Smaragdgrønne Bali

Balineserne har ofte et smil på lur. Foto: Mari Bareksten

Pulsen roer seg når vi kjører ut av Kutas kaotiske sentrum på den indonesiske øya. Vi er på vei mot det grønne, frodige og rolige Bali. Rismarkene og blomsterengene passerer utenfor bilvinduet, og sjølukten erstattes av en herlig blomsterduft.

Selv ubudne gjester er velkomne til Balis kuturelle hjerte, Ubud. Hvor vi skal erfare at den balinesiske kulturen er like spennende som rismarkene er grønne.

LES OGSÅ OM COOKØYENE – ET EKTE PARADIS

Healende hjerte

Ubud har i mer enn hundre år vært øyas fremste senter for kunst og kultur. I dag er stedet kjent for god økologisk mat og healende spaopplevelser. Man kan trekke seg tilbake og sjekke inn på fine yoagasteder, eller på bærekraftige hoteller. Økobevisste turister har for lengst tatt Ubud til sitt hjerte.

Tradisjonell medisin har dype røtter på Bali. Foto: Mari Bareksten

Og turister har det blitt flere av etter at Elizabeth Gilbert satte området på kartet med sin bestselgende bok «Eat, pray, love», og særlig etter at Julia Roberts spilte henne i filmen med samme navn.

Men selv om antall turister har økt er det fortsatt mulig å finne både ro og magi.

Tradisjonell medisin har dype røtter på Bali, og spesielt her i Ubud. Navnet stammer fra det balinesiske ordet «ubad» som betyr medisinsk helbredelse. Her skal det nemlig finnes en rekke helbredende planter. En som vet å finne disse er Wayan Nuriasih. I «Eat, Pray, Love» beskriver Gilbert hvordan hun erfarer de helbredende effektene til Wayans planter, og de to blir gode venninner.

LES OGSÅ OM TAROUDANT: LILLE MARRAKECH

Grønn medisin

Tradisjonell medisin har dype røtter på Bali. Siden boken «Eat, Pray, Love» kom ut i 2006 har den erfarne healeren Wayan fått flere kunder. Foto: Mari Bareksten

Siden boken kom ut i 2006 har den erfarne healeren fått flere kunder, men ellers er livet hennes som før. Hun er fjerde generasjon healer, og datteren Tutti (19) blir den femte.

Langs den grønne veggen står et avlangt medisinskap i glass. Krukker med tørkede planter og jordfarget pulver står side om side med skulpturer av hinduistiske gudinner. På trebordet ligger det en bunke med takkekort fra tidligere kunder. Tutti smører brystet mitt inn med en olje, mens Wayan gjør seg klar til å analysere hånden min. Hun kan fortelle overraskende mye om livet mitt. Hun ramser opp alle mine tidligere kjærester med forbausende presisjon, før hun ser fremover og kommer med en hyggelig nyhet:

– Du vil gifte deg når du er 37 år, slår hun fast.

Mens hun fortsetter å snakke om min fremtidige mann kommer Nona fra Georgia haltende inn.

– Wayan, I need heeling, hulker hun og viser frem sitt skadede ben.

Etter at Nona har fått sin behandling, er det min tur. Wayan slår fast at nakkeproblemene mine skyldes en sjalu ånd. Nå skal den jages vekk. En stor korall blir lagt på magen min, hellig vann blir kastet over meg og jeg får noen grønne blader som skal tygges før leggetid de nærmeste dagene.

ØYHOPPING PÅ GALAPAGOS – LES MER HER

Vandrendre morgenstund

– Balinesiske hinduer starter alltid morgenen med å vise sin takknemlighet og respekt til vår gud som har gitt oss helse, lykke og suksess, forteller Gusti.

Ketut Liyer har blitt 99 år, og sluttet med å lese turisters hender. Men han kan fortsatt sende bort dårlige ånder og velsigne din fremtid. Foto: Mari Bareksten

Han er født og oppvokst i den lille landsbyen Susut, nord for Ubud by, og skal vise meg rundt. Vi vandrer forbi templer, rismarker og lekende barn. På bakken ligger fargerike ofringer av vakre blomster og ris lagt i foldete kurver av bananblader. De små kreasjonene er rene mesterverkene.

– Hver eneste morgen legges de ut for å takke gudene, forteller Gusti.

Egen hinduisme

Bali er fylt med vakre templer. De er overalt i alle former og størrelser. De står på rismarkene, i byene og i alle balinesiske hjem.

– Vi farger våre liv med positivitet, sier Gusti smilende.

Alt har en religiøs konnotasjon. De aller fleste på Bali er hinduer, men på en litt annen måte enn i religionens opphavsland India.

– Vi har inkorporert våre egne elementer, både fra våre forfedre og fra andre religioner, forteller Gusti, mens vi passerer enda et tempel.

Himmelen begynner å mørkne.

– Vi må komme oss tilbake til hotellet før det begynner å regne, sier han.

Det er monsuntid i Indonesia. Vi tar snarveien igjennom jungelen. Mellom stødige banantrær og vaiende palmeblader.

Hengende hage

Tordenværet buldrer og lynet lyser opp den grønne jungelen. Hotellet «Hanging Gardens» er bygd som en risterrasse i flere nivåer.

Siden boken «Eat, Pray, Love» kom ut i 2006 har stadig flere besøkt Ubud, hvor Hanging Gardens er et av de mer spektakulære overnattingsstedene. Foto: Mari Bareksten

Svømmebassenget, som har blitt kåret til verdens beste av både Tripadvisor og Condé Nast, like så. Regnet gjør at det ellers blikkstille vannet våkner til liv. Mens vi titter ned på bassenget fra hotellets restaurant, kommer barsjefen, Wayan, bort og forteller om de sunne drinkene han lager med ingredienser fra hotellets egen kjøkkenhage.

Et smakfullt balinesisk måltid er ingen sjelden vare i Ubud. Foto: Mari Bareksten

Rett før hovedretten blir servert, sniker vi oss inn på kjøkkenet og møter enda en Wayan; kjøkkensjefen.

– Hvorfor heter alle det samme?

– På Bali kaller man opp barna sine etter hvilket nummer i rekken det er født. Alle som heter Wayan er nummer én i rekken og tilhører den laveste kasten; shudra. Både kvinner og menn kan hete Wayan, andre navn er kjønnsbestemt, forklarer Wayan og Wayan.

Etter et smakfullt balinesisk måltid bestående av både chilimarinerte kongereker og grillet tunfisk frister den vakre himmelsengen – for å drømme om den fremtidige ektemann.

Og nakkeproblemene? De er borte vekk.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN