Aurlandsdalen for latsabber 

Marie Aubert (43) er forfatter. Har blant annet gitt ut den kritikerroste romanen «Voksne mennesker» og novellesamlingen «Kan jeg bli med deg hjem». Redaktør for tekstsamlingen «Norsk sommer» (2023). Dette reisetipset sto på trykk i Vagabond Reiselyst nr 6 2023.

– Lenge var jeg ikke særlig ivrig på å ferdes utendørs. Jeg var enig med Are Kalvø, som i «Hyttebok frå helvete» påpekte at friluftsliv var bygget opp rundt de to aller kjedeligste tingene ved det å reise: Pakking og transport. Jeg betrakter meg selv som naturlig makelig anlagt, og synes i utgangspunktet at ferie er til for å slappe av, ikke for å være sliten. 

Det snudde for rundt ti år siden. Jeg gikk først noen korte turer i Nordmarka, og oppdaget hvor behagelig sliten og blid man blir av å se skog, vann og fugl. Så oppdaget jeg at det var enda bedre å gå litt lenger, komme fram svett og mør til ei hytte, spise middag og sovne med fred i sjelen i en DNT-seng. Også vi late kan forelske oss i å gå, så lenge vi slipper å ha det travelt.  
Aurlandsdalen er en norsk klassiker, en skikkelig indrefilet av en tur. Grønt, kjølig elvevann, gamle setrer, fossefall, slingrende stier, steingrotter, fredelige geiter, skjønnhet så man blir småsliten i øynene. Her er det jeg for fem år siden lærte av å gå denne melkesjokoladereklamen, og min guide til andre late og nyfrelste turfolk. Er du en av dem fjellvettreglene kaller erfarne fjellfolk, synes du garantert dette er barnelærdom, men da har du vel allerede stoppet ved overskriften. 

KLIKK HER FÅR DU MANGE GODE TIPS TIL NORGESFERIEN!

Tips til turen

Det er lov å korte ned etter behov. Ordentlige sprekinger går hele Aurlandsdalen, da tar du tog til Finse og beregner tre dager på turen. Men du kan også gjøre som vi gjorde, og prioritere siste og lekreste dal-del: kjøre til turisthytta Østerbø, spise og overnatte der, bruke den påfølgende dagen på turen og ta bussen opp igjen fra Vassbygdi. Ikke vær seks år, eller i ditt livs dårligste form. Noen kjekkaser vil prøve å fortelle deg at nittiåringer og småunger går Aurlandsdalen uten problemer. Det stemmer ikke. Det går fint med helt gjennomsnittlig kondis, men vi passerte en stakkars nederlandsk familie der seksåringen hadde kastet gåstavene sine og lå utslitt og storgråtende midt på stien. Har du lammende høydeskrekk, sånn som jeg har, bør du dessuten droppe den bratte Bjørnestigen, og heller gå den snillere ruta langs elva. Ha god tid. Aurlandsdalen er så spektakulær at du vil ha tid til å gå sakte. Det er dessuten alltid bedre å kunne ha lengre pauser, enn å måtte halse de siste kilometerne for å rekke bussen fra Vassbygdi. 

10 SPEKTAKULÆRE FOTTURER I NORGE

Ta et bad!

Jeg gikk turen på årets varmeste dag, og halvveis på turen kokte det i skoene. Min venninne og jeg var for svette til å bry oss om at turstien gikk rett forbi, og heiv oss halvnakne uti det kalde elvevannet, mens amerikanske gamle damer med solide tursko vinket og tok bilder av oss. Vi vinket tilbake. Topp stemning. Svelg stoltheten og gå med stokk. I tillegg til gode turstøvler, gnagsårplaster og alt det der, er vandrestaver uslåelig. På denne turen går du ganske mye nedover, og det er tyngre for knærne enn å gå opp. Ha med godteri. Når man nærmer seg slutten på turen og begynner å bli som et slitent, sutrete barn, er det like greit å praktisere dårlig barneoppdragelse: Bestikk deg selv med smågodt eller potetgull. Og bare en kilometer til nå, så er det hjem til middag og øl og latskap igjen! 

TIL HOVEDSIDEN