Roadtrip i Mellom-Amerika

Det bruser i gatene av mennesker i festhumør. Noen er overdådig pyntet med fjær og fargerike kjoler, andre med tettsittende svarthvite drakter og ansiktsmaling som skal etterligne skjeletter. Det er de dødes dag; årets største festdag i den meksikanske hovedstaden Mexico City. 

– Jeg er så sykt glad for at vi nådde frem i tide til dette her! roper Aude fra Frankrike for å komme gjennom lyden av trompeter, trommer og banjoer.

LES OGSÅ: KUPPLISTEN 2023! Verdens billigste land

Han er en av åtte gjester på vår eventyrlige roadtrip som startet i Canada halvannen måned tidligere, og skal fortsette hele veien ned gjennom Sentral-Amerika og ned til Sør-Amerika.

Hyller de døde

Día de los Muertos er større en julefeiringen i Mexico, og har historie hele tre tusen år tilbake i tid. Aztekerne feiret de døde en hel måned hvert år. Nå går feiringen over to dager med parader, musikk og dans. Vi hadde vært nødt til å pushe på med et par lange kjøre­dager for å komme frem før festivalen startet. Det skulle vise seg som en smart avgjørelse. Alle var glade for å få en pause fra livet på veien, fra teltingen og fra matlaging på bål og gassbrennere, slik som vi hadde gjort på veien ned hit. Men viktigst av alt:

– Dette er den største markeringen av De dødes dag noensinne! forteller en forbipasserende meksikaner oss begeistret. 

LES OGSÅ: EVENTYRLIG ROADTRIP I HOBBITLAND

– Bienvenido a Mexico! roper en annen. 

Fra de lokale får vi høre at den tradisjonelle feiringen hadde blitt kansellert året i forveien på grunn av pandemien, og at alle nå er ekstra glade for å ha både turistene og festlighetene tilbake. 

Ut i naturen

Etter to dager med masse energi og høy stemning, kjenner vi at det skal bli deilig å pakke sakene og dra ut på landet og ut i naturen igjen. Nye opplevelser delt opp av velkomster og avskjeder er selve essensen av en klassisk roadtrip. 

Dette er ingen transportetappe, det er et eventyr på hjul. Jeepene har høy bakkeklarering, firehjulsdrift, kjøleskap, vanntank og campingutstyr, så vi har alt som skal til for å komme fram dit vanlige biler ikke kommer. Da kan vi sove uforstyrret og leve selvforsynt. Vi camper på strender, i jungelen, ved fossefall, på fjell og i ørkenlandskap. Sammen deler vi oppgaver som matlaging, vasking og vakthold av campen de få gangene det er nødvendig. 

Klimaet forandrer seg flere ganger på veien fra Mexico City, gjennom fjellene og ned til kysten, men vi er forberedt på alt. Blir vi slitne eller sultne så kan vi alltid svinge av veien for å lage mat, eller få oss litt søvn på madrasser under stjernehimmelen, i hengekøyer eller telt. Livet kjennes fritt og spennende. Vi vet aldri hva som venter neste dag, eller bak neste sving. Det er dette som gjør reisen til et eventyr, og drevet av lysten til å utforske ukjente steder har vi for lengst blitt et harmonisk reisefølge, like forståelsesfulle og hjelpsomme når ting av og til ikke går helt som de skal.

LES OGSÅ: ROADTRIP I USA

Ingen charterferie

I Oaxaca sør i landet bryter den ene jeepen sammen. Motoren lager røyk og går bare en tiendedel av vanlig hastighet. At den må fikses er helt klart. Men sånt tar tid. Dermed blir vi nødt til å tenke som et team. Med håndsopprekning finner vi ut hvem som neste dag skal bli igjen til bilen er fikset, hvem som skal kjøre den andre bilen, og hvem som skal ta bussen ned til Acapulco-stredet hvor vi igjen forenes.

– Oaxaca er en kul by, og det er fortsatt steder jeg ikke har fått sett her. Jeg har ikke noe imot å være her en dag ekstra eller to, sier Kenneth fra Norge. 

– Det hadde vært spennende å reise med buss her i Mexico også en gang, sier Xavier fra Storbritannia. 

– Enig, sier franske Aude, og får støtte av Laila fra Nederland.

Med det så har vi en plan. 

– Dette blir nok bare enda en historie å fortelle fra reisen, sier jeg, og de andre virker å være enige. 

Det er i slike situasjoner at man innser at man har en god, velfungerende gruppe som reiser sammen. Når et problem kan vendes til noe positivt, og sure sitroner forvandles til søt limonade. 

Telt og stup

Fremme i Acapulco slår vi opp teltene på en sentrumsnær campingplass ved stranden. Her er det høye gjerder og privat vakthold. Likevel kjennes stedet trygt og vennlig. Acapulco hadde nok sine beste dager tider på 50- og 60-tallet, i en tid hvor amerikanske turister kom for å leve jetsettlivet med nattklubber, strender og golf. Byen har siden den gang falmet temmelig mye, men selv det har sin egen sjarm. Restauranter og skyskrapere står ved kanten av klippene kalt La Quebrada, hvor fryktløse stupere fortsatt holder show for turister hver helg. Her er det vel og merke hovedsakelig meksikanske gjester. Sjarmerende er det også å se at omtrent alle byens taxier er gamle VW folkevogner i lystige farger.

