Verden som vi har lært å kjenne den står stille på grunn av reiserestriksjoner og smittevern.
LES OGSÅ: HER SER DU NORGES MEST EKSOTISKE DYR
Men ved Kolbergtjernmyra i Øvre Eiker noen mil vest for Drammen yrer det av tilreisende turister.
Det er både krangling og knuffing denne solrike førsommerdagen. Noen flørter åpenlyst med hverandre; andre synger høylytt mens de fyker rundt i en ellevill dans. Alle har reist hit for å fråtse i lokal mat og drikke, før de flyr sørover igjen etter hvert som varmen avtar.
– Der har du løvsangeren. Den har akkurat returnert fra Afrika. Tranen liker det litt som oss nordmenn. De har vinterleilighet i Spania, mange holder til i Extremadura, andre reiser over Middelhavet til Marokko. Så kommer de opp hit når det blir varmt, sier Tom Schandy (57).
Lokalsafari
Dobbeltbekkasinens lynhurtige stup lager en vibrerende lyd mens fuglen fyker i nesten 90 km/t rett over hodene våre. Den prisbelønte naturfotografen retter kikkerten mot en uttørket gran på motsatt side av tjernet. Plutselig stiger en hegre til værs; den flakser målbevisst over tretoppene og forsvinner i retning et nærliggende jorde. Fuglene kommer og går som de vil, ubekymret av det som er blitt en kaotisk klode. Men siden trekkfuglene er drevet av instinkter, er de sårbare for endring.
– Klimaendringer kan gå ut over trekkfuglene. De klarer ikke å tilpasse seg raskt nok. Dersom det blir tidlig vår, kan de for eksempel få vanskeligheter med å finne mat, forklarer Tom Schandy.
Globetrotter med kamera
Den erfarne fotografen er selv ikke ukjent med å ta til vingene. Men i likhet med globetrottere flest har han hatt vanskelige arbeidsvilkår den siste tiden. Schandy er redaktør i Natur & Foto, og reiser ofte på reportasjeturer ut av landet for å fotografere sjeldne arter både for fotobladet og andre medier.
Han har også skrevet en rekke bøker om natur og dyreliv, både i Norge og verden for øvrig. Til høsten skal han etter planen gi ut et praktverk om norske nasjonalparker. I tillegg leder den biologiutdannede 57-åringen fotoekspedisjoner over hele verden. Rett før den globale turismen ble satt i pandemipause, rakk han en tur til Chile for å fotografere puma.
– Tidligere skjøt landeierne kattedyrene for å beskytte kveget. Nå har de innsett at det er mer penger å hente på turisme, og hele områder er satt av til det formålet, illustrerer han.
LES OGSÅ: GLAMPING PÅ FJELLET
Fototurisme blir stadig mer populært. Nå handler jakten på «The big five» om å feste minner til kamera, ikke for gi næring til taksidermister. Dette er på mange måter selve inkarnasjonen av bærekraftige naturopplevelser. Se, men ikke røre. Skyt, men bare med kamera. I Afrika har mange safariselskaper egne camper for fotoentusiaster. Samtidig legges det stadig bedre til rette for å komme tett på rovdyr også i Europa.
Denne våren skulle han blant annet guidet en gruppe turister til Catalonia i Spania for å jakte den sjeldne lammegribben – med kamera som våpen. Lammegribben er kjent for å plukke opp bein fra døde dyr, fly høyt opp i lufta og slippe ned for å knuse dem. Turen til viltreservatet Zimanga i Sør-Afrika, hvor planen var å fotografere bøfler og neshorn med vidvinkelperspektiv fra et skjul om natta, måtte også avlyses. Det samme gjaldt den planlagte tigersafarien i India. En fotoreise til Finland for å ligge i skjul i håp om å komme tett på bjørn er foreløpig lagt på is.
Likevel mener fotografen fra Vestfossen at forholdene for naturfotografering er aldeles strålende.
– Norge er jo helt fantastisk. Jeg tilbringer tross alt mesteparten av tiden ute i norsk natur. Fuglelivet er mektig og variert, særlig om våren. Vi har tilgjengelige fuglefjell langs kysten, mens deler av Finnmark fremstår som både spennende og eksotisk, påpeker Schandy.
LES OGSÅ: TELTTUR TIL TROLLTUNGA
Entusiast
Han har jobbet profesjonelt som fotograf siden slutten av 80-tallet, og overlater selv lite til tilfeldighetene når han skal sikre nye motiver. Det viktigste er å ha god tid, og planlegge riktig.
– Det er selvsagt mulig å dra ut på tur og ta bilder av det som måtte dukke opp. Det kan bli fint, det. Men skal du ha gode bilder, er det nødvendig å investere i mer tid, sier fotografen.
Selv kan han sitte flere dager i strekk inne i sitt enkle kamuflasjetelt mens han venter på riktig øyeblikk. Men Tom Schandy vil ikke høre snakk om at han er en tålmodig sjel.
– Nei, vi snakker heller om engasjement eller sterke interesser. Du må ha en viss dedikasjon, humrer fotografen og forteller om en gang han selv begynte å bli litt lei av den lange ventetiden.
– I vinter var jeg i Spania for å fotografere pantergaupe. Det er en ytterst sjelden art, og jeg satt i teltet i 14 timer, fire dager på rad uten resultat. Så dukket den endelig opp foran teltet, men forsvant under et minutt senere. Det var nok til at jeg fikk mine bilder. Da er det alltid verdt det, sier Tom Schandy.