen glad jeg ikke bor her» ved annenhver forstadsstasjon.
Transportetappene mellom større byer går også unna i høy hastighet.

PÅ TUR I TWEED: Lake District er kanskje det viktigste området for engelske nasjonalromantikere, og kan nås med tog. Alison O’Neill elsker fjellene her og synes de er aller best i litt ruskevær. Foto: RUNAR LARSEN
De andre strekningene tar som regel akkurat passe tid. Avstandene er jo gjerne ikke så lange.
LES OGSÅ: STORBRITANNIAS FINESTE TOGRUTER
Og hvis du synes at det hele faktisk heller går for fort, kan du gjøre som Neill Rowney: Ta turen om igjen. Han har nemlig ikke tall på hvor mange ganger han har reist med West Highland Railway.
– Det er utallige ganger. Men hver eneste tur er som en ny reise, sier han.