LES OGSÅ: FOTBALLFEBER I FRANKRIKE – HER ER ALLE EM-BYENE
Om jeg kan ta et bilde? Så klart. Jean François Braconnier sto foran baren da jeg kom, men nå skynder han seg rundt til den andre siden av bardisken hvor han finner frem et glass og begynner å skjenke.
– Så du jobber her, altså?
– Nei. Det er hans bar. Men jeg er hans beste kunde, svarer han og nikker mot den jevnaldrende gubben som står og gliser ute på gata.
Selv er han interiørdesigner, men stamstedet Bar Notre-Dame står ikke på lista over klienter. Den har fått stå i fred både for hans yrkesgruppe, flisleggere og møbelhandlere helt siden 1909, og er som en enklave av tida da kvinner var koner og menn gikk på bar. Det betyr ikke at alt er som før, ei heller her i Chartrons-strøket av Bordeaux.
– Før var disse gatene fulle av vinhandlere. Herfra gikk tønnene rett ned til kaia langs elva. Nå er det studentene som rår, konstaterer Jean François.
Mini-Paris
Ifølge byguide Laurence Pontaillier har Bordeaux forandret seg stort de siste årene – og utelukkende til det bedre. Byen har blitt renere, vakrere, rikere og mer populær. For noen år siden ble den kalt «La belle endormie» – den sovende skjønnhet – fordi den var så skitten. Men nå har den gjennomgått en grundig ansiktsvask og igjen blitt Aquitaines perle.
Samtidig har den beholdt det den alltid har vært god på: Det gode liv.
– Vi er byen for livskunst. Et tempel for vin, mat og shopping for enhver lommebok, reklamerer hun. Så tar hun til på en beskrivelse av hjembyen som er minst like rosenrød som leppestiften, jakka og veska hun har valgt for dagen.
– Bordeaux er like elegant som Paris men med helt andre proporsjoner. Som et Mini-Paris, altså, sier hun og ramser opp:
– Den er tryggere og har færre folk, og lavere hus gir mer luft og sol i gatene. Vi har masse vin av alle typer. I tillegg er vi bare én time unna strendene på Cap Ferret. Og været er deilig. Bursdagen min er midt i mars; hvert år feirer jeg den med hageparty, sier hun.
33 TIPS TIL SOMMERFERIE PÅ BUDSJETT
Gammel rikdom
Den sørfranske byens prakt er nesten utelukkende betalt av områdets vinhandel. Bordeaux regnes tross alt som det mest prestisjefylte vinområdet i hele verden.
På 1700-tallet var havna i en sving på Garonne-elva Europas nest største, bare slått av London, og byens rike handelsmenn hentet inn Frankrikes beste arkitekter for å bygge overdådige bygninger.
Victor Louis tegnet byens Grand Théâtre som det rene greske tempel, med 12 korintiske søyler pyntet med ni muser og tre gudinner, mens Louis XVs hoffarkitekt Jacques Gabriel utformet plassen som har blitt selve symbolet for byen, Place de la Bourse.
Også resten av byens gater er fulle av neoklassiske bygninger med avrundede hjørner, inspirert av datidas kunstmaling.
– I det 18. århundre hadde modellene til malerne kurver. Masse kurver. Så de runde formene smittet over til arkitekturen, forklarer Laurence.
Verdensarv
I dag er det storslagne men samtidig luftige sentrumet det største urbane området på UNESCOs verdensarvliste.
Det skal ifølge turistguiden dagens ordfører, Frankrikes tidligere statsminister Alain Juppé, ha en stor del av æren for. Da han tok over ordførerkjedet i 1995, gikk han nemlig i gang med en omfattende vask av byens kalksteinfasader, noe som Laurence mener var absolutt nødvendig.
– Kalkstein er porøs og full av hull hvor det samler seg skitt. Så hele sentrum var svart og mørkt. Nå er det lyst og pent. Det var helt klart avgjørende for vi fikk verdensarvstatus i 2007, forklarer hun.
Juppé fikk også laget det som i dag er Bordeaux’ aller mest fotograferte severdighet: Vannspeilet mellom Garonne-elva og Place de la Bourse.
Vin i seilene
Hvor vakre byggene enn er; det er og blir smakssansen som står i sentrum i Bordeaux. Byens mest populære guidede turer er vingårdbesøk, og på L’Ecole du Vin tvers overfor turistkontoret tilbyr de innføringskurs i vinsmaking.
De første vinrankene her ble plantet allerede under romerne, men det var først etter 1154 at byens stilling som verdens vinhovedstad ble etablert. Da havnet Aquitaine-regionen, som Bordeaux er hovedstad for, under den engelske kronen og fikk en rekke privilegier i vinhandelen.
Da regionen igjen ble fransk i 1453, hadde byens vinindustri fått et forsprang som mange mener den fortsatt har.
– Vi er så kjent for vin at mange turister blir overrasket når de oppdager at Bordeaux også er en flott by, sier markedssjefen for Aquitaines turistkontor, Perrine Armandary. Hun håper at sommerens fotball-EM, der fem av EM-kampene skal spilles på det nye stadionet som er utformet av samme arkitekter som lagde «Fugleredet» til Beijing-OL, vil gjøre susen for imaget.
FLERE SAKER FRA FRANKRIKE
Smakens triangel
Byen har heller ikke bare flytende nytelser. Katedralen og restene av bymuren er gotiske mesterstykker, mens resten av sentrum er en stor neoklassisk nytelse – med alt fra spennende småbutikker til store varehus innenfor fasadene.
Hele Det gylne triangel, trekanten som dannes av sentrums tre hovedavenyer, er også fullt av spesialbutikker for delikatesser av alle slag. Her finner du sjokolademakere, vinhandlere og kaviarbutikker, og det som ifølge butikksjef Clarence Grosdidier er Frankrikes siste gammeldagse ostekjeller i en by, en trang heistur ned fra bakrommet til ostebutikken Jean d’Alos.
– Kjelleren ble bygd i 1456. Helsetilsynet vil helst at vi skal dekke murveggene og -taket med plast. Men hvorfor skal vi egentlig det? Etter over 550 år med ostelagring er det jo mikroorganismer fra ost i hver pore i disse murene, sier butikksjefen, som selv serverer smaksprøver da vi igjen står i selve butikken på gateplan.
– Vi spiser OK her. Og vinen er ganske bra, konstaterer han; smilet avslører den bevisste underdrivelsen.
Guy Sellier, som nyter en sigar og et glass rødvin like innenfor det gotiske klokketårnet Grosse Cloche, pakker det mindre inn.
– Vinen her er best! Og ellers er byen vakker, ren og full av kule mennesker, oppsummerer han.
Den sovende skjønnheten har våknet. Og i sommer er hun klar for EM-fest.