Det knirker i snøen når vi trasker oppover fjellsiden, med isbrodder på føttene og staver i hendene. Vinden uler rundt oss og solen er i ferd med å dukke ned bak det vinterkledde landskapet. For et par timer siden var vi nede i Stavanger sentrum i 10 varmegrader og sol, nå er det 20 sekundmeter vind og kuldegrader. Første etappe av ekspedisjonen er i gang!
Ekspedisjon Kjerag
– Det blir spennende å se om campen står, sier guiden Johannes C. Apon (33) i det han geleider oss inn i dalen hvor vi skal overnatte de to neste dagene.
– Den har stått gjennom én orkan og syv stormer hittil i år, så teltene er grundig testet altså, forsikrer han.
Selv må vi presse stavene fast i bakken for å ikke blåse helt vekk. Og sannelig: Rundt fem timer etter start kan vi skimte tre røde telttopper av typen Hilleberg Atlas som stikker opp av snøen.
Vel fremme er det flere oppgaver som venter. Først må vi stramme teltsnorene, fylle på snø langs teltduken som isolasjon og hente vann i en nærliggende innsjø. Men så blir det enklere: Johannes disker opp med hjemmelaget reinsdyrgryte, potetmos og tyttebær, før vi hopper ned i soveposen, som ligger oppå en feltseng, tre lag liggeunderlag og varmende reinsdyrskinn. For selv om vi er på ekspedisjon, kan man jo unne seg litt luksus.
LES OGSÅ: 10 TING Å GJØRE I NORGE I VINTER
EVENTYRLIG VINTEROVERNATTING
Vær og vind
Dagen etter våkner vi opp til sol og litt mindre vind. Med andre ord; en perfekt dag til å ta ut på neste etappe og bestige toppen av Kjerag. Men først frokost. Den består av havregrøt laget på vikingmelk og en god dæsj med smør, sukker og rosiner.
– Vi kommer til å trenge styrke i dag, så en god frokost er alfa omega, forklarer Johannes, erfaren fjellmann og sertifisert naturguide. For fire år siden startet han selskapet Outdoorlife Norway, rett og slett fordi han ble lei av å sitte inne. Dessuten ville han vise turister at denne delen av landet har mye å tilby også utenfor høysesongen mellom juni og august. For det er ikke en vanlig søndagstur vi har begitt oss ut på, og så langt denne vinteren har bare en av tre kommet helt opp.
LES OGSÅ: SKITT ISFISKE
Klar, ferdig, gå
– Denne turen er ikke for alle, men for de som vil tøye grensene litt og som er ute etter et eventyr. Vinden avgjør. Sikkerhet er alltid viktigst, påpeker han.
Selv betrygger jeg meg med at jeg er nordmann og dermed vant til fjellforhold, men når resten av turfølget, som består av amerikaneren Dakota McKenzie (56) og kineseren Hui Long (42), forteller at de henholdsvis er en erfaren fottursentusiast og ivrig fjellmaratonløper, krymper selvtilliten betraktelig. Skulle det gå veldig ille finnes det heldigvis en nødbu på veien, bygget av sherpaer fra Nepal og drevet av frivillige i området. Så er tiden inne.
LES OGSÅ: FRA FJELL TIL FJORD
HIT BØR DU REISE I 2019
Vakker vinter
Frykten for dårlig kondisjon og kalde vindkast forsvinner raskt. Følget går opp, opp, opp. Etter å ha stavret oss oppover dalsiden et par timers tid når vi så ut på Kjeragsplatået, der et vakkert og vinterhvitt strekke ligger langflatt foran oss. Snøforholdene er så gunstige at vi slipper å bruke truger, men vanskelige nok til at brodder og staver er nødvendig.
Vi inntar en obligatorisk Kvikk Lunsj, før vi rusler bortover platået. Her er det bare å nyte naturens stillhet. Kanskje er det så behagelig fordi mobildekningen er borte og både epost og Instagram er glemt. Eller er det mangelen på andre turister? Vi møter ikke et eneste menneske på hele turen. Om sommeren går det rundt 300 000 mennesker til Preikestolen og 100 000 til Kjeragbolten. Vi er nummer 28 til 31 som gjennomfører turen på vinterføre. Og denne dagen har vi altså hele fjellet for oss selv.
LES OGSÅ: DEILIG DETOX
Suksess
– Wow, dette er helt nydelig, utbryter Dakota da vi fra 1020 meters høyde belønnes med utsikt over Lysefjorden i vinterdrakt.
Og plutselig åpenbarer den velkjente Kjeragbolten seg. Turens endelige mål er rett under oss! Det er alt for mye snø og vind til at det er trygt å gå ut på selve steinen, men innrammet med kritthvit snø og vakre Lysefjorden som bakgrunn er det uansett et vakkert bilde.
Vi graver ut et lite hi for å spise lunsj i le, og med amerikansk fløytespill, skikkelig norsk turmat og noe varmt i koppen blir det en verdig feiring over å ha kommet helt opp.
LES OGSÅ: EUROPAS BESTE SKISTED
10 MORSOMME VINTERAKTIVITETER UTEN SKI PÅ BEINA
Basecamp-liv
Med åtte kilometer og 800 høydemeter tilbakelagt er det en fornøyd gjeng som inntar campen igjen om ettermiddagen. På nytt må snorene strammes, teltduken isoleres og vanndunkene fylles opp. Vi lærer fort at det å være ute om vinteren handler om å skuffe snø og koke vann. I løpet av turen blir vi også godt kjent, og det føles helt naturlig å ta oppvasken på omgang, hente vann i fellesskap og i det hele tatt leve svært tett med det som inntil nylig var helt fremmede mennesker.
I tillegg til å være en utmerket guide, er Johannes også en dyktig kokk. På kveldens meny står hjemmelaget thaigryte med kokos, ris og grønnsaker. Vi gomler i oss den fristende gryta mens mørket legger seg.
– La meg fortelle om den gangen jeg fikk besøk av en bjørn i teltet, sier amerikanske Dakota med et lurt smil.
Og med det var kvelden komplett.
LES OGSÅ: PADLELYKKE I KROATIA
Full fres
På ekspedisjonens siste dag står kun frokost og nedstigning på planen. Ned fra Basecamp tar vi sats og aker på rumpa nesten hele veien ned til bilen.
– Tenk at en vei som tar så lang tid å gå opp, kan gjøres unna så raskt på vei ned, ler Hui. For kineseren som ikke hadde vært i Norge før, er dette bare ett av flere høydepunkt på turen.
– Det var kult å sove ute om vinteren og lage mat i telt. Alt i alt var det en veldig fin opplevelse, med fin natur og hyggelige folk.
Vi andre nikker og er skjønt enige. En annerledes vinteropplevelse. Litt slitsom, men mest moro. Fra ferga tilbake over Lysefjorden ser vi nok en gang opp mot Kjeragbolten. Tenk at vi gikk helt opp dit! Det tok bare et par dager, men ekspedisjonen i Vestlandets dramatiske og vakre fjell ga likevel en fornemmelse av å ha vært på sporet av både Nansen og Amundsen.