Rivieraens opprinnelse

At den celebre elite trekker til Frankrikes kyst på solferie er på ingen måte et moderne fenomen. Hyeres er i så måte en katalysator for det vi i dag kjenner som Côte d’Azur.

Sentrum av Hyeres er preget av flotte villaer i milde pastellfarger. Foto: Runar Larsen

Det var nemlig her det startet.

– Robert Louis Stevenson uttalte en gang at han aldri hadde vært så lykkelig som da han bodde i Hyeres. Stedet har hatt en magisk tiltrekningskraft på så ulike kreative personligheter som Leo Tolstoy og Pablo Picasso, forteller Julie Cuisinier ved det lokale turistkontoret.

300 soldager

Den skotske forfatteren – blant annet kjent for historien om Doktor Jekyll og Mister Hyde – var klimaflyktning på 1880-tallet.

Snart skulle andre forfattere og kunstnere, konger og dronninger alle legge sin elsk på byen.

Begrepet Côte d’Azur ble født her i Hyeres, og dette er Frankrikes aller første turistdestinasjon.

Det var fasjonabelt å feriere i Hyeres allerede fra slutten av 1800-tallet, lenge før Nice og Cannes var aktuelle reisemål.

Les også: Bergtatt av Ardeche

300 soldager i året, frisk luft, milde vintrer og vakker arkitektur var som medisin for sjelen. Her promenerte fine fruer og stolte menn mellom grønne palmetrær langs ærverdige avenyer og herskaplige hus. Ikke at byen oppsto over natten; arkeologiske utgravinger viser at det har vært handelsaktivitet i området allerede fra 300 f.Kr, og festningen Château de Seigneurs de Fos ble bygget på 1000-tallet.

I stil med den trendy utviklingen, ble det bygget palass og herskapshus for å innkvartere prominente gjester – som den britiske dronningen og et lass med kunstkjendiser. Det er bare et par kilometer fra gamlebyen til de nærmeste strendene, men dette skulle snart vise seg å bli noen meter for langt. Snart ble det nemlig trendy å kaste klærne og hoppe ut i vannet. Hyeres var plutselig ute i kulda som reisemål – metaforisk sett.

– Nice ble den store konkurrenten, og med sin umiddelbare nærhet til stranda vant de etter hvert kampen om å bli rivieraens foretrukne feriested, sier Julie Cuisinier.
Selv om kunstnere og artister forble forhekset av den vakre byen som ligger på en høyde over Middelhavet, har den for oss andre vært anonym og ukjent.

Omtrent midt mellom flyplassene i Marseille og Nice har Hyeres blitt verken fugl eller fisk på turisthordenes radar.

Denne artikkelen har stått på trykk i Magasinet Reiselyst, bli abonnent du også!

På øyene utenfor Hyeres ligger flere av rivieraens hemmelige perler. Ile de Porquerolles er selve juvelen, med flotte strender, vingårder og ikke minst turstier for syklister og fotturer. Foto: Runar Larsen

Ny giv

Nå er den gamle storheten i ferd med å seile opp som en ny favoritt, blant annet takket være enklere tilgjenglighet.

I fjor startet Ryanair nemlig sommerlig direkterute til flyplassen i Hyeres/Toulon, som ligger et kvarters kjøretur fra gamlebyen i Hyeres. Det er godt nytt, både for byens innbyggere og frankofile nordmenn. Her får du i pose og sekk.

For i tillegg til å kunne skryte av et erkefransk sentrum hvor du kan gå deg vill i en labyrint av trange gater, fra deilige delikatesseforretninger til søte sjokoladebutikker, er det øyene noen kilometer utenfor Gienshalvøya som er de virkelige trekkplastrene.

Har du base i sentrum av Hyeres, er det bare en kort kjøretur ut til Port de la Tour Fondue, hvorfra det går passasjerferger til flere øyer – deriblant Ile de Porquerolles – en uforskammet flott øy bare 20 minutter fra fastlandet. Sør-Frankrike er blant Middelhavets mest populære ferieområder, og onde tunger vil kanskje hevde at det er langt mellom de skjulte perlene. Men det gjelder bare å åpne øyene; øya Porquerolles ligger ikke langt fra kjente favoritter. Likevel er det som en helt annen verden. Et fåtall gjestehus er overnattingsalternativ. Ellers gjør du som de fleste andre; drar på dagstur.

Les også: Marais – i hjertet av Paris 

Øyperler

Porquerolles er tilnærmet bilfri, og foruten et par traktorer og en og annen scooter er det apostlenes hester og sykkel som er foretrukket framkomstmiddel gjennom eukalyptus- og furuskog.

Strendene er mange og lange.

Også her kan det bli folksomt i høysesong (juli og august), men med kun 250 fastboende er øya ellers forlokkende rolig; dette er stedet hvor selv den mest kresne frankrikefarer vil bli overrasket over idyllen. Men for å ha sagt det med en gang: Hit kommer du ikke for å vise fram det nyeste designantrekket eller feste natta lang. Paraplydrinker og fancy butikker glimrer med sitt fravær.

LES FLERE SAKER FRA FRANKRIKE HER

– I fjor dukket Francois Hollande opp, inkognito, sier Stephanie Perzinsky som driver vingården Domaine PERZINSKY – en av tre vingårder på den lille øya.
Stephanie ble først litt paff over at den ypperste statsmakt dukket opp, men påpeker at den nyvalgte presidents ferievalg sier litt om stemningen.

Hyeres var stedet hvor begrepet Côte d’Azur ble født. Foto: Runar Larsen

– Folk kommer hit for ikke å bli sett. Det er altså litt motsatt av andre steder langs rivieraen. Her er det ingen høye hæler og minimalt med jåleri. Rett og slett en perle, smiler hun.
Tilbake på fastlandet stopper vi i ved saltdammene i Pesquires. En flokk med flamingoer står som en rosa sky over det grunne vannet. På motsatt side av halvøya er det flere kilometer med sandstrender, restauranter helt nede i vannkanten og god badetemperatur både tidlig og seint i sesongen.
Reiser du til Hyeres, reiser du tilbake til rivieraens opprinnelse.

Tilbake til hovedsiden