Den nye smaken av Skottland

Vakker, vittig og vennlig – og endelig velsmakende. Med sin boom av nye stjernerestauranter kommer Edinburgh nemlig med smaksgaranti.

KÅRING: EUROPAS VAKRESTE OG MEST UNDERVURDERTE STORBYER

Men la oss begynne med det klassiske skrytebildet av Edinburgh: Med sitt ruvende slott, vakre arkitektur og sekkepipespillende karer i kilt er den lille storbyen en av Storbritannias mest billedskjønne urbane sentrum – og største turistfavoritter.

Snakk om visuell godbit. Men et passende landingssted for gastronauter?

Det er ikke lenge siden du klokelig ville holdt deg unna hele Edinburgh dersom mat var det viktigste på ferien. Skotske nasjonalretter er ikke det som gir mest vann i munnen.

Men sekkepipen er i ferd med å få en annen lyd. Nå er det nye tider i landet som har skyld i tvilsomme delikatesser som haggis og frityrstekt sjokolade.

LES OGSÅ OM ALPENES HOVEDSTAD INNSBRUCK

Nye tider

– Det er litt paradoksalt: Til tross for at vi alltid har hatt god tilgang på herlige råvarer av fisk, vilt og grønt har skotsk mat hatt et elendig rykte, sier Tom Kitchin.

Det er stille før stormen på The Kitchin, restauranten hvor Tom Kitchin som 29-åring fikk sin første Michelinstjerne i 2007 – den yngste som har fått utmerkelsen noen gang.

Nå er han 36 år gammel og en av foregangsfigurene i en veritabel matrevolusjon, hvor Edinburgh er i ferd med å bli gastronomisk stjerne.

The Kitchin er blant spisestedene som har forvandlet det slitne havneområdet Leith til et attraktivt sted både for fastboende og besøkende.

Leith er fra før mest kjent som lugubert «red light»-distrikt, og fra filmatiseringen av den lokale forfatterstjernen Irvine Welsh’s «Trainspotting», en historie som ikke akkurat maler utkanten av Skottlands hovedstad rosenrød.

MER FRA STORBRITTANIA FINNER DU HER

Smakfull forandring

Tom Kitchin har vært en av foregangsfigurene i den skotske matrevolusjonen. Foto: Runar Larsen

– Det er spennende tider! Matrevolusjonen er reell. Tradisjonelt har talentfulle kokker satt kursen mot London tidlig i karrieren. Nå kommer flere heldigvis hjem til Skottland igjen. Og de har med seg kjøkkenteknikker i bagasjen, men velger å bruke lokale råvarer, poengterer Kitchin.

Han har selv gått i lære hos Michelinstjerne-kokker som Alain Ducasse og Pierre Koffmann, og etter mange år i Monaco er den franske innflytelsen tydelig.

Med mottoet «from nature to plate» serveres utpretensiøse men delikate retter, fra sjømat til vilt.

– Men det handler ikke bare om Michelin-stjerner. I Skottland kan du få servert et fantastisk måltid, men også det verste du har smakt noen sinne. Vi er nødt til å heve nivået over hele fjøla, akkurat som dere har gjort i Norge. Da handler det om kunnskap. Det er ikke mulig å servere friske jordbær til jul, illustrerer Tom Kitchin.

Som for øvrig byr på mer enn eksklusive måltid: I fjor åpnet han gastropuben Scran & Scallie i bydelen Stockbridge.

Her får du ekte øl fra fat, kortreist whisky – og forfinet ølsnacks i form av østers, carpaccio av griseører og beinmargschips. Uformelt, men stilig.

Trend og tradisjon

Kombinasjonen av klassisk og forfinet gjelder også på motsatt side av byen i historiske Edinburgh – riktignok i mer åndelig form.

Her får du de tradisjonelle severdighetene, fra arkitektoniske høydepunkt til hverdagslige hendelser med historisk sus. På den lille baren i Grassmarket ved foten av slottet synger en rauslig kar om gode, gamle dager, akkompagnert av to unge menn på fele og gitar.

Klientellet er en miks av nysgjerrige turister og lokale helter som frekventerer baren så ofte at de omtrent kan regnes som en del av inventaret. Hver kveld samles gjøglere og historiefortellere på paradegaten Royal Mile, og inviterer skuelystne med på vandringer i sporet av byens mange legender.

Hylende hekser og skrekkelige skurker viser vei gjennom trange smug dekket av brostein – før hele følget som regel ender på bar med godt i glasset og hyppige skål på gallisk: – Sláinte! Dette er Edinburghs gamleby, hvor arkitekturen er som den har vært i hundrevis av år, og hvor historiene fra folkemusikernes låter fortsatt sitter i veggene.

Et steinkast unna har det italienske designhotellet Missoni adresse på døra til berømte Royal Mile, byens mest historiske gate.

– Byen er historisk, samtidig som det føles om at alt det moderne passer godt inn. Sånn sett er det helt naturlig med et italiensk designhotell, sier norske Carina Svensen som er hotellsjef på byens eneste designhotell.

Bergenseren har for lengst lagt sin elsk på sin adopterte hjemby, som stadig viser seg fra nye, flotte sider.

– Du har mye interessant kunst og kultur – for eksempel Nasjonalmuseet som har gjenåpnet etter oppussing. I tillegg er det variert shopping og godt restauranttilbud, samt kort reise fra Norge. For ikke å glemme den ekstremt vennlige lokalbefolkningen, skryter Svensen som mener et par pubbesøk dermed er obligatorisk.

Barer er det mange av, og selv på en «turistifisert» gate som Royal Mile er det en lystig stemning av lokale og besøkende i gamlebyen.

500 meter lenger nord for den berømte gaten er det høy cocktailfaktor i gater hvor du finner designbutikker og eksklusive hotellbarer – dette er omtalt som «nye» Edinburgh.

Nytt og gammelt går med andre ord hånd i hånd i Skottlands hovedstad. Det beste fra «gamledager» er med inn i moderne tider i en fusjon av trend og tradisjon.

Den kombinasjonen kler Storbritannias vakreste by svært godt. Calton Hills og The National Monument, basert på Parthenon i Athen, er symbolet på 1800-tallets storhetstider – og grunnen til at byen ved ujevne mellomrom i historien har blitt lansert som et «Nordens Athen».

Men Edinburgh er best som seg selv.

Stamgjester, turister og musikere skaper god stemning på pubene i Edinburgh hver eneste dag. De mest livlige barene ligger i området Grassmarket, rett ved slottet.

Praktisk langhelg

Og til tross for status som Skottlands hovedstad, så betyr en befolkning på knapt 400 000 inkludert forsteder at dette ikke er noen gigantisk by.

Det største problemet for den som skal på storbyferie, er gjerne metropolenes tidstyver. Hvor skal man begynne? Hva er man nødt til å oppleve? Hva er overvurdert?

Dette er imidlertid irrelevante spørsmål for besøkende til Edinburgh.

Her slipper du hodebry med å finne fram i kompliserte undergrunnssystem, og trenger heller ikke velge unna en hel bydel på grunn av tidsnød. Det meste er nemlig innenfor gangavstand – uansett hvor i byen du måtte være.

Men det går heldigvis både busser og drosjer på kryss og tvers av byen. Bakkene kan bli lange og bratte når du skal hjem fra puben etter fire pils og en whisky sent på kvelden.

KÅRING: EUROPAS VAKRESTE OG MEST UNDERVURDERTE STORBYER

Tilbake til hovedsiden