Tatt av vinden

Ni vintre på Haukeliseter og et stort engasjement for denne sporten gjør Oskar Åslund til en svært dyktig instruktør. Foto: Mari Bareksten

Langfjella – den knudrete fjellplata som reiser sine første knauser rundt Setesdalheiene i sør, og som siden vokser i velde og villskap til den løper over i Dovrefjell i nord, har i alle tider lagt milevis med villmark mellom folk i dette landet. Midt i denne villskapen ligger Haukelifjell. Likevel bestemte veiingeniørene å strekke sitt grå bånd over viddene for over hundre år siden. Veien la grunnlaget for det Haukelifjell vi i dag forbinder med navnet: Storslåtte vidder, klassiske turløyper og ypperlige overnattingsmuligheter – og ikke så sjeldent: et møte med værgudene.

LES OGSÅ: MED HEST OG SLEDE OVER RØROSVIDDA

Kiter i kuling

Med snø opp til knærne vandrer vi ut på Ståvatn etter å ha fått en innføring i teoretisk kiting kvelden før. Hver eneste helg mellom nyttår og påske arrangeres det nybegynnerkurs i den fartsfylte sporten. Men praksis er ofte et stykke fra teori.

– Det gjelder å kite mens vi fortsatt kan, sier kiteinstruktør og deleier av kitesurfing.no, Oskar Åslund.

Ni vintre på Haukeliseter har gjort at han kjenner værforholdene godt. Om noen timer skal det blåse opp til storm, noen melder til og med orkan. Vi går sammen to og to. Kursdeltaker Kristoffer Sæby fra Stavanger pumper opp «årene», mens jeg forsøker å lukke ventilene så fort han er ferdig. Gårsdagens teori kommer godt med. «Chicken loopen» skal festes i «baren». Det ble snakket om en nøytral sone og en kraftsone. De skal jeg snart erfare.

Fanget av en stormvind

– Det er som å danse, sier Oskar.

Man må ikke være for spent, men heller ikke for slapp.

Når det er snø og er kaldt er det godt det ikke er langt fra fjellvannet man kiter på inn til en varm fjellstue. Foto: Haukeliseter fjellstue

– Tenk at du skal føre kiten, akkurat som man fører en dame over dansegulvet, sier han og smiler.  

Kiting har blitt en svært populær vintersport i Norge, og etter et helgekurs skal man ha kunnskap nok til å klare å kite på egenhånd. Foto: Mari Bareksten

Som eneste jente på kurset er det en fordel at jeg på ungdomsskolen spilte Patrick Swayze i Dirty Dancing.

– Å vite når man skal slippe er et av de første stegene mot å bli en dyktig kiter, sier Oskar, mens jeg gjør meg klar til å styre kiten for første gang.

– SLIIIIIPP!!

Jeg rekker akkurat ikke å slippe før kiten røsker tak i meg og jeg lander med nesa godt plantet ned i puddersnøen. Jeg slapp altså ikke «Baby» raskt nok denne gang.

TRYSIL: AKTIV UTEN SKI

Oskars liste

For ti år siden satt instruktør Oskar opp en liste i jakt for å finne drømmesporten. Han hadde vært innom både klatring og slalåm, men det var noe som manglet. Han ville finne en sport han ikke var avhengig av andre for å gjøre. Oskar rangerte ulike sporter og ga poeng utifra fart, kraft, action, væravhengighet og adrenalin.

I tillegg ville han ha mulighet for å praktisere sporten på egenhånd, uten å måtte kjøpe en billett. Kiting havnet øverst på listen. Denne sporten fylte alle kriteriene. I tillegg kunne han praktisere sporten både på land og på vann. Både om vinteren og på sommeren.

Rett utenfor Haukeliseter ligger Stråvatn, et eldorado for kitesurfere enten man er nybegynner eller profesjonell. Foto: Haukeliseter

– Jeg var student, og hadde nesten ingen penger, men likevel klarte jeg å kjøpe en kite til 10 000 kroner, sier han og ler.

– Før jeg overhodet hadde forsøkt.

De mer erfarne kiterne kan gjøre de mest imponerende triks. Foto: Mari Bareksten

Så sikker var han på at dette var noe han kom til å elske.

GUIDE: EUROPAS BESTE SKISTEDER

En sport for alle

Det er han ikke alene om. Helt siden første kitekurs ble arrangert i Norge rundt årtusenskiftet har flere og flere nordmenn tatt sporten til sitt hjerte. Og selv om mange tenker på kiting som en ekstremsport, er det tryggere enn man skulle tro.

– Det er ikke så farlig som mange kanskje tenker, forsikrer Åslund som mener at alle kan utøve sporten på sin måte.

– Ja, det har nesten blitt en folkesport i Norge å kite på fjellet, sier den engasjerte instruktøren.

Det kreves heller ingen forkunnskaper for å delta på kitekurs og folk i alle aldre kan melde seg på.

– Den yngste jeg har hatt på kurs var 12 år og den eldste 74 år.

Snøbading i storm

Ung som gammel, stormen denne lørdagen er ikke til å unngå. Det blir ikke mer kiting på oss i dag. Men badstua er åpen. Ut fra badstuens panoramavinduer ser vi stormen blåse opp. Det snør horisontalt. Det tar ikke lang tid før de varme kroppene våre skriker etter å bli avkjølt.

– Herregud, skriker kursdeltager Ole Petter Kjendbakke mens vi kaster oss ut i snøen.

Vi sitter ikke lenge i fjellbadstuen før kroppene skriker etter å bli avkjølt og vi kaster oss ut i snøen. Foto: Håkon Aarthun

Han befinner seg en meter unna meg, og jeg hører han så vidt. Det er det verste uværet Haukeliseter har opplevd siden 1993.

Haukeliseter fjellstue må ofte forholde seg til vær og vind. Foto: Mari Bareksten

Fjellgourmet

Vel tilbake i den varme hovedbygningen er det tid for kulinariske opplevelser. Jeg sniker meg inn på kjøkkenet og finner soussjef Martin Lundås. Kokkens yndlingsgrønnsak er beter og en av hovedingrediensene i kveldens første rett: Ishavsrøye servert med rødbetpuré, appelsinvinaigrette og hjemmelaget flatbrød. Tilbake på bordet diskuteres morgendagens værmeldinger.

– Jeg er evig optimist, men jeg tror ikke det blir noe kiting i morgen, sier kursdeltager Jan Oskar Larsen.

HUNDEKJØRING PÅ BEITOSTØLEN

Hviledag

Det er søndag og kitekursets siste dag. Stormen løyer en times tid, nok til at vi rekker å løpe ut, klargjøre kiten og få den opp i lufta. Men etter en stund må vi avbryte før vinden blir for sterk. Det blir spill og peiskos istedenfor. Veien er stengt. Vi er værfast på Haukelifjell, som så mange før oss.

Om kvelden er det brettspill og peiskos som gjelder. Foto: Mari Bareksten

Midt på natta blir vi vekket. Brøytebilen er her. Stormen har tatt en liten pustepause. Snøen utenfor når opp til takrenna og flere biler er begravd, men ikke vår. I kolonne kommer vi oss ned fra Haukelifjell, men med et stort ønske om å komme tilbake. For selv om uværet satte en stopper for timevis med kiting, rakk vi akkurat å bli bitt av kitebasillen.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN