Mjøsa rundt på to hjul

Det er lørdag formiddag, og vårt frodige innland viser seg fra sin beste side. Solmoden havre vaier flyktig i vinden, og gir spill og liv til de tilsynelatende endeløse åkrene på Stange. Sola reflekteres i Mjøsas speilblanke flate, der de duvende åsene på Gjøviksiden av innsjøen tegner et dobbeltbilde i vannet. 

Vi har akkurat kommet ut av turistinformasjonen på Hamar med to fulladede elsykler, og ekstra batteri i bagasjen som det senere skal vise seg å bli behov for. Bare så det er klart: elsykkel er ikke det samme som moped! For her må det tråkkes, selv om sykkelen hjelper til og det går fortere enn normalt. Men rompa får gjennomgå like mye og lårene skal etter hvert også bli ganske stive. Men den tid den sorg – først er det sightseeing på Stange.

Hamars riviera

Etter en titt på ruinene ved Domkirkeodden setter vi nesa sørover land Mjøsas riviera. Hamas sjøside har utviklet seg enormt de siste årene, og vi ruller forbi en rekke trendy kafeer med lyslenker i taket på kreative telt og solstoler i sanda utenfor. Det utskjelte stupetårnet kostet muligens i overkant mye, men gir på en solrik dag også åpenbart mye tilbake – det plaskes og bades høylytt. 

Men vi må nesten få opparbeidet litt svette før det er lov til å kjøle seg ned. 

Ruta rundt Mjøsa har fått navnet Mjøstråkk, og er egentlig 234 kilometer fra Hamar til Minnesund, Gjøvik, Lillehammer og tilbake til Hamar. Mjøstråkk har selv delt ruta opp i sju etapper, av varierende lengde. Men man kan slå et par av dem sammen, og det er lett å hoppe over avstikkeren til Lillehammer – og da kan man gjøre hele turen på en helg. Det er ihvertfall målet vårt. 

FINN MER INSPIRASJON TIL AKTIV FERIE HER!

Vafler og akevitt

Men vi er ikke kommet mer enn noen få kilometer ut av bykjernen før det lukter søtt og godt i luften. Vafler? Det hadde jo vært greit med litt energipåfyll, aldri godt å si når neste sjanse kommer. Vi følger lukten og tråkker inn på Fjetre Gård, en staselig, hvit hovedbygning med et rødt stabbur på tunet. Om sommeren er det kafe og pub. 

– Vi har mye Mjøstråkk-gjester her, som kommer på elsykkel som dere, ler Astrid Marie Sinnerud og skjenker opp en romslig kopp med kaffe. 

– Og så vet vi jo at restitusjon er viktig, både for mosjonister og verdensmestere (den gamle skøytepioner Peter Sinnerud er fra gården, red.). Så de som overnatter får en skikkelig middag og frokost om morgenen, for ofte har de bare en kort rast eller lett lunsj i løpet av dagen, forteller Sinnerud. 

Sønnen Ole Andreas på ni har «sommerjobb», og det er han som får servere vafler og prate med gjestene. 

Atlungstad brenneri rett nede i veien har laget akevitt siden 1855, og er fortsatt i drift deler av året. Men enda så godt norsk potetsprit er så egner nok ikke akevitt seg som påfyll på sykkeltur. Da er kaffe og vafler bedre!

UNIKE OVERNATTINGSSTEDER
– Perfekt for en miniferie!

Mjøsa rundt med mor

Med fornyet energi tråkker vi på grusveier gjennom Stanges kornlager. Mye av Mjøstråkk går på asfalt, men akkurat delen her i Stange er det en del grusvei i landlige omgivelser der hestene beiter i innhegninger og kuer rauter utenfor fjøsene. Vi sykler forbi skilt med selvplukk av bringebær, og gjør et nytt stopp på Fredheim gårdsutsalg, kåret til Norges beste, der vi laster inn litt frukt og grønt som kan nytes videre på turen. 

Fra Hamar til Tangen er det 27 kilometer, men med ørten fotostopp, vaffelpause, omvisning på Atlungstad Brenneri og handlepause, så er klokka langt på ettermiddag før vi når Tangen. Derfra til DNT Morskogen, hvor vi hadde tenkt å campe, er det ytterligere 2 mil, hovedsakelig på asfaltert vei klemt mellom E6 og Mjøsa. 

For den som vil ha mer enn trim og sightseeing, kan det være lurt å lese Mjøsa rundt med mor av Bjørn Hatterud før turen starter – når en biltur rundt Mjøsa kan gi leserne trua på livet, så hva med en sykkeltur? En sykkeltur rundt Mjøsa er ikke akkurat en livsreise, men når man tråkker i timevis er det både tid og rom for refleksjoner og minner.  

