– You’ve got to be in it to win it, mener safariguide Charles Ndhlovu og viser frem noen av Zimbabwes beste safariområder. Foto: Runar Larsen

Det er kjærlighet i lufta i Hwange nasjonalpark. Sola har våknet, det samme har løven Bobesi. Han er i det amorøse hjørnet, og ligger en halelengde bak dagens utkårede. Hun er tilsynelatende uinteressert i den røslige beileren med den fagre manken, og vandrer rolig over slettene. Men Bobesi følger tålmodig etter. Plutselig stanser løvinnen opp, vrir hodet bakover og flekker tenner.

– Rrrrrrrrraaaaahh!

Det brunstige brølet er som musikk i ørene hans. Kongen av savannen skrur opp sjarmen, og paringsleken er i gang.

LES OGSÅ: 18 NYE DRØMMELODGER I AFRIKA

Game on

– En grei start på dagen, folkens! En gamedrive kan ikke planlegges så nøye. Dyrene bestemmer, sier Charles Ndhlovu (53) mens løveparet forsvinner bak et tre.

Det kunne vært en scene fra BBC-dokumentaren Planet Earth, men denne dagen er det en safariguide fra Zimbabwe som har regien. Vi har vært ute på savannen siden morgengry, og sola blir stadig sterkere. Det samme blir opplevelsene.

–  You´ve got to be in it to win it, stråler Charles og svinger jeepen vekk fra løvenes kjærlighetsrede, forbi et par enorme termittuer og stanser ved en klynge akasietrær.

Ikke lett å være minstemann når flokken har det travelt med å finne veien til neste vannhull. Foto: Runar Larsen

Herfra har vi orkesterplass til et vannhull, hvor en elefantflokk er i full gang med et litt mindre pikant morgenritual. Det betyr vask, gjørmebad og mye støv. Babyelefanter presser seg mellom beina til de voksne gigantene for å få plass i søla.

Hwange nasjonalpark er på størrelse med Belgia, og har en estimert elefantbestand på 40 000. Her finnes også en solid mengde løver, og ikke minst den svært sjeldne villhunden. Med en miks av savanne og skog, er det en virkelig perle av en park.

De store opplevelsene står i kø på safari i Hwange. Foto: Runar Larsen

Jakten på Cecil

Løvene er ute av syne, men ikke av sinn. For to år siden ble det internasjonal mediestorm da en av Hwanges eldste løver ble drept av en amerikansk jeger. Amerikanske Walter Palmer hadde lisens til å drepe, men ante lite om oppstyret som fulgte da han poserte med liket av løven Cecil.

Løver på spasertur er bare ett av høydepunktene i Hwange. Foto: Runar Larsen

Ikke bare var Cecil en kjent figur i parken. Han var også oppkalt etter imperialisten Cecil John Rhodes, mannen som opprinnelig satte Zimbabwe på verdenskartet: Det vil si: Cecil grunnla kolonien Rhodesia, og den sørlige delen ble siden til Zimbabwe. Så løven var på mange måter et symbol på nasjonalparken.

– Troféjakt er kontroversielt. Men det er ikke så svart-hvitt som dere i vesten tror, sier Charles Ndhlovu diplomatisk.

Wilderness-campene Davison’s og Linkwasha byr på førsteklasses luksus i Hwange nasjonalpark. Foto: Runar Larsen

Storviltjakt har eksistert mye lengre enn safarier. Da Ernest Hemingway reiste rundt i Afrika for å samle historier, var han armert med gevær heller enn kamera. Begrepet «The Big Five» var opprinnelig en betegnelse på de mest ettertraktede byttene; løve, bøffel, elefant, leopard og neshorn. I dag er flere av disse artene truet, og organisert jakt marginalisert – men fortsatt eksisterende.

– Færre jaktområder er tilgjengelige. Nå er det en rikmannssport. Men penger er makt, og det kan overstyre etiske vurderinger.

Zimbabwe er kjent for sine dyktige safariguider. Her får du både innsikt og humør dagen lang. Foto: Runar Larsen

– Personlig synes jeg jakt med kamera er bedre. Da får mange flere nyte synet av dyrene, sier vår veiviser i Zimbabwes villmark.

AFRIKAS 10 BESTE SAFARIER

Luksus

Det er tid for lunsj, og sjåføren cruiser inn mot Davisons´s Camp, en av lodgene som drives av Wilderness Safaris. Selskapet som er svært opptatt av bærekraftig drift og økovennlige konsepter disponerer private områder – såkalt konsesjoner –  inne i nasjonalparken hvor de selv håndhever reglene. Dette er kostbar luksus, men med skyhøy standard.

Teltene er som førsteklasses hotellrom, men med vegger av seildukstoff, barduner av trestokker og interiør inspirert av savannens farger og former. Her er innlagt vann, badekar og toalett – og fellesområder med basseng, bar og bålplass.

– Dette har jeg drømt om i flere år, forteller Denyse Torcotte (75) som har blitt tatt med på sitt livs reise av datteren Sylvia Megret (52).

Mellom de eventyrlige naturopplevelsene, smaker det godt med et forfriskende bad i lodgens basseng. Foto: Runar Larsen

Duoen er fra seg av begeistring over opplevelsene og skryter uhemmet mens de spiser botswansk steik og drikker sørafrikansk vin. Ikke bare over dyrelivet, men guidenes kunnskap – og ikke minst campen.

– Har du sett toalettet. Loo with a view! For et konsept!

Pensjonisten fra New York peker mot et lite treskur hvor det viser seg at man kan gjøre sitt fornødende – med fri åpen utsikt mot et vannhull hvor en gjeng elefanter koser seg omtrent døgnet rundt.

Førsteklasses luksus midt ute på den afrikanske savannen. Foto: Runar Larsen

Britiske Jennifer Kurtzen (68) er også heftig begeistret.

Det er luksus i fokus på safari i Hwange. Foto: Runar Larsen

– Her satt jeg i det avkjølende basseng med en drink i hånda og så på at elefantene badet i gjørma, bare et steinkast unna. Det er i sånne øyeblikk man lurer på om dette er virkelig, stråler hun.

SAFARI A-B-C

En boble

Men i et land med skyhøy arbeidsledighet og enorm fattigdom, kan det føles litt bittersøtt å godte seg i luksus.

Vi må snakke om politikk. For selv om luksuslodgene lokker kravstore turister med fet lommebok, er det generelt langt færre utenlandske besøkende i landet enn det burde vært. Sånn har det vært siden slutten av 90-tallet, da den svært omdiskuterte presidenten Robert Mugabe gjennomførte en landbruksreform som snudde opp ned på økonomien. Fra å være regionens matfat og økonomiske suksesshistorie, endte det med krise, fattigdom og enorm arbeidsløshet –  en situasjon som fortsatt preger landet og neppe endres radikalt til tross for at Mugabe er ferdig som president.
Etter en del forvirring og rykter om statskupp ble Mugabe forsøkt avsatt av sitt eget parti i november 2017, og trakk seg formelt som president 21. november. Han ble da erstattet av Emmerson Mnangagwa (75), tidligere visepresident, partifelle og livslang kompanjong av Mugabe. Mnangagwa  hadde bare uker tidligere fått sparken som visepresident av den gamle presidenten, trolig for at Mugabe ville legge til rette for at kona Grace kunne overta jobben som landets øverste leder.

De lokale guidene er heller ikke spesielt opptatt av å diskutere landets problemer. Som ambassadører for eget land er det ikke i noens interesse at de skal rakke ned på verken styresett eller politiske ledere. I en tid hvor pila for turistnæringen tross alt peker i riktig retning, ser de heller framover.

Wilderness’ lodger byr på alt fra gourmetmat til herlige basseng. Foto: Runar Larsen

– Kan vi gjøre et comeback som reisemål? Selvsagt! Du har jo selv tatt turen hit, og ser hva vi har. Men ikke alle tenker sånn: Alt for mange unngår å reise på grunn av politikken. De vil ikke støtte regimet. Men da lider folket på grasrota også, påpeker safariguiden Charles – som også ser et tydelig lys i tunellen.

