Sola gjemmer seg bak et tett skylag, og Rasmus Jacobsen (51) er kledd i islandsgenser, tykk saueskinnsjakke og pelslue. Sommeren er frisk på 78 grader nord. Kapteinen på skonnerten Linden gir kjappe instrukser til sine matroser før skipet kaster loss fra havna i Longyearbyen.
– Velkommen om bord. Før vi setter seil er det en del sikkerhetsrutiner vi må gå gjennom, begynner han.
– Skipet ligner på mange måter de som seilte i samme farvann for 100 år siden. Men det blir ikke like risikabelt, lover kapteinen i det vi tøffer ut Adventfjorden.
Nytt konsept
Byen med 2400 fastboende forsvinner bak en odde. Oppe på åsen bak flyplassen ligger Gruve 3 som symbolet på fortiden. Ikke langt fra den nedlagte kullgruven reflekteres sollyset i kunstverket «Perpetual repercussion» på fasaden til Svalbard globale frøhvelv – et sikkerhetslager hvor frø fra hele verden er lagret dypt inne i permafrosten. Om bord på S/V Linden er også fokus på framtiden en av drivkreftene.
– Fra mine egne turer i Karibia har jeg sett hvordan cruiseturismen kan virke ødeleggende på små øyer. Det har jeg tenkt mye på, sier Rasmus som har drevet med seiling og sjøfart i over 30 år.
Den 50 meter lange tremasteren S/V Linden ble bygget tidlig på 1990-tallet som en kopi av et historisk skip med samme navn. Høsten 2017 kjøpte Rasmus Jacobsen den stilige skonnerten med tanke på å tilby bærekraftige seilaser.
LES OGSÅ: 8 STEG NÆRMERE REISEDRØMMEN
ITALIAS LILLE HEMMELIGHET
Barsk natur
Skonnerten ble totalrenovert, ombygget for formålet – og våren 2018 seilt fra kapteinens hjemsted på Thurø i Danmark, langs norskekysten og via Bjørnøya til Longyearbyen. I fjor sommer var den klar for ekspedisjoner fra Svalbard.
For kapteinen er håpet at flere turister skal oppdage den gammeldagse måten å se verden på. Turisme har eksistert på Svalbard selv fra tiden før kulldrift ble storstilt industri tidlig på 1900-tallet. I en tid hvor den gamle hjørnesteinsbedriften er overlatt til en birolle, er besøkende på forlystelsesreiser viktigere enn noen gang. Men det gjelder å respektere natur så vel som dyreliv.
– Derfor er det viktig for oss å være ambassadører for bærekraftig turisme, understreker Rasmus Jacobsen.
Bærekraftig
Og hva er vel mer bærekraftig enn å seile? I samarbeid med norske Basecamp Explorer skal S/V Linden ta med turister på seilaser i fjordene i nærheten av Longyearbyen fra mai til september. Basecamp Explorer har lenge vært en viktig aktør innenfor denne typen turisme, både på Svalbard og i Kenya hvor de fokuserer på bærekraftig safari og økovennlige hotellprosjekt. Med flaggskiphotellet Isfjord Radio vel etablert ytterst i Isfjorden, passet det nye seilskipkonseptet godt inn i selskapets profil.
Skipet har komfortable lugarer og flere oppholdsrom. Vi er en konsentrert gjeng som samles på dekk mens Rasmus og ekspedisjonsleder Mette Eliseussen (52) forteller om de neste tre dagene til sjøs. Fra Longyearbyen går ferden ut på Isfjorden. Deretter får vær og vind avgjøre hvor vi søker ly. Vi skal speide etter isbjørn og hvalross. Men også etter flytende isfjell og grunne fjordarmer. Minst en gang om dagen skal vi i land med lettbåten, og gå trugeturer på is eller bar bakke.
– På denne ferden er det været som bestemmer. Vi legger opp ruten etter omstendighetene. Vi har alltid flere planer på lur, sier ekspedisjonslederen.
LES OGSÅ: GLAMPING PÅ FJELLET
Et eventyr
Da Fritjof Nansen dro ut på sin første ekspedisjon med polarskuta Fram i retning Nordpolen i 1893 var det alt annet enn en langhelg med gutta. Nansen ble borte i nesten tre år, deriblant to overvintringer i isødet. Fra basen vår på S/V Linden skal det vise seg at også tre overnattinger til sjøs kan by på smaksprøver på polarheltenes eventyr. Enkelte av oss har bare et par kanoturer på grunne innsjøer som maritim erfaring. Men også udugelige landkrabber kan gjøre nytte for seg til sjøs.
– Hoist sail!
Etter noen minutter med godt organisert tautrekking er seilriggen oppe. Eventyret i Arktis er i gang.
To knop er ikke veldig fort, men det føles godt å la naturkreftene gjøre jobben mens vi slapper av med kaffe på dekk. Det var neppe like enkelt å være sjømann på tampen av 1800-tallet. Samtidig var det en del likheter. Denne delen av verden er akkurat like øde i dag som den var for 100 år siden. I tillegg var både Nansen og Roald Amundsen like avhengige av værets lynne. De kunne ha perfekt medvind eller blikkstille vann. Samt bli stoppet av tung havis.