Så tankene mine vandrer, fra nåtid til fortid og fremtid. Man rekker mye livskunnskap på 2 mil med asfalt. Når sola legger seg på åskanten over Gjøvik kan vi omsider parkere syklene ved vannkanten nedenfor den gule DNT-hytta ved Morskogen. Så fester vi hengekøyene i trærne og lufter tærne i vinden. 

Fordi vi fortjener det. 

Kulturskatter på land og vann

Mjøsa var i sin tid en av innlandets viktigste transportårer. Denne fargerike historien med båter og sjøfart kan man fortsatt oppleve enten ved å ta en tur med Skibladner – verdens eldste dampskip som fortsatt går i rute – eller besøke Mjøsas sjøfartsmuseum i Minnesund. Som faktisk er Europas eneste innenlands sjøfartsmuseum. 

Vi har ikke tid til Skibladner, som uansett ikke er i rute akkurat når vi sykler, så det blir en svingom ned til det åpne friluftsmuseet og vandring mellom de flere hundre år gamle sjøhusene og gamle båtdelene, hvor selveste Skibladner ble satt sammen i 1856. Her står rester etter gamle dampkjeler og skipsdeler, og inne i et lite hus er det bilder og båtdeler og historiefortelling. Sjøfartsmuseet i Minnesund er en del av Mjøsmuseet, som har flere museer spredd rundt Mjøsa. Et fint og lærerikt stopp som gir innsikt i Mjøsas rolle i vår egen historie. 

Om man sykler med barn, har veldig god tid, eller er som oss – bare er nysgjerrige, er det hyggelig å legge inn et stopp på Smaragdgruvene, hvor man kan sitte i vannkanten og sile stein og jakte på ekte smaragder. 

TOUR DE DOVRE
– En mektig opplevelse!

– Smaragdene her er dannet for 270 millioner år siden. Det er også en rekke andre mineraler og steiner her, som kvarts, topas og beryl, forteller Anne Grete Røise, som eier gården og har drevet Smaragdgruvene i flere tiår. 

– Man kan bli steinrik, pleier jeg å si. Det viktigste er å ta seg tid når man leter.  

I stabburet har Røise laget utstilling hvor man kan se og lære om smaragder og andre steiner. I en kort periode rundt årtusenskiftet, fra 1899 til 1909, var det faktisk gruvedrift her, og det ble funnet en god del smaragder. Men forekomsten var åpenbar ikke stor nok til at det var lønnsomt, så ikke regn med å bli rik på letingen. Men hyggelig er det – og kanskje får vi med et lite, grønt minne fra turen.  

HISTORISK TRÅKK I SVERIGE

En liten omvei

Herfra går Mjøstråkk sin egen rute over åsen og inn i Hurdal og til Toten før den går ned mot Mjøsa igjen nærmere Gjøvik, sannsynligvis for at man skal slippe å sykle på hovedveien. Men vi er late, og elsyklene tunge, så det blir veien – som også betyr at vi kan legge inn en lunsj i vannkanten ved Evjua Strandpark, der Viken II, en nedlagt kloning av Skibladner er gjort om til restaurant. 

Og det er her, etter en stillesittende lunsj i komfortable seter, vi skal merke at elsykkel også er sykkel. For enda så mye hjelp vi har fått, så er lårene sure og ikke minst – rumpene såre! 

Vi hopper på syklene igjen, men for min del blir det vekselvis stående tråkk og sidesitting fra Evjua til Gjøvik, bare avbrutt av et stopp på Peder Balke-senteret på Billerud gård. Det var her kunstneren Peder Balke sommeren 1834 var på høyden av sin kunstneriske karriere og malte de vakre motivene i festsalen på det som nå er en fredet bygning fra 1700-tallet. 

Men her er mer – Balkesenteret er blitt et kunstnerisk sentrum på denne siden av Mjøsa, både med vandrende utstillinger og med flere storslagne skulpturer ute i landskapet på gården, inkludert den lyseblå portalen Allium av Sverre Wyller. Skulpturen er laget av rivningsmaterialer fra gamle industrianlegg, og med sin organiske form skal den minne om det som vokser og gror her på Østre Toten. 

Og på mange måter illustrer den det moderne Mjøsmiljøet – der gammelt blir nytt, og det spirer og gror, med røttene godt plantet i jorda.

TIL HOVEDSIDEN