Planen er å krysse Sørøya på tvers i en robust Jeep. Ruten vi har plottet inn på Google Maps er bare 57 mil, men langs den S-formede strekningen er høydepunktene mange.

Reisen går fra den dyrerike Otagohalvøya i øst til fottursparadiset Fiordlands nasjonalpark i vest. Startpunktet er ved Stillehavskysten, målet ved Det tasmanske hav. I midten ligger den smakfulle regionen Central Otago og frister med landets beste Pinot Noir og fjellområder som vil gi enhver offroadentusiast lyst til å tråkke ekstra hardt på pedalen.

Otagohalvøya byr på et rikt dyreliv. Foto: Paul Hughson  

Vi skal se etter pingviner og delfiner, oppdage naturen til fots og med sykkel, og ellers stoppe der det passer oss. Hadde vi kjørt strekningen i et jafs hadde det tatt syv timer. Selv har vi satt av en uke. Er det noe sørøyingene er gode på, så er det å ta livet med ro. 

På tur med en kiwi

Det vet sjåfør og fotograf Paul Hughson (37) alt om. Selv om han har tilbrakt de siste ni årene i Norge har han verken glemt venstrekjøringen eller den avslappende kiwi-livsstilen han har vokst opp med på New Zealand.

Jeepen er pakket med både telt og turmat, og med nyinnkjøpte filthatter på hodet er vi snart klare for å legge ut på tur. Men før vi tråkker på gasspedalen skal vi begynne eventyret på to hjul. Utgangspunktet for turen er nemlig et utmerket sted for sykkelturer.

Otagohalvøya, som strekker seg ut mot Stillehavet fra studentbyen Dunedin, er kjent som «Wildlife Capital of New Zealand» og har blitt besøkt av naturelskere fra hele verden, inkludert Sir David Attenborough. 

– God sykkeltur, sier Glenda Bruce (58) og vinker oss av gårde. 

Lyst til å se dvergpingviner, guløyde pingviner, albatrosser og seler på en dag? Da bør du dra på sykkeltur på Otagohalvøya. Foto: Paul Hughson

Hun jobber for Otago Peninsula Trust, som i tillegg til å verne den dyrerike halvøya også leier ut elektriske sykler til turister. Langs sykkelveien ved vannet ligger sjarmerende båthus side om side med vakre strender og gårdsbutikker som selger økologiske grønnsaker.

Målet for sykkelturen er naturreservatet ved Taiaroa Head, helt på tuppen av halvøya. Der venter verdens eneste albatrosskoloni på fastlandet, og samme sted kommer også verdens minste pingviner inn til land ved skumring. 

Verdens minste pingvin

Den siste bakken opp til albatrosskolonien er bratt, så det er deilig å få litt ekstra drahjelp av de elektriske syklene. 

Søte små pingviner. Foto: Paul Hughson

De digre fuglene har derimot ingen behov for motorisert hjelp når de med vingespenn på over tre meter kan fly opp mot 120 kilometer i timen. Fuglene skal forstyrres minst mulig, og alle pengene turistene betaler for å bli med på en guidet tur går til vern av dyrelivet på halvøya.

I ly av det høye gresset ligger fire albatrosser og hekker, mens en sel leker seg i vannkanten og surfer på bølgene. Mørket faller på og på den lille stranden nedenfor kolonien er det snart leggetid for verdens minste pingviner – dvergpingvinen. Sørkorset viser seg på himmelen og stjernene skinner i kapp med en av verdens søteste skapninger. De små svømmefuglene er mindre enn en chihuahua, og får god hjelp av bølgene når de nærmest skyller inn mot land etter en lang fisketur.

LES OGSÅ: HOBBIT FOR EN DAG

Øyas pingvinpopulasjon var på vei ned, så det ble bygget små hull oppover åssiden slik at de små skulle få sove trygt. Og etter gangarten å dømme vugger de seg selv i seng. Det gjør også tilskuerne søvnig, og første natt innkvarterer vi oss på campingplassen i Portobello, cirka midt på halvøya.

Journalist Mari Bareksten er samboer med den newzealandske fotografen Paul Hughson i Norge. Med masse lokal kunnskap i ryggsekken dro de på roadtrip på Sørøya. Foto: Paul Hughson

Som et av verdens beste campingland, er New Zealand svært godt tilrettelagt for bilferie med mange flotte campingplasser. Kveldsmat blir fish and chips fra den lokale puben, med panseret som bord under et hav av stjerner. Denne starten lover godt. 

Ut på tur

Etter en morgentur innom New Zealands eneste slott – Larnach Castle – skal jeepen endelig vise hva den duger til. Først skal vi innover i landet, med den historiske byen Clyde som mål. Det tar ikke lang tid før surfebølger og sjøluft erstattes med grønne åser og gressende sauer. Et klassisk postkortbilde fra et land hvor det bor langt flere sauer enn mennesker. 

Opplev hobbitens rike på ekte kiwi-vis! Foto: Paul Hughson

Vi svinger innom en lokal bensinstasjon og tar med oss en varm pai, klassisk veimat i disse trakter. Små og store bondegårder passeres, mens Crowded House sine avslappende toner spilles på bilstereoen. Det er dette som er det ekte New Zealand! 

Snart endrer landskapet seg. Vi kjører inn i Central Otago, hvor grønt og frodig gress erstattes av gyllent og tørt prærielandskap, flankert av karrige fjell. 

I New Zealands største nasjonalpark Fiordlands venter vakre fotturer, spektakulære fossefall og fjorder som minner om Norge. Dra på biltur med telt eller lei bobil! Foto: Paul Hughson

Til tross for mange attraksjoner, er denne delen av New Zealand fortsatt relativt uoppdaget. Dermed slipper vi å dele opplevelsene med altfor mange turister. 

LES OGSÅ OM MÄORIENE- SKOGENS KRIGERE

Jeepsafari

Gulljegere var de første til å bosette seg i denne regionen etter at det ble oppdaget gull utenfor Tuapeka i 1861. Men forholdene var ikke lette; kalde vinder fra Antarktis gjorde vintrene iskalde, mens somrene var utholdelig varme. Mange måtte bøte med livet i jakten på edelt metall.  

Clyde var en av landets viktigste byer under dette gullrushet, vel framme får vi også selskap av fotografens bror og jeepens eier Blair Hughson (34). 

– Man har ikke vært på en ekte roadtrip i New Zealand før panseret på bilen er skikkelig gjørmete, poengterer han i det vi forlater de asfalterte veiene til fordel for en våt og gjørmete jordvei. 

I følge Blair Hughson har man ikke vært på en ekte rodtrip før panseret er dekt av gjørme. Foto: Paul Hughson

Fjellene – The Nevis – som strekker seg opp fra Clyde er et av landets beste for å dra på jeepsafari. Det er i hvert fall ingenting å si på utsikten. På gode dager kan man skimte landets høyeste fjell Mount Cook, hele 200 kilometer unna. 

Vi gasser på over gjørme, elver og ruglete stein helt til rødfargen på jeepen ikke lenger er synlig. 

LES OGSÅ: SPIS, ELSK, LEV PÅ BALI

Verdens sørligste vinmarker

Det er mer enn ville veier å oppleve med utgangspunkt i Clyde. Dette er også startpunktet for Otago Central Rail Trail, som følger den nedlagte jernbanelinjen til Middlemarch. Dette er New Zealands svar på Rallarveien, men der «vår» versjon imponerer med svingete veier og norsk natur er vingårder og koselige økologiske kafeer det største trekkplasteret langs denne sykkelturen.

Spesielt langs den åtte kilometer lange strekningen mellom Clyde og Alexandra hvor over 15 vingårder ligger på rad og rekke. Den gjørmete bilen får hvile, vinsmaking venter! Med beliggenhet 46 grader sør er Central Otago verdens sørligste vindistrikt. Området er spesielt kjent for én druetype. 

Skål for New Zealand! Foto: Paul Hughson

– Central Otago er et sant «Pinot Paradise», sier Angela Jacobson (65) og skjenker noen lyserøde dråper til en gjeng sykkelturister som har funnet skyggen under et ferskentre.   

Sammen med mannen Paul driver Angela boutiquevingården Judge Rock, et drømmeprosjekt som startet i 1990 med google-søket «how to make pinot noir». Den koden har paret knekt, og siden har de lagd flere prisvinnende viner. 

 – Helt nydelig å være på sykkelferie med så mange smakfulle stopp, bekrefter Julie Standen (58) og legger noen nyinnkjøpte flasker i sykkelvesken. 

Fjorder og fjell

Etter fine dager i Clyde venter fjorder og fjell et par timer lenger vest i nasjonalparken Fiordland. Selv om New Zealand ligger så langt unna Norge du kan komme, er det overraskende mye som er likt – ikke minst imponerende fjorder omgitt av bratte fjell og buldrende fossefall.

Fiordland nasjonalpark har over 500 mosetyper, som klamrer seg til regnskogen på mystisk og eventyrlig vis – i ekte Ringenes Herre-stil Foto: Paul Hughson

Milford Highway strekker seg 120 kilometer fra Te Anau til Milford Sound ved Det tasmanske hav og regnes som landets vakreste vei. Vakre fjellvann, utsiktspunkter og fotturer er markert på kartet. Vi stopper ved Mirror Lakes med spektakulær utsikt til Earl Mountains. Steinstranden ved Lake Gunn blir et perfekt lunsjsted, før vi parkerer jeepen der fotturen Routeburn starter, en av New Zealands «Great Walks». Der får jeepen selskap av en annen rød sjarmør – en Volkswagen Campervan T1 fra 1966. 

– Vi kaller henne Roberta. Det er ekstra hyggelig å være på roadtrip i en gammel folkevogn. Det er nesten som å reise med en liten hundevalp, alle vil komme bort å hilse, sier britiske Janet Simcock (58) som har satt av tre dager til å utforske den naturskjønne nasjonalparken med mannen Tony (58). 

Janet Simcock (58) har satt av tre dager til å utforske den naturskjønne nasjonalparken Fiordlands med mannen Tony (58). Foto: Paul Hughson

Campervanen har de leid fra selskapet Kiwicombis.

 – Vi er helt bergtatt! New Zealand er et fantastisk land å dra på roadtrip, sier hun.   

Vi kunne ikke vært mer enig.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN