Hvem har ikke drømt om å gi slipp på hverdagens A4, pakke sekken og dra på loffen med en vag plan om å reise?  Tone Okstad (25) og Johannes Strauss (24) var lei av tilværelsen i Oslo. En høstkveld i fjor fant paret fra henholdsvis Lofoten og Tyskland ut at Sør-Afrika hørtes ut som et passende reisemål.

LES OGSÅ: FRA CAPE TIL KAPP

Dermed solgte de bilen, sluttet i jobb, leide ut bolig – og tok fatt på en haiketur litt utenom det vanlige.
– Denne måten å reise på lar oss møte folk på en måte vi aldri kunne klart med flybilletter og hotellopphold, forklarer Tone.
Foruten to etapper hvor det viste seg at haik eller selv buss ble i overkant vanskelig å få tak i, har de reist langs bakken gjennom 16 land.

Enten det er serbiske trailersjåfører eller familier i Sudan så har haikerne bare møtt hyggelige mennesker. Foto: Johannes Strauss

Rare opplevelser

– Haiking betyr at vi havner i lange, merkelige samtaler med lokale reisende. Flere ganger har det også fikset oss invitasjoner til overnatting. Dessuten blir vi gjerne satt av på små, sjarmerende eller trasige steder midt i ingenmannsland, som vi aldri ville fått opplevd ellers, sier Tone – etter fire måneder på veien.

LES OGSÅ: RALLY I AFRIKA

Rett før jul hadde paret kommet fram til Namibia. Derfra går ferden inn i Sør-Afrika – og hjem til Norge med fly. Med begrenset budsjett og ubegrenset pågangsmot i en reise som er det motsatte av luksuriøst, har de fått skyss med serbiske trailersjåfører, hoppet på rustne tog, blitt med på tvilsomme taxiturer – og sovet på de rareste steder.

Fruktselgere langs toglinjen. Foto: Johannes Strauss

Den langsomme formen for reise og uvanlige måten å oppleve verden på har gitt mye tid til refleksjon.
– Landfast reise er slitsomt og krevende, men vi får en realistisk forståelse av distansen og får se naturen og klimaet forandre seg i takt med vår fatteevne, sier Tone.

LES OGSÅ: HALVE JORDA RUNDT

Ingen dans på roser

Paret har ikke hatt noen faste planer, og reiseruta har blitt endret fra dag til dag – avhengig av både følelser, vær og føre, og ikke minst dagsform. Fra den spede starten på E6 ut av Oslo, gjennom østeuropeiske trailerkøer og inn i Afrikas varme ørkenområder – her har det gått slag i slag.

LES OGSÅ: AFRIKAS NYE SAFARISTJERNE 

Selv om paret har fått med seg kjente turistattraksjoner som basarer i Tyrkia, pyramidene i Egypt, Victoriafallene i Zimbabwe og strender på Zanzibar har ikke reisen vært noen dans på roser. Tar du en titt på bloggen, vil du raskt merke at beskrivelsen om den noe uvanlige ferieturen er alt annet enn idyllisk – særlig når planen om å reise så billig som mulig skal følges til punkt og prikke.

Utsikt fra teltet på Zanzibar. Foto: Johannes Strauss

– Det er fryktelig krevende å være så langt borte så lenge, i land etter land som er så utrolig forskjellige fra hvordan det er hjemme, sier Tone som på ingen måte rosemaler livet på landeveien i det som ofte har vært fattige land uten mye turisme:
– Det blir ingen pauser fra inntrykk, og vi er minst like grinete og negative i møte med nye kulturer som vi er positive, innrømmer hun.

LES OGSÅ: ELEFANTPASSEREN

Det koster – mentalt og fysisk – å reise på denne måten.
– Ofte sulten, alltid skitten og svett, med 25 kilo på ryggen, til de mest skrøpelige, trangeste, stinkende, overnattingssteder, fulle av innsekter, beskriver hun.

Trygt og moro

Likevel vil hun ikke høre snakk om at haiketurer i land som Egypt, Sudan og Etiopia er spesielt farlig.
– Jeg har haiket alene fra jeg var fjorten, i de siste årene også med Johannes. Ingen av oss har fæle opplevelser som sitter igjen. En og annen har sagt noe litt for frampå og flørtende. Vi selvsagt også møtt merkelige karakterer. Folk er folk, og de er både rare og forskjellige.

Men vi har omtrent bare kjempefine minner og opplevelser, hevder den eventyrlystne 25-åringen.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN