Foruten et par hegrer og en skarv har Marian Gretescu (42) og Raluca Banu (32) stranda for seg selv. To solstoler og en parasoll er slått opp et par meter fra der hvor Svartehavets bølger skyller inn mot land. Ellers er en stokk med drivved og noen hjerteskjell det eneste som forstyrrer den gråhvite sanda.
– Med jevne mellomrom må vi rømme fra storbyen. Da er det fint å komme hit. Roen senker seg helt naturlig så fort vi er framme, forklarer kjæresteparet fra Bucuresti som har sjekket inn på økoresorten Green Village i Sfantu Gheorghe for andre gang på en måned.
Mot havet
Men, det er ikke bare å sette seg i en bil og kjøre fram til punktet hvor Donau møter Svartehavet. Med utgangspunkt i Romanias hovedstad tar det minst tre timer i bil på motorveien. Asfalten stopper i Murighiol, inngangsporten til en mektig verden av vann. Derfra er det ytterligere en times båttur til økoresorten Green Village, landets mest avsidesliggende ferieperle.
200 meter fra stranda har fiskere satt opp garn mellom påler i vannet. Disse står fast døgnet rundt, og ved soloppgang kommer de med avlange trebåter for å trekke opp nattas fangst. Akkurat som de har gjort i flere århundre. Villhestene beiter i gresset et par hundre meter bak oss, mens en flokk med pelikaner flyr forbi på vei hjem fra dagens fisketur. Dette er tidløse Romania, langt unna sivilisasjonens gleder og vreder.
Og et perfekt sted for en avslappende ferie.
LES OGSÅ: ITALIAS LILLE HEMMELIGHET
Inn i det ukjente
Det kunne vært jakten på Europas beste strand som førte oss til denne isolerte delen av Romania. For utløpet av Europas nest største elvedelta er saktens en skikkelig perle hva gjelder strandliv utenfor turisttråkket. Likevel er det bare en bonus på en reise som handler om alt fra fugl til fisk. Her er mer enn 1200 plantearter, 300 ulike fuglearter og 45 sjøfisk – i tillegg til millioner av trekkfugler som kommer for å hekke.
Heller ikke det rumenske kjæresteparet har tatt den kronglete veien til Sfantu Gheroghe utelukkende for å sole seg på Svartehavets strender. Donaudeltaet handler om elvas gleder, under og over vann.
– Vi har vært på flere båtturer på elva. Landskapet er jo helt utrolig, sier Radluca Bena mens vi trasker barbeint på en vei av finkornet sand tilbake til Green Village og vår felles base for ferien.
Romania er fortsatt et relativt uvanlig reisemål for utenlandske turister. De som tar turen lar seg imidlertid begeistre av historiske byer og dramatiske legender i Transilvania. Andre har oppdaget at hovedstaden Bucuresti passer ypperlig for en billig langhelg, mens et fåtall finner veien ut til den ytterste delen av elvedeltaet. Her er det mye godt i vente.
Highway vann
Donau slanger seg nesten 290 mil fra kilden i Schwartzwald i Tyskland til utløpet i Svartehavet. På sin ferd mot østerled renner den grenseløse vannveien gjennom åtte land og fire hovedsteder. Men den har det ikke travelt med å nå endestasjonen i Svartehavet. Helt nord i Romania og på grensen til Ukraina tar den form som en gaffel, og tre ulike elver kjører sitt eget løp helt ut til havet
Det er nettopp denne siste delen av Europas nest lengste elv som er den vakreste. Et frodig område av innsjøer, kanaler, elveløp og øyer om hverandre. Det vet Dragos Crimschi alt om.
– Det er som å bo i et øysamfunn, roper 32-åringen gjennom drønnet av to påhengsmotorer på til sammen 300 hestekrefter.
– Kanalene er våre motorveier. De knytter samfunn sammen. Skal du noe sted, er det med båt, forklarer vår veiviser i den komplekse labyrinten av vann.
Dragos elsker livet på Romanias vannveier og har invitert oss med på en rundtur med båt ute blant fisk og fugler. Men vi skal også innom landsbyer og deltaets fascinerende innlandsområder.
LES OGSÅ: KENYA FOR STRANDLØVER
HEMMELIG GRESK ØYPERLE
UNESCO-vernet
Dette er fortsatt en vill del av landet, og et av de mest sparsomt befolkede områdene i hele Europa. Store områder med siv skaper en mystisk stemning. Vi sakker farten og styrer inn i en tilsynelatende ugjennomtrengelig vegg av klorofyll. På grunn av massene som føres med elvestrømmen, er deltaet alltid i endring. Men Dragos har kontroll.
– Følg med nå!
Plutselig er vi inne i en lagune. Det yrer av fugleliv, inkludert en diger flokk med hvite pelikaner. De mektige fuglene hekker i Donaudeltaet mellom mars og september, og er selve symbolet på regionen. Vi nærmer oss forsiktig. Det frodige området fikk plass på UNESCOs verdensarvliste i 1991 på grunn av sin urørte natur. Det er også vernet i henhold til Ramsar-konvensjonen for å ivareta våtmark med spesiell fauna. Her gjelder det å trå varsomt.
Elva renner i blodet
Tidlig i 20-årene måtte Dragos flytte til storbyen Constanta for å gå på skole. Mannen som er oppvokst bare to kilometer fra det sørligste utløpet av elva omtaler perioden som student som «sju år borte». Urbane gleder var ikke noe for ham.
– Livet er enklere her ute, men ikke nødvendigvis fattigere. Elva renner i blodet mitt. Og så spiser jeg fisk som en pelikan, spøker 32-åringen fra Sfantu Gheroghe mens vi observerer fuglelivet på nært hold.
Donaudeltaet har alltid eksistert litt på siden av samfunnet for øvrig. Selv under diktator Nicolae Ceaușescus jerngrep på slutten av 1900-tallet slapp denne delen av Romania unna kommunismens verste visjoner.
– Ceaușescu bygget konstruksjoner til fabrikker som skulle lage glass av den fine sanden ute ved kysten. Men det kom aldri i gang. Selvsagt kunne det blitt en verdifull industri, men med det skjøre økosystemet her ute ville fabrikkene ødelagt mye, forklarer Dragos som selv ble født på slutten av kommuniststyret.
– Eliten satte stor pris på kaviaren som ble produsert her. Den hadde vi masse av, men brød var det dårlig med. For et paradoks, sier han.
LES OGSÅ: PADLELYKKE I KROATIA
Grønn luksus
Ferielandsbyen Green Village ville tatt seg like godt ut for hippieluksus i Mexico eller yogaferier på Bali. Husene er luksusversjoner av tradisjonell arkitektur, komplett med de karakteristiske takene laget av siv fra deltaet. Basseng, kinosal og lesehytte ved en karpedam. Det er pur idyll. For ikke å glemme smakfullt.
Mens vi har vært ute med båt, har kjøkkensjefen Sorin Petscu (39) skaffet ferske råvarer for kveldens middag. Tradisjonelt har fiske vært den store industrien i Donaudeltaet. Nå har turisme overtatt, men elvas delikatesser er fortsatt levebrødet for mange. Karpe, stør og gjedde dominerer menyen.
– Når du kommer hit må du spise fisk. Det er det dessverre ikke alle som gjør, sukker Sorin.
Romania har fantastiske råvarer, men er langt fra en kulinarisk høyborg. Det vil Sorin gjøre noe med.
– Vi har ingen tradisjon for å spise fisk i dette landet. Her ute er det annerledes. Men vet du hva de fleste rumenske gjestene bestiller? Snitsel og carbonara!
Sorin rister oppgitt på hodet og forsvinner inn på kjøkkenet. Så returnerer han med karpesuppe, helstekt svartehavsmakrell og en filet av stør akkompagnert av rumensk vin. Og et digert smil.
– Målet mitt er at turister kommer hit på grunn av maten, sier kokken håpefullt.
Men i Donaudeltaet trenger du ikke velge mellom fugl eller fisk. Det er nok av begge deler.
Vinn gratis reise til Cinque Terre! 
Ny utgave: Alternativ sommer i Europa 
Charterselskapenes sommernyheter 
Reisetrend på budsjett 
Årets første utgave i salg! 
10 på topp i Portugal 
Forelsket i Vilnius 
Vi har kåret Europas vakreste og mest undervurderte storbyer 
6 spesielle overnattinger i Norge 
10 bilfrie byer i Europa