Det gynger lett i dønningene ute på den stadig bredere fjordarmen. Vi kan skimte den russiske bosettingen i Barentsburg i øst, mens i vest ruller dønningene inn fra det åpne havet. Neste landhugg i samme retningen er Grønland. Værgudene står oss bi, i alle fall innledningsvis. Det slår i seilene etter hvert som vinden tar tak, og da kokken ringer i dekksklokka for lunsj er det en tilfreds gjeng som samles i messa.
Gourmet
Bordet bugner over av danske smørrebrød. Kokken Dennis Lyngsøy Jensen (33) byr også på soppsuppe med cherry, og tipser om ingefær-te som remedie for eventuell sjøsyke. Enn så lenge er det ingen som sliter med appetitten. Godt er det, for fra byssa skal det komme kulinariske høydepunkt på løpende bånd de neste dagene. For Dennis er ingen typisk skipskokk. 33-åringen fra København er opprinnelig designer og har blant annet jobbet med å lage kostymer for Operahuset i Oslo.
– Jeg gikk tilfeldigvis forbi Linden da den lå til havn på Thurø. Så spurte jeg om det var behov for en kokk. Det var det, smiler han – som om veien inn i byssa på et treskip langt ute Arktis skulle være det mest naturlige i hele verden.
– Det er lett å la seg inspirere av så vakker natur, mener han.
Den bereiste dansken er glad i en utfordring, men hvor andre kunne sett begrensninger leter han etter muligheter.
– Ta med litt tang tilbake neste gang dere skal av båten. Det blir fin umami til salaten, oppfordrer kokken hvis filosofi handler om å utnytte råvarene.
Ingenting går til spille. Dennis dyrker bønner, salat og tomat om bord, en temmelig uvanlig praksis på skip generelt. Matavfallet samles i en egen dunk og brukes som gjødsel.
– Jeg ønsker å endre folk sin bevissthet til mat generelt. Så mye som mulig skal være hjemmelaget. Om vi klarer å dyrke noe her oppe i iskalde Arktis, kan alle klare det, mener han.
LES OGSÅ: NORGES VAKRESTE VINTEREVENTYR
THAILAND MED SEIL
Dyreliv
Som gjester oppfordres vi til å ta i et tak ved behov, særlig når seilene skal opp. Vi har anledning til å stå ved roret sammen med kapteinen, eller lytte til ekspedisjonslederens foredrag om Svalbards spennende dyreliv. Mette Eliseussen har studert faunaen her oppe i flere år, og forteller engasjert om både isbjørner, reinsdyr og hvalross. Hun leder også utfluktene til land.
– Om vi ser en isbjørn trekker vi oss tilbake. Er den langt nok unna kan vi se litt på den, men vi må alltid tenke sikkerhet først, forklarer Mette da vi gjør klart for første landhugg inne i Tryggfjorden.
Isbjørnen er blitt selve symbolet for turisme på Svalbard. Fram til 1973 var det fri jakt på kongen av Arktis, men i dag er den totalfredet.
– Jeg blir aldri lei dette landskapet. Det er alltid noe nytt. Vi vet aldri hva som kan skje, sier Mette begeistret.
En sel dukker opp fra et hull i isen, men isbjørnen glimrer med sitt fravær. Likevel får vi etter hvert oppleve et rikt dyreliv. Mette peker på både fjellrev og den karakteristiske svalbardreinen, og identifiserer en haug med fugler. Store flokker av alkekonge suser over oss. Etter en trugetur innover mot Kjerulfbreen tar hun oss med på en økt med mindfullness.
– Hør på den arktiske stillheten, ber hun.
Vi legger oss ned i snøen og lytter. Det er fritt for menneskeskapte lyder, men en eufoni av polare inntrykk. Vinden suser, isen knirker. Dette er terapi for korte lunter.
Spekk
Det er ikke bare isbjørnen som lurer i landskapet. Havet skjuler også mektige dyr, men enkelte av dem kommer opp på land for å slappe av. På 1950-tallet var hvalrossbestanden på Svalbard så godt som utryddet. Fett og støttenner var ettertraktet vare, og som relativt hjelpeløse skapninger på land var de relativt enkle å jakte på. I dag holder nesten 3000 av «havets elefanter» til i denne delen av Arktis, og tallet øker stadig. Vi ankrer opp noen hundre meter fra Forlandet, det vestligste punktet på Svalbard og kjører lettbåten opp på stranda. Et steinkast unna ligger giganter på flere tonn stablet oppå av hverandre. Flere hvalrosser kommer opp fra sjøen.
– De er sosiale dyr og liker kroppskontakt. Men vi vet lite om hvalrossens rolle i økosystemet. Kanskje får vi mer forskning nå som det blir flere av dem, håper Mette.
På trygg avstand har vi orkesterplass til hverdagsdramaet. De digre pattedyrene sleper seg dovent mot haugen av artsfrender, fekter litt med de fryktinngytende huggtennene – og sovner til slutt på toppen av et fjell av spekk.
Vi trekker oss sakte tilbake. Det er en passende avslutning for vår eventyrlige seilas. Tett på elementene, men med respekt for både natur og dyreliv.
Vinn gratis reise til Cinque Terre! 
Ny utgave: Alternativ sommer i Europa 
Charterselskapenes sommernyheter 
Reisetrend på budsjett 
Årets første utgave i salg! 
10 på topp i Portugal 
Forelsket i Vilnius 
Vi har kåret Europas vakreste og mest undervurderte storbyer 
6 spesielle overnattinger i Norge 
10 bilfrie byer i Europa