Kampen for tilværelsen

Se for deg følgende scenario: Takket være turister som betaler raust for å oppleve dyrelivet i nærområdet ditt, er også din familie sikret inntekter. Dermed er det ingen grunn til å la seg friste inn i den ulovlige men lukrative handelen med for eksempel elfenben, eller fange det som kan være utrydningstruede dyrearter i jakten på neste måltid.

Men plutselig forsvinner turistene. Inntektsgrunnlaget ditt er borte. Hva gjør du?

– I verste fall betyr det at dyrelivet vil forsvinne før turistene kommer tilbake, frykter Melissa de Kock, seniorrådgiver for viltforvaltning i Afrika i WWF i Norge.

LES OGSÅ: SLIK SKAPER DU SAFARIFØLELSEN HJEMME

Turisme nytter

Safariturisme generer nærmere 300 milliarder kroner i året og sysselsetter over 3,6 millioner mennesker i Afrika, ifølge tall fra Nature.com. På 90-tallet ble for eksempel lokalsamfunnene rundt omkring i Namibia invitert med i et felleskap hvor deres landområde kunne etableres som viltreservater dedikert dyrevern, finansiert av turisme.

Tall fra  2018 viser at 220 000 namibier spredt over 86 verneområder fikk sin hovedinntekt på denne måten.

– Uten penger er det ikke mulig å drive med sunn viltforvaltning. Da får heller ikke de involverte lokalsamfunnene inntekter, og ulovlig jakt på ville dyr øker, forklarer de Kock.

Turisme som inntektsgrunnlag har vist seg som en skjør industri i lys av den pågående pandemien, særlig i samfunn hvor alternativet er begrenset. Nå kan også  det eksotiske dyrelivet i Afrika stå for fall.

Mer tyvjakt

Det er for tidlig å dra en endelig konklusjon over en situasjon som stadig er i endring. Tidlige indikasjoner gir imidlertid liten grunn til optimisme.

– Vi har ingen offisielle tall, men det rapporteres om flere tilfeller av tyvjakt. Mellom februar og juni rapporterte Uganda Wildlife Authority 367 tilfeller av «poaching». Tallet for den tilsvarende perioden i fjor var 163. I Kenya ble det rapportert 500 tilfeller, en økning på 200. Snarer og feller benyttes også i større grad siden folk er bekymret og gjør hva de kan for å finne mat, men det er vanskelig å si noe om langtidseffekten av akkurat dette, sier Melissa de Kock i WWF.

Krypskyting har lenge vært en av de største utfordringene for dyrelivet i Afrika. Mange av artene er utrydningstruet, men i kampen for tilværelsen og jakten på neste måltid er det ingen som beskyttes av status.

Til tross for at vitenskapen for lengst har bevist at verken neshornbrusk eller elfenben har noen form for medisinsk verdi, er det likevel stor etterspørsel etter de samme varene – særlig fra det asiatiske svartebørsmarkedet.

Som et korthus

For utenforstående kan store deler av Afrika framstå som en Edens hage hvor eksotiske arter lever i en permanent «frisone». Men faktum er at løver, elefanter, neshorn og giraffer er under konstant trussel, ikke bare av krypskyting men også av fra utbygging, trehogst, husdyr på utmarksbeite og jordbruk.

– Lokalsamfunnene som holder til ved eller midt i de vernede områdene har en nøkkelrolle i dyrevern. Det er ikke lett å leve tett på ville dyr. Bønder opplever at avlinger blir spist opp, husdyr angrepet – og i noen tilfeller kan rovdyr være  en trussel selv mot mennesker. Turisme kan være verdiskapende, og bli et insentiv for at de skal verne dyrene heller enn å ta livet av dem, forklarer de Kock.

Satt på spissen: Dersom turister ikke betaler for å komme tett på de eksotiske dyrene, er det heller ingen grunn til å ta vare på dem. Uten organisert dyrevern og strategisk bevaringsarbeid finansiert av pengestrømmen fra utlandet, kan deler av det store artsmangfoldet kun bli å se på naturhistorisk museum.

FINN SAFARIEN SOM PASSER DEG

Avhengig av turisme

De siste årene har organisasjoner som African Parks gjennom kostbare omplasseringsprosjekter og strategisk naturvern sørget for at dyrelivet i gamle viltreservater har blomstret. For få år siden ville det vært utenkelig å reise til et land som Malawi på safari. Også Rwanda har seilt opp som et aktuelt reisemål for safariturister. Nå er mange redde for at alt dette arbeidet har vært forgjeves.

– Ved å inkludere lokalsamfunnet i dyrevern og turisme, har vi fått tusenvis av vanlige mennesker til å bli en del av nødvendig viltforvaltning. Den pågående krisen kan i verste fall rive ned resultatene av mange års hardt arbeid, sier Dr. Neil Midlane, Wilderness Safaris Group Sustainable Manager.

I likhet med flere andre safariaktører i Afrika har Wilderness sterk lokal forankring, for eksempel ved å benytte lokal arbeidskraft og finansiere skoler og helsestasjoner. De har 2700 primært lokale ansatte, men det reelle tallet for hvor mange som avhenger av arbeidsplassene er langt høyere.

– Det betyr at en vesentlig del av de som bor vis a vis et beskyttet naturområde avhenger fullstendig turisme. I mange områder er det få eller ingen økonomiske alternativer; undersøkelsene våre viser at èn lønnsutbetaling brødfør åtte mennesker, poengterer Dr. Midlane – og legger til safariturisme også skaper et spindelvev av uavhengige forretninger som i praksis er prisgitt den samme bransjen.

Penger til naturvern

En solid modell så lenge strømmen av tilreisende opprettholdes, men et vaklende korthus så fort turistene glimrer med sitt fravær. Mens et strand på Seychellene eller en i skiresort i Alpene kan åpne opp igjen når som helst og by på akkurat det samme som før pandemien satte en stopper for reisevirksomheten, er det altså selve kjernen av turistopplevelsen som trues. Men minst like viktig: Kampen for bærekraftig naturvern står også for fall.

– Dersom fordelene med dyrevern forsvinner, mister vi også støtten fra de lokale. Desperasjonen kan forståelig nok føre til at føre til at flere tyr til tyvjakt i jakten på mat og penger, sier Dr. Neil Midlane.

Han håper likevel at økonomisk støtte fra blant annet veldedige organisasjoner kan bidra til at livet på savannen kan gå sin vante gang.

– Vi føler på et stort ansvar over at mennesker og dyr skal nyte godt av turismen også i framtiden, til tross for dagens utfordringer. Derfor håper vi at støtten fra våre gjester og andre donorer kan føre til at lokalsamfunn rammet av manglende inntekt kan komme gjennom krisen uten å måtte ty til tyvjakt som en siste utvei, håper Dr. Midlane.

FLERE SAKER FRA AFRIKA

Ingen turister, ingen safari

– I en ideell verden kunne fraværet av turisme helt klart vært positivt, sier Melissa de Kock – og viser til nyhetsbilder fra Sør-Afrika hvor en gruppe løver hadde funnet seg godt til rette midt på en golfbane ved Krugerparken.

– Selv har jeg akkurat vært i Addo nasjonalpark og sett hvordan elefantene inntar veinettet i fraværet av mennesker. Det er i grunn ganske vakkert, men på sikt vil de negative effektene av at turistene holder seg unna være langt større enn det som er bra.

Alt handler om inntekter. Uten penger er det umulig å drive med dyrevern, lokalsamfunnet får heller ingen fordeler, og parkene vil på sikt oversvømmes av tyvjegere, er konklusjonen fra Melissa de Kock i WWF.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST NÅ!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN