Vi har ikke vinduer, bare myggnetting. Så gjestene kan høre apekattene rope, vinden som blåser i bladene og sirissene synge, forteller Rosita som ønsker oss velkommen til Evergreen Eco Lodge inne i Tortuguero nasjonalpark. 

– Og når dere er ute av rommet – ha alltid kameraet klart, oppfordrer hun. 

– Man vet aldri når en ape kommer klatrende eller en fugl flyr forbi. 

Eller en slange velger å legge seg midt på gangstien. For det skjer også, skal vi snart erfare.  

Dyrelivet er tett på Evergreen Eco Lodge – her lokale papegøyer i trærne. Foto: Ronny Frimann

LES OGSÅ: TRENDY COSTA RICA

Evergreen Eco Lodge ligger inne i skogen, med trehytter overgrodd med lianer og beskyttet av høyreiste trær. Her er verken aircondition, tv eller telefon på rommet, kun en myggnetting og naturlig lufting. Ideen er å holde det så naturlig som mulig. Fra denne basen skal vi utforske Costa Ricas mest unike nasjonalpark. 

Et nettverk av kanaler

AMAZONAS. