La oss ta geografien først: Mauritius er en republikk, som i tillegg til hovedøya inkluderer St. Brandonøyene, Rodrigues og Agalegaøyene, og er en del av Afrika – rett øst for Madagaskar. Arabere, nederlendere, franskmenn og ikke minst briter har hersket over øyene i ulike epoker, men Mauritius kunne i 2018 feire 50 år som selvstendig stat. Kolonimakter, innvandrere og handelspartnere har likevel satt spor etter seg. Maten er en blanding av kinesisk, indisk og fransk. For den som liker en god curry, grillet skalldyr og fisk, eller en porsjon stekt ris, er Mauritius en drøm!

Kulinarisk vandring
For å komme litt under huden på lokale mattradisjoner, reiser vi til øyhovedstaden Port Louis. Det er en fantastisk spennende by som viser hvilken smeltedigel av kulturer Mauritius er. Her er det like vanlig å finne kinesisk mat som indiske eller franske retter. Men det er ikke kinamat eller indisk slik du får i Kina eller India. Rettene har utviklet seg mye takket være kulturell påvirkning utenfra og råvarer tilgjengelig på øya.
På vår tur til Port Louis skal vi delta på en kulinarisk vandring i regi av Taste Buddies. Vi har betalt 2000 rupi hver (430 kr) for en nesten tre timer lang tur. Det skal vise seg å være verdt hver krone.
MAURITIUS, SEYCHELLENE ELLER MALDIVENE?
Vi møter guiden Adrian ved Caudan Waterfront. Han tar oss med til Les Jardins De la Compagnie og matbodene i en del av Port Louis vi ikke kjenner fra før. Her skal vi spise streetfood, riktignok ikke fra boder på gaten. Det er forbudt av hygienehensyn, men du finner allikevel selgere som står med en boks på sykkelen sin og tilbyr snacks. Denne turen er imidlertid lagt opp slik at vi besøker steder som har tillatelse til å selge gatemat i mer ordnede former.

En smak av verden
Roti Aka er første stopp. Adrian bestiller farata – en tykkere variant av roti. Dette er en nybakt lefse som fylles med godsaker. Du kan få dem med fisk, kylling, oksekjøtt eller grønnsaker. Vår farata er fylt med smørbønner, sorte linser og en nydelig rougaille (tykk saus laget på krydder og grønnsaker). Farataen en varm og sensasjonelt god. Fyllet er kraftig og kjøttaktig, uten å inneholde kjøtt. Sausen er aromatisk, men ikke sterk.
Vi skal spise Street Food, men ikke fra boder på gaten. Det er forbudt.
Adrian tar oss deretter med dypere inn i en del av byen, og stopper utenfor en mur med en port. Den leder inn til Patisserie Rassool – et av Mauritius´ aller beste bakeri og konditori. Bakeren har jobbet i her i 50 år, så han vet åpenbart hva han driver med. De selger ikke til butikker, alt må kjøpes fra det lille lokalet i sentrum av Port Louis. Vi smaker på en fantastisk terte fylt med banan og brunt sukker. Det er tydelig at terten er inspirert av den britiske tekulturen. Samtidig viser kakene fransk konditorkunst. Det er den perfekte tekaken. Terteskallet er tynt og sprøtt. Fyllet er generøst, og det smaker karamellisert og moden banan. Nam!

Stolte tradisjoner
Klemt midt inne mellom to klesbutikker i en trang gang ligger Mimosa. De har laget dholl puri i førti år. Dholl puri er noe av det aller beste jeg vet. Jeg spiser alltid de tynne pannekakelignende lefsene som fylles med kremete linser og chilisaus når jeg er på Mauritius. Her er kvaliteten skyhøy. Lefsene brettes sammen og spises, akkurat som med farata og roti. Dholl puri’n fra Mimosa er myk og nydelig. Fyllet er laget med masse koriander i sausen. Noen ganger består sausen av kokos.
LES OGSÅ: PÅ KJØKKENET MED EN EKTE ITALIENSK NONNA
En tur innom Central Market er også en del av vår matvandring. Hit er det for øvrig lurt å ta turen tidlig på morgenen, når grønnsaksbenkene bugner og det er færre folk. Jeg elsker å se de friske og flotte varene som selges.
I et av hjørnene på grønnsaksmarkedet smiler en eldre dame til oss. Hun spesialiserer seg på frukt og grønnsaker. Avokadoene hun selger veier over 1 kg. Ja, det er korrekt. Over 1 kg! De er lokale. Det samme er agurkene. Hun er også spesialist på mango. Damen forteller at det finnes over 30 forskjellige mangoarter på øya, men at ikke mange av dem er i sesong nå. Vi får smake på en variant. Hun heller tamarinsirup over mangobitene og gir dem til oss. Det smaker himmelsk.

Sukkersøtt
Utenfor markedet er det boder langs muren. Mange av dem serverer mat og drikke. Vi stopper opp i en juicekiosk der de presser sukkerrør til juice. Sukkerrør er lett tilgjengelig over hele Mauritius, og var nasjonens største eksportvare og inntektskilde inntil sukkerprisene begynte å falle på 1980-tallet. I dag står sukkerproduksjon bare for en liten del av landets inntekt. Mye går til romproduksjon, men mange har mistet jobbene sine, og bedrifter er lagt ned.
Vi skal likevel nyte nypresset og lokal sukkerrørjuice. Det smaker deilig og forfriskende. Jeg har tidligere kun prøvd ren sukkerrørjuice. Denne juicen består av sukkerrørjuice, limesaft og juice fra grønne epler. Resultatet er en mye friskere og lettdrikkende sak. Den er fantastisk avkjølende og leskende. Og det trenger vi i 30 grader og ekstremt høy luftfuktighet.

Adrian tar oss med til matavdelingen inne i grønnsaksmarkedet. Vi går innom Pani Puri-stedet som serverer de små indiske bollene som ser ut som trillrunde frityrstekte paiskall. De er fylt med en saft av chili og tamarin. Disse ballene skal spises i et jafs. De er sterke, søte, sprø og herlige på en gang. Det er en real munnfull, og vet du ikke helt hva som venter deg, kan du få deg en overraskelse!
Avokadoene hun selger veier over 1 kilo. Ja, det er korrekt. Over 1 kilo!
Deretter går vi opp til Chinatown. På vei til den store inngangsportalen passerer vi den kjente Jummah-moskeen. Et imponerende bygg, og det er ganske unikt at den ligger vegg i vegg med den kinesiske portalen.

Til Kina
Chinatown består av flere gater på kryss og tvers. Her finner du små butikker, restauranter, skoler og spesialforretninger. Vi stopper innom Anam for boulettes (dim sum). Men dette er ikke vanlige kinesiske dumplings. Det er mauritiske dim sum, i en stil som kan beskrives som hakka-kantonesisk, der de bruker lokale ingredienser som grønnsaken chayote.
Vi får tre boulettes: En med kylling, tørkede reker og chayote, en med oksekjøtt, sorte linser og masse frisk ingefær. Den siste inneholder svinekjøtt og daikon. De smelter på tungen. Noen av dem er ganske klissete og kanskje i overkant gelatinrike, men smaken … Herregud, smaken!
Eksklusiv festival
Til tross for internasjonal innflytelse og lokal koloritt, er Mauritius blitt mest kjent som et ganske eksklusivt reisemål – og nevnes ofte i samme åndedrag som Seychellene og Maldivene. Det betyr høyt nivå også på hotellrestaurantene.
Mine to siste turer til Mauritius har vært i anledning Festival Culinaire Bernard Loiseau – den årlige matfestivalen til minne for den avdøde, franske Michelinkokken Bernard Loiseau. Han tok sitt eget liv i 2003, da han fryktet at han kunne miste en av sine tre Michelinstjerner. Enken etter Bernard, Dominique Loiseau, har i samarbeid med hotelgruppen Constance Hotels startet en kulinarisk festival som varer en hel uke. Selve konkurransen foregår på strandresorten Constance Belle Mare Plage, på den flotteste stranden på østkysten av øya.
LYST TIL Å GRILLE PÅ SØRAFRIKANSK VIS?
Ideen bak festivalen er å velge seks kokker med stjerne i Michelin-guiden som skal danne lag med en av kokkene fra Constance Hotels. De har for øvrig hoteller også på Seychellene og Maldivene. Sammen skal kokkene bli kjent, utveksle erfaringer og lage mat sammen. Mens konkurransen pågår, holdes det flere eksklusive middager på hotellene Constance Belle Mare Plage og eksklusive Constance Prince Maurice.

Norsk bidrag
Her kan du også få en smak av Norge. Ørjan Johannessen, Bocuse d’Or-vinneren fra 2015, tar turen fra Bekkjarvik Gjestgiveri hver vår for å kokkelere på øya i Det indiske hav, i den kulinariske konkurransen alle kan få ta del i. Arrangementet er nemlig åpent for alle, og det er ikke bare hotellgjestene som kan booke bord til de eksklusive middagene. Foruten Ørjan har også Mikael Svensson fra Michelin-restauranten Kontrast i Oslo vært en del av Festival Culinaire Bernard Loiseau.
Publikum er velkommen til å se kokkene konkurrere.
Hele uken foregår det flere konkurranser. Den beste konditoren skal kåres. Den beste servitøren blir hedret etter intense oppgaver. I dommerpanelene finner vi kjente navn som Pierre Hermé, Frankrikes mest kjente konditor, og flere kokker fra kjente Michelin-restaranter så vel som Bocuse d’Or-vinnere. Også disse står for flere av de eksklusive middagene som man kan melde seg på under festivalen.

Lokalt fokus
Under konkurransen får de europeiske kokkene innføring i ingredienser, matretter og teknikker tilgjengelig på Mauritius. De besøker matmarkeder, vaniljeplantasjer og romdestillerier. Alt for å få kunnskap om råvarene de skal bruke i konkurransen.
Publikum inviteres til å se kokkene konkurrere, og booke bord for å smake rettene. Vil man oppleve ekte mauritisk matlaging og se råvarene som vokser på øya kan man oppsøke Port Louis eller det utrolige matmarkedet i Flacq – eller bli med på kulinarisk vandring med Taste Buddies.
LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!