En nyrenovert flyplass ved turistmagneten Victoria Falls har lagt til rette for flere internasjonale flyankomster, rett ved indrefileten av landets turisme. Nylig ble et visumsamarbeid med Zambia og Botswana lansert, slik at turister kan reise fritt mellom landene på samme visum. Det er altså mye som tyder på positiv endring.

 

Den fattige landsbyen Ngamo nyter godt av besøk fra safarigjester som kommer for å oppleve det virkelige Afrika, blant annet gjennom salg av pyntegjenstander. Johnson Ngube (62) er høvding i landsbyen. Foto: Runar Larsen

MAGISKE MASAI MARA

Lokalt bidrag

Livet på safari kan være ganske bekymringsløst. Etter et par dager med fantastiske dyremøter og avslappende luksusliv i lodgen er det på sin plass med  en liten realitetsorientering. Et besøk til den lokale landsbyen Ngamo en halvtimes kjøring på veier av sand utenfor nasjonalparkens inngang er faktisk en del av utfluktstilbudet til Wilderness. Det anbefales på det sterkeste.

– Takket være turister har situasjonen for vårt samfunn blitt vesentlig bedre, begynner høvding Johnson Ngube (62).

Det er lite som slår fantastiske opplevelser på den afrikanske savannen. Foto: Runar Larsen

Han inviterer oss inn i en ovalt bygning av leire. Johnson går kledd i sandaler, en slitt treningsbukse og en stripet bomullsskjorte. Her er det ikke noe spill for galleriet med kostymer og ritualer. Deler av inntektene til Wilderness brukes til å hjelpe lokalsamfunnet, og for Johnson og hans landsby betyr det både rent vann og skikkelig skole. De selger dessuten suvenirer de gangene turistene er mange nok.

Men det er fortsatt vanskelige tider. Johnson er forsiktig optimist, men kan ikke se at det som åpenbart har vært et korrupt system skal blir så mye bedre over natta.

Her bor man i svært flotte omgivelser. Foto: Runar Larsen

– Vi har 90 prosent arbeidsløshet. Alt handler om elendig lederskap. For dette landet har enormt potensial! Mineraler, landbruk…. Alt må styres bedre, og det er vår plikt å si ifra. Det gjør vi uten frykt, sier 62-åringen bestemt. Og takker hjerteligst for at vi har tatt turen ut til virkelighetens Zimbabwe.

– Det er der inne du får de store naturopplevelsene, sier han og peker i retning nasjonalparken. Men møtet med landet vårt er ikke komplett før du har møtt menneskene.

FLERE SAFARISAKER

Bakvendtland

Det er i ferd med å skumre da vi kjører inn i nasjonalparken igjen. Sjåføren har fått nyss i at en flokk med løveunger er i nærheten. Plutselig spraker det i radioen. Planen endres.

– Geparder!

Det finnes under 20 geparder i hele Zimbabwe. Løver får være løver. Et kvarter senere blir vi vitne til en scene som hentet fra bakvendtland: To geparder setter seg rolig ned under et tre, til stor irritasjon for en gruppe bavianer. Og plutselig starter en vanvittig kamp, hvor illsinte aper til slutt tvinger Afrikas raskeste dyr på rømmen. Historien gjenfortelles flere ganger rundt bålet senere på kvelden.

Det er ikke hverdagskost å se geparder i Zimbabwe. Denne bavianen synes utvilsomt at de lynraske rovdyrene bør holde seg langt unna. Foto: Runat Larsen

– Du må ha vært der for å skjønne hvor fantastisk og spesielt det var, konkluderer Sylvia Megret.

En setning som er like relevant for Zimbabwe som reisemål. Reis nå og se selv. Eller vent på at massene skal vise vei. Det kan skje fortere enn du tror. 

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN