Fortsatt ingen skam å snu

Uflaks, sa den eplekjekke skiløperen Severin Suveren (spilt av Åsleik Engmark) på slutten av 80-tallet. Nå er fjellvettreglene oppdatert – og gir enda mer ansvar til den enkelte.

Fortsatt ingen skam å snu

Bortsett fra den ikoniske fjellvettregelen «Vend i tide – det er ingen skam å snu», har de andre åtte fjellvettreglene i dag blitt oppdatert.

– De nye fjellvettreglene har fokus på opplæring og refleksjon i forhold til egen og andres sikkerhet. Planleggingsfasen er mer vektlagt enn i de gamle fjellvettreglene, sier ekspedisjonsfarer og eventyrer Cecilie Skog.

Skog har, sammen med noen av landets mest erfarne fjellfolk, revidert de gamle fjellvettreglene.

Cecilie Skog har sammen med noen av landets mest erfarne fjellfolk, revidert de gamle fjellvettreglene. Foto: Marius Dalseg Sætre /DNT

– Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør. Derfor er dagens fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel: Fra planlegging av turen i forkant til justering av planene underveis i turen, sier Skog.

Oppdatert

De aller første fjellvettreglene ble innført etter en rekke ulykker som skjedde i påsken 1950. Men bruken av fjellet har endret seg stort siden den gang.

– Flere er ute, og flere både går og kjører brattere, sier Berit Kjøll, styreleder i DNT.

Det som også er nytt med de nye reglene er at de gjelder alle årstider.

– Der det før var kun hytte til hytte-turer som gjaldt, er toppturer blitt allemannseie og noe svært mange bruker ferie og fritid på. De nye fjellvettreglene er like relevante uavhengig av aktivitet og sesong, om du ferdes i skiløypene, på topptur eller på kitebrett, eller om du plukker sopp og går turer i høstfjellet, fortsetter Kjøll.

Hver av de ni reglene har flere underpunkter. Her inkluderes både mobil og nettsider som yr.no og storm.no. Under punkt nummer tre, som er «Ta hensyn til vær- og skredvarsel» står det blant annet: «Bruk alltid vær- og skredvarslene, og sett deg inn i hva det innebærer for deg i det område du skal ferdes i.» og «Turvarslene finnes her: yr.no, storm.no, varsom.no».

Les alle rådene og undertekstene her

Be om hjelp

–Det viktigste vi gjør er å flytte fjellvettet fra ryggsekken til hodet. Med god planlegging og innhenting av kunnskap i forkant, får vi tryggere turer og færre ulykker. Dette handler om å unngå skade og i ytterste konsekvens om å redde liv, sier generalsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors.

Les også: Tatt av vinden

Hun trekker frem viktigheten av å be om hjelp hvis uhellet først er ute.

–Det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite. Uhell kan skje alle, også om man er forberedt og har tatt forhåndsregler.

Røde Kors Hjelpekorps melder om en tredobling i antall aksjoner de siste ti årene, fra 350 aksjoner i 2005 til nærmere 1000 aksjoner i 2015.

Innspill fra folket

I påsken i fjor ba nettstedet UT.no om innspill fra folket på hvilke fjellvettregler de mente skulle fornyes eller tas helt bort. Det kom inn over 900 forslag til endringer.

– Engasjementet er veldig verdifullt, og en bekreftelse på at en revidering var viktig, sier Cecilie Skog.

Les også: Luksus uten sekk

Ekspertgruppa, som i tillegg til Skog, har bestått av Bjørn Arild Fjeldsbø, Anne-Mari Planke, Mads Hjelle, Jørgen Moland, Julia Fieler og Markus Landrø, har gått grundig gjennom alle innspillene og brukt dem aktivt.

Ekspertgruppa har bestått av Cecilie Skog, Bjørn Arild Fjeldsbø, Anne-Mari Planke (ikke på bildet), Mads Hjelle, Jørgen Moland, Julia Fieler og Markus Landrø. Foto: Marius Dalseg Sætre/DNT

Ekspertgruppa mener de nye fjellvettreglene ikke revolusjonerer bruken av fjellet, og de skal heller ikke begrense folks ferdsel i naturen.

– Målet er at du som skal på tur finner riktig turmål, på riktig dag, med riktig gruppe og tar med riktig utstyr, sier Skog.

Les også: (Nesten) til toppen av Norge