LES OGSÅ: SLIK UNNGÅR DU BILSYKE

Acapulco har tydelig særpreg, og er et ypperlig sted for å tilbringe et par dager i påvente av at vårt havarerte kjøretøy skal fikses.

Strandbyer som Puerto Escondido, Mazunte og Zipolite ligger på rekke og rad langs kysten, så det er en god base for behagelige dager. Dette er steder hvor «mañana-kulturen» lever i beste velgående, og stress er et ukjent begrep. Det betyr reisemål hvor vi kan senke pulsen, samle krefter og D-vitaminer før reisen videre inn i kjøligere områder langs fjellkjeden Cordillera Sierra Madre.

Sjarm i Chiapas

Mexico viste seg langt mer variert og spennende enn det vi hadde sett for oss da vi la ut på bil­turen. Det er derfor med blandete følelser vi snart skal forlate landet og krysset grensen over til Guatemala. Men først stifter vi bekjentskap med noe av en overraskelse. Chiapas er Mexicos kanskje best kulturelt bevarte og avsidesliggende region. Store områder av delstaten har siden midten av 1990-tallet blitt kontrollert av en opprørsgruppe kalt Zapatistene, som etter hva vi forstod ønsker selvstyre og å bevare naturen slik som gudinnen Pachamama (Moder jord), har skapt den. Chiapas er uansett en naturperle, med dype daler, spektakulære fossefall og kanskje de vennligste menneskene vi møtte på hele reisen. I tillegg er det svært langt mellom turistene. Ofte kan vi slå opp teltene ved fossefall og ta naturlige dusjer i dem helt alene om morgenen. 

Det kjennes som om vi reiser inn i uutforsket territorium, hvor vi på fjellturer kan se forlatte mayatempler og rikelig med dyreliv som inkluderte øgler, krokodiller, skilpadder og apekatter. 

Kontraster i landskap

Med store geografiske områder som Canada, USA og Mexico bak oss, virker avstandene gjennom de neste landene plutselig veldig små. I løpet av bare en dag kan vi kjøre fra Stillehavskysten av Guatemala med sine røffe surfebølger og strender med svart, vulkansk sand – til den karibiske siden av landet hvor det turkisfargede vannet ligger stille og sanden på strendene er silkemyk og hvit. 

Veien mellom disse to kystregionene går gjennom en vulkansk fjellkjede, hvor barn gjeter sauer og små mayakvinner sitter langs veien og selger alt fra frukter til hjemmestrikkede luer. Her er det mange som lever under fattigdomsgrensen, noe som kan merkes på landbruket hvor bøndene bruker okser og driver med tungt, manuelt arbeid. Likevel virker folk fornøyde, hvor barn vinker og de voksne smiler når vi passerer i bil.

Hjul og jul

Det bratte fjellandskapet fortsetter inn i El Salvador, og nå merker vi igjen at den ene bilen begynner å slite. På dette tidspunktet har flere i reisefølget mønstret av, så vi innser at det beste vil bli å la bilen stå. Med tau og hengelåser fester vi ekstra bagasje på taket, og får skvist inn en ekstra person i baksetet slik at vi kan fortsette reisen med kun én bil.

LES OGSÅ: NORDSJØVEIEN

Ferden går videre inn i fjellene gjennom Honduras ved landets smaleste punkt, som bare måler rundt hundre kilometer. På den måten kan vi frese gjennom landet på en dag. Sikkerhetssituasjonen i Honduras er ikke den beste, så planen er å reise videre til Nicaragua så fort som mulig. Med jul ikke langt unna, må vi uansett sette opp farten for å komme oss frem til stedet vi har planlagt å feire høytiden: Ometepe, en vulkansk øy på Nicaraguasjøen, og en campingplass under vulkanen Concepción – som vi klatrer til topps på selveste julaften.

Da kvelden nærmer seg, går vi bort til øyas vestligste punkt for å se solnedgangen og tenke på alt vi hadde vært gjennom sammen de siste tre månedene. Dette er en biltur som vil bli husket for alltid, og våre største gaver dette året er å ha hverandre og minnene vi har laget sammen. Vi drikker pina coladas i kokosnøtter og tilbereder julemiddagen på et bål ute på Punta Jesus Maria. 

– Jeg har hatt verre julefeiringer enn denne, konkluderer Tom fra Canada.

Slutten, eller en ny start

I romjula kjører vi videre gjennom Costa Rica og får besøkt naturlige varmekilder i La Fortuna og Arenal, hvor både kropp og sjel kan slappe helt av etter lange uker on the road. Nå mangler bare nyttårsfeiringen i Panama City før både året og turen er over. Gruppen skal ha en siste fest sammen og får sagt farvel før bilen blir satt i en container for å fraktes til Sør-Amerika og nye eventyr langs veien en gang i framtiden.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN