Det mektige mayariket

Denne artikkelen er en del av tema fra Mexico i januar/februarutgaven av Vagabond Reiselyst – se her hva mer du kan lese om i årets første utgave.

Bussturen fra hotellet på Mayarivieraen til tempelområdet Coba tar bare en halvtime. Men vår guide Silvino Chimy Palafox har tenkt å bruke den godt. Fra plassen i forsetet drar han opp bøker med bilder av mayastatuer, av damer med hoder formet som maiskolber og kalendere som viser avansert astronomisk kunnskap. 

Et hode av mais

– Hva hadde mayaene? De hadde kakaobønner som de brukte som penger og handlet med. Og så hadde de mais. For hva betyr maya? Ja, nemlig – mais, sier han strålende fornøyd med egen punchline. 

Mais er fortsatt en viktig ingrediens i meksikansk kultur, og ikke minst mat – hva ville vel taco, burrito eller fajita vært uten den tradisjonelle maislompa?

– Og så var det viktig å se annerledes ut. De gjorde mye for å smykke seg ut, for eksempel med tenner og hodeplagg. En kvinnelig leder fikk til og med modifisert hodet som en mais, forteller han og viser tegning av en dame som minner mistenkelig om Beldar og Prymatt fra planeten Remula i filmen Coneheads. 

– Ma’lob chi’inil K’iin – det er god morgen på maya. Vi har 60 språk i Mexico, hvor spansk er det største. Men mange snakker fortsatt sitt opprinnelige urspråk. Ma’lob chi’inil K’iin, Bix yanikech. God morgen, hvordan går det?

Dios bo’otik – eller tusen takk!

Jo takk, bare bra. Bussturen går som en lek og før vi få sagt Dios bo’otik (tusen takk) er vi fremme ved inngangsporten til Coba. Her får vi utdelt hver vår sykkeltaxi, og ender med sykkel nr 25 der gamlingen Hostino tråkker på.

– Jeg har hatt denne jobben i over 20 år, forteller han mellom utpust og innpust.
Det forklarer jo en del. I sin storhetstid hadde Coba mer enn 50.000 innbyggere fordelt på 6500 bygninger over et område på 80 kvadratkilometer. Så selv om bare 2 prosent er gravd ut, er sykkel­taxi likevel et smart trekk. 

ROADTRIP I MELLOM-AMERIKA
– Les mer her!

Etter ti minutter har vi nådd inn til begynnelsen, ved den storslagne pyramiden Nohoch Mul, den høyeste på hele Yucatan. Tidligere var det lov til å gå opp på toppen av den 42 meter høye pyramiden, men dette ble endret under pandemien. 

– Og tenk dere, dette området er over 1700 år gammelt. Og se hvordan det var da, sier Hostino entusiastisk og viser frem et bilde av en stor, rødmalt pyramide og en annen i grønne nyanser. 

Den selvsamme vi ser foran oss nå, bare uten malingen.

Nohoch Mul er hovedstrukturen på Cobá. Herfra går et edderkoppnett av steinlagte gangveier, sacbeob, ut til andre viktige steder på Yucatan, som Chichén Itzá, Yaxuná og Tulum. Langs veien er det reist stelaer, høye minnesmerker av stein som viser historien til den mesoamerikanske sivilisasjonen så langt tilbake som 600 e.kr. Coba er ikke like kjent som Tulum og Chichén Itzá, men minst like fin på sin egen måte der den ligger bortgjemt godt inne i jungelen. Dessuten er det befriende fritt for andre turister.

SLARAFFENLIV PÅ DAMENES ØY

En mystisk kultur

Senere skal vi besøke både Chichén Itzá og Ek Balam, og ha med oss Silvinos historietime. Mayaene var en av de mest avanserte urbefolkningene i det gamle Amerika. De startet som jegere og samlere lenger sør i Mellom-Amerika, og migrerte til Yucatan rundt år 2500 f.Kr. hvor de etter hvert etablerte en rekke store seremonielle sentre som Coba og Kohunlich mellom år 500 f. Kr og 250 e.kr. Dette ble sett på som inngangsporten til mayariket. 

Mayaene var en av de mest avanserte urbefolkningene i det gamle Amerika.

Siden, mellom år 300 og 900, bygget de flere store byer som Chichén Itzá, Ek Balam og Tulum. Dette var det siste området mayaene etablerte seg i, og derfor er det også her man finner de mest storslagne pyramidene og minnesmerkene. 

Et av de aller mest imponerende er Kukulcán-pyramiden i Chichén Itzá; den er bygget slik at ved vår og høstjevndøgn (21. mars og 21. september), skaper solens bevegelse illusjonen av en lysslange som glir nedover pyramidens hovedtrapp. For mayaene symboliserte dette tilbakekomsten av slangeguden Kukulcán.

Det meste ble bygget av slaver og fanger. Og når de var ferdige med jobben, så var det «hasta la vista», som vår guide Silvino sa det. Rundt det 15. århundre var det plutselig hasta la vista for mayakulturen også. 

Akkurat hvordan det skjedde er det ingen som helt vet. 

Krig og tørke

Nedgangen for mayakulturen hadde begynt allerede rundt det 9. århundret lenger sør i Amerika, sannsynligvis på grunn av en miks av krigføring, overpopulasjon og tørke. Men dette nådde ikke Chichén Itzá og de andre store byene på Yucatan før et par hundre år senere. Og da de spanske erobrerne kom på 1500-tallet ble mye av maya-kulturen undertrykket og historiske nedtegninger ødelagt. 

Men likevel, gjennom avsidesliggende landsbyer, språk og tette familiebånd har mye av mayakulturen fått leve videre. Totalt er det seks millioner maya som bor omtrent i det samme området som sine forfedre, fra Yucatan til Guatemala. Mange steder er kulturen godt bevart, andre steder mindre. 

– Folk i dag har mistet kontakten med seg selv, og moder jord. Vi er alle like, vi har bare forskjellige ord, messer shamanen Wili Canche da vi slår av en prat ved inngangen til Ek Balam. 

– Men i bunn og grunn er det likt, vi må kjenne våre chakraer og energien, fra føttene og opp. Omtrent som et tre slår røtter og suger vann, trenger vi å få kontakt med moder jord, mener han. 

Så kanskje er det ikke hasta la vista riktig ennå for mayakulturen. 

Mer info: Pris på inngangsbillett varierer fra rundt 400 kroner for Chichén Itzá til bare 70 kroner i Coba. themayanruinswebsite.com

FINN MER INSPIRASJON TIL KULTURELLE REISER HER!