Gatas galleri

Alle byer trenger gatekunst fordi det er «lavterskel», og noe alle kan få glede av, sier James Finucane fra Oslo Street Art Tours.

– Dessuten er det en fin måte å fargelegge ellers triste og grå byer, smiler guiden, og viser vei ut fra Tøyen Torg for en tur i Oslos gatekunstverden. 

Vi trenger ikke gå langt. Rett rundt hjørnet åpenbarer det seg et svært veggmaleri kalt «Water of Life», signert den russiske kunstneren Rustam Qbic.

For meg gir det umiddelbart assosiasjoner til norske folkeeventyr, med fosser, grønne skoger og Askeladdfigurer.  

– Morsomt at du sier det, sier James. 

– Andre mener nemlig at det er en hyllest til folkene som bor i området her, blant annet på grunn av hodeplagget som kan minne om en hijab. 

– Det kommer vel an på øyet som ser, smiler han. 

LES OGSÅ: 10 MILJØVENNLIGE TING Å GJØRE I OSLO

Naturlige lerret

«Water of Life» er et av veggmaleriene som ble finansiert av prosjektet Områdeløft Tøyen, en av årsakene til at nabolaget Tøyen er stedet med flest veggmalerier i Oslo. 

– Det, og at det er et gammelt industriområde med høye murhus som egner seg godt for gatekunst, forklarer James. 

I 1899 opplevde hovedstaden et krakk i boligbyggemarkedet, som førte til at flere store gavlvegger ble stående igjen uten balkonger og vinduer når byggingen stoppet opp. De er i dag perfekte lerret for fargerik kunst. 

De fleste av Oslos store veggmalerier finnes som sagt i området rundt Tøyen T-banestasjon og Tøyengata ned til Oslo. Blant de mest kjente navnene finner man kunstnere som Aryz, C215 og Phlegm. Andre steder verdt å sjekke ut er Brenneriveien, Ingens gate og Blå nederst på Grünerløkka, som har flere spennende vegger.

Her finnes også en «frivegg» der det er lov å tagge, og hvor det stadig kommer nye bidrag. I passasjen mellom Torggata og Storgata kan du se «Priest» av Dolk, Norges mest kjente gatekunstner, og nedenfor Akershus festning og Kontraskjæret finner du tre veggmalerier av Atle Østrem og Martin Whatson.

Variert kunst

Tilbake på Tøyen er det aldri langt mellom høydepunktene i gatas galleri. Snart ser vi opp mot Steffen Kverneland og Monica Tellnes’ gigantiske «Munch», som trekker en linje til det gamle Munchmuseet på Tøyen.

Og på lekeplassen rett ved pryder Fadlabis «The Sky’s The Limit» en stor vegg. Denne ble ifølge James skapt for å være en positiv rollemodell for barna som leker her. 

Det er ikke uvanlig at gatekunsten ofte representerer området den befinner seg i. Rett ved Botanisk hage finner vi fargerik kunst av Pastel på en sidevegg i et borettslag. Beboerne tok selv initiativet til kunstprosjektet, og den chilenske kunstneren er kjent for å gjøre nøye research i områdene han maler i. Resultatet er en vegg prydet av blomster og planter som finnes i Botanisk hage, i sterk kontrast til lerretet av grå mur. 

– De fleste kunstnere lager noe som står til byens landskap, bruker fargepaletter som finnes i området rundt eller lager en historie for innbyggerne, forklarer James. 

Det kommer også tydelig frem i neste veggmaleri av britiske Phlegm som viser hele Akerselvas historie. Både vakkert, kult og interessant. 

Apropos Akerselva, neste gang du tar turen langs elven kan du prøve å få øye på de 24 små skulpturene skapt av Isaac Cordal, finurlig plassert rundt omkring, og ofte litt vanskelig å få øye på. 

– Det viser at gatekunst ikke bare handler om store veggmalerier og graffiti. Det kan være alt mulig, også skulpturer, klistremerker, bilder og figurer, sier James. 

– Og det er det som gjør det så spennende. 

HIT KAN DU FLY DIREKTE I SOMMER

Eget språk

Langs Akerselva finnes også Oslos eldste graffiti, som ble laget av Mack og Bits i 1991. Fargene er tydelig falmet, men man ser godt at det er en så kalt «burner». 

– Sjeldent får graffiti leve så lenge, men ingen rører «kongene» av graffiti, sier James. 

Graffiti, som er bokstavbasert kunst, lages egentlig kun for dem i miljøet, og er på en måte et eget språk i et eget samfunn. Jo mer tid og farger det er brukt på «taggen», jo mer kred får man. Og jo vanskeligere sted, jo mer kred. Graffiti deles inn i forskjellige nivåer, fra en enkel «tag» på bunn til mer kompliserte «burner» på topp. Det samme med folk, en «king» eller «queen» høster mye kred, mens en «toy» er nederst på rangstigen. 

– Det er et eget språk mellom dem i miljøet. Men det kan også være den eneste måten å bli hørt og få sagt sine meninger for enkelte, sier James. 

– Man kan si at gatekunst er som popmusikk, enkelt å like for de fleste, mens graffiti er som opera, du må kunne litt for å sette pris på det, sier James.

Hvem hadde trodd at graffiti var så komplisert?

Kul kunst

Vår omvisning i hovedstadens mangfoldige gatekunst avsluttes nederst på Grünerløkka, i området rundt utestedet Blå. Her kryr det av fargerike vegger og kunst verdt å sjekke ut. 

Dagens safari i Oslos kunstverden har fått oss til å se at gatekunst er så mye mer enn «tagging». 

Det gjelder bare å åpne øyene, og titte litt ekstra nøye neste gang man er ute og går.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN