Guddommelige Luxor

Sola har knapt begynt å vise sine stråler i horisonten, og det er ennå en halvtime til den reiser seg på himmelen. Men allerede nå kaster den sin glans over de mektige templene i Karnak, der enorme søyler og rekker med sfinxer skimtes som silhuetter mot den flammende himmelen. Snart skal en ny dag begynne. Så hva er da mer passende enn å besøke tempelområdet der de gamle egypterne trodde at selve livet startet? 

– De gamle egypterne trodde at livet sto opp i øst og gikk ned i vest. Så derfor er vestbredden stedet for død, og østsiden for de levende. Her er det templer hvor de kunne be, 24/7, forklarer vår lokale guide Mahmoud Hassan, som har studert egyptologi og etter hvert skal ta oss over i de dødes rike. 

Men vi begynner med de levende. 

Vestbredden er et fantastisk sted, med ­imponerende graver og utrolige skatter

Der sola renner

Karnak er dedikert solguden Amon, han som ga livet til alt. Det enorme tempelkomplekset er bygget på og utvidet gjennom mange århundrer, og består av en rekke imponerende templer, kapeller, heltestatuer og noen hus som har gitt navn til området, ettersom Karnak betyr «befestet landsby» på arabisk. De eldste delene dateres tilbake til 2055 f.Kr., og er et stående bevis på hvor stor denne sivilisasjonen var. 

LES OGSÅ: PÅ SYKKEL GJENNOM SUDAN

Tempelkomplekset er enormt og dekker totalt over 100 hektar, som er mer enn mange av de antikke byene gjorde. Hele 30 faraoer har bidratt i byggingen, og gjort Karnak til kanskje det største og mest komplekse tempelområdet i hele verden. UNESCO inkluderte Karnak på verdensarvlisten så tidlig som i 1979.

Den sentrale delen av Karnak er dedikert guden Amon-Ra, og det er denne som er åpen for publikum. De ytre delene er dedikert hans gemalinne Mut (mor) og deres sønn Montu (måne). 

Det vil ta dager å se og oppleve hele det enorme komplekset, men noen deler er viktigere og mer imponerende enn andre. Ved inngangen til det som kalles første pylon vokter to sirlige rekker med sfinxer en smal gang klemt mellom to tjukke tempelvegger. Gangen leder ut i en enorm, åpen plass, som fører videre til tempelets desiderte høydepunkt – et 5000 m2 stort område med 132 enorme søyler, de fleste av dem 10 meter høye og noen hele 21 meter. 

Det er ikke rart de gamle egypterne trodde livet startet akkurat her

– Hypogeum er den helligste og viktigste delen av Karnaktempelet. Det er også den mest populære på grunn av sin skjønnhet, og er blitt en instagramfavoritt, konstaterer Mahmoud.

De opptil tre meter tjukke søylene er dekorert med figurer og inskripsjoner som har gitt historikere og egyptologer enorm innsikt i det gamle Egypt. Det er her vi får gleden av å se sola stige opp over tempelet, strekke ut sine varme stråler, og skinne mellom søylene som en stjerne på himmelen. 

Det er ikke rart de gamle egypterne trodde livet startet akkurat her.

SAFARI? HER HAR DU AFRIKAS BESTE!

Klassisk byliv

Sør for Karnaktemplene strekker sfinxenes aveny seg helt ned til Luxortempelet, og det var i dette området folk bodde. I dag har Luxor vokst ut av det gamle Tebens rammer, og strekker seg både nord for Karnak og langt sør for Luxortempelet. Det er blitt en klassisk hektisk arabisk by med trange gater, markeder, lampeselgere, hoteller og restauranter. Heste­kjerrer med turister stresser fra sted til sted, prisen på en tur ropes ut i gata, og folk stimer sammen i lange køer for å ta selfier foran templer og sfinxer. 

Vi frister skjebnen og begir oss inn i folkemylderet, stimer inn i Luxortempelet, til flere storslagne søyler, figurer og plasser. Det er mye imponerende også med Luxortempelet, men den mest påtagelige trekket er de store statuene av Ramses II – en farao du vil se mye til i Luxor – og den enslige monolitten han fikk reist som vokter tempelets inngang. Inntil 1830-tallet hadde monolitten en tvilling, men i vennskapelig ånd ble denne 23 meter høye, 230 tonns egyptiske skatten laget av 3300 år gammel granitt fra Aswan, gitt av Egypt til Frankrike, brukte to år på å transporters til Paris, og rager i dag mot himmelen på Place de Concorde i enden av Champs-Élysées i Paris. 

Men så er det nok, av både templer og folk. Vi trekker oss tilbake til en middag med utsikt på Al Sahaby Lane restaurant på toppen av Nefertiti hotell. Her kan vi godt hevet over menneskemylderet se ned på Sfinxenes aveny og Luxortempelet i solnedgang, og hestekjerrene som haster forbi på gata. 

Restauranten har klassiske, egyptiske retter som feteera, en fritert pannekake med diverse fyll, hjemmelaget kamelburger (vi står over) samt klassiske shish kebabs og shawerma (grilla kjøtt). Det blir en god miks av det meste, til en overraskende billig penge med tanke på plassering og utsikt. 

FÅ OGSÅ MED DEG: BOTSWANAS UKJENTE MINI-OKAVANGO

Siden tusler vi ned mot hotellet, forbi det berømte Vinterpalasset, nå en del av hotellkjeden Sofitel, langs den lange promenaden ved Nilens bredd og helt ned til Steigenberger-hotellet der vi bor.  

I morgen skal vi se Luxor fra luften.

Opp i tynn luft

– I dag vil du oppleve noe helt spesielt, nemlig å ta av og fly bare med luften, sier ballongselskapets guide Ahmed Khalf entusiastisk. 

– Vi skal klatre opp i kurvene, og stå på plass langs veggen. Og så, så vil du fly, midt i dette historiske området. Du vil fly over Dronningenes dal, Kongens dal, Memnon-kolossene, Nilen, Karnak og Sfinxenes aveny. Vi skal oppleve alt dette, og så lande et sted helt trygt, garanterer han. 

Hundrevis av ballonger ligger på en slette på vestsiden av Nilen, ikke langt unna Kongenes dal. Ivrige arbeidere styrer gass inn i ballongene, som sakte vokser seg store som en lysende sol. Nederst er det festet en kurv, med plass til akkurat 24 turister – fire i hver bås, seks båser. Og ikke en knappenål mer. 

Straks ballongen er full får vi beskjed om å forte oss inn i kurven, og så bærer det til værs før vi får sagt Tut-ankh-amon. Vi sneier nesten noen hustak på veien, farer over en klynge med palmetrær, men så er det bare luft. Farvel, jord – hallo himmel!    

Å se Luxor, eller ethvert sted for den saks skyld, fra en stillegående luftballong er noe av det vakreste og mest romantiske man kan gjøre. Det eneste vi hører her oppe i himmelen, er kaptein Adel Abdelrahem som fyller ballongen med litt ekstra gass. 

– Vil dere opp i høyden? roper han og venter ikke på svar før han slipper litt ekstra gass i ballongen. Poff, og de enorme Memnon-kolossene på bakken ser ut som små pygmeer. 

I øst kan vi se Nilen skinne i soloppgang, og de storslagne templene Luxor og Karnak på østsiden. Under oss ligger inngangen til Dronningenes dal. Alle i kurven knipser som gale. Bilder av seg selv, av hverandre, av soloppgang og utsyn. Etter en time er det over. Ballongen tømmes for gass, hjelpemannskapet kommer løpende, litt rop og skrik og bang, vi lander i bakken med et brak. 

Turens høydepunkt, på alle mulige måter. 

De dødes rike

Herfra skal vi videre og oppleve på nært hold de mange vakre gravene i Kongenes dal, den rojale gravplassen på vestbredden av Nilen hvor mange av Egypts største regenter som styrte landet fra ca. 1539 til 1075 (det 18. til det 20. dynastiet) ligger gravlagt. Kjente konger fra denne tiden er Tut-ankh-amon, Ramses II og Seti I, samt dronning Nefertiti. Det er over 60 utsøkt dekorterte graver i dette lille området, selv om bare en håndfull er åpne for publikum.

– Vestbredden er et fantastisk sted, med imponerende graver og utrolige skatter. Og det er fortsatt mer enn 45 team fra forskjellige land som graver nå, og de oppdager nye ting hele tiden. Det siste som åpnet er en grav fra det midterste kongedømmet, og da altså den eldste tilgjengelig graven for besøkende, forteller Mahmoud Hassan mens han loser oss inn i mylderet av graver.  

Kongenes Dal er vanskelig tilgjengelig, med vakter ved de trange passasjene inn til dalen

For det er ikke lett å bli klok på hvilken grav man bør se – er Ramses I, III eller V finest? Tre graver er inkludert i inngangsbilletten, og så kan man kjøpe ekstra inngang til fire andre, inkludert Tut-ankh-amons grav. 

– Totmose I (farao ca. 1506–1493) var den første farao som ble gravlagt i Kongenes dal, og sannsynligvis valgte han stedet fordi gravplyndrere lenge hadde skjendet gravene i pyramidene i Giza, forteller Mahmoud. 

– Ramses X eller Ramses XI var den siste. Kongenes Dal var vanskelig tilgjengelig, med vakter ved de trange passasjene inn til dalen. Likevel er de fleste av gravene plyndret i senere tid, og det er derfor graven til Tut-ankh-amon er så kjent – ikke fordi han var en stor farao, men fordi graven hans var tilnærmet intakt og full av skatter, påpeker han. 

Men den største av dem alle, var Ramses II, den tredje farao i det 19.dynastiet, og av mange regnet som den største og mektigste av alle faraoer gjennom Egypts historie. Ramses den store regjerte i hele 66 år (fra 1279 til 1213 f.kr), og enkelte hevder han ble 99 år gammel, mest sannsynlig ble han litt over 90 som var en anselig alder på den tiden. Han er også den mest synlige, da han sørget for å bygge enorme statuer av seg selv både i egne byggverk som Ramesseum og Abu Simbel, og i allerede eksisterende bygg som Karnak og Luxor-tempelet. 

Ikke bare var Ramses selvopptatt og oppførte store statuer av seg selv. Men han var også høyt respektert i ettertid og mange av statuene er satt opp i hans minne. 

En bit av Luxor

Og om du selv vil ha med et minne fra Luxor, passer ingenting bedre enn å stikke innom en av alabaster-verkstedene på veien ut av Kongenes dal. Dette er tradisjonsrikt håndverk som har eksistert i tusenvis av år, hvor egne trenede stenhuggere og kunstnere lager nydelige statuer av forskjellige lokale steiner. 

Sånn havnet en liten grønn sfinx på en bokhylle i Oslo, til minne om den guddommelige historien og opplevelsene i historiske Luxor.

FÅ REISEINSPIRASJON RETT I POSTKASSA VED Å ABONNERE PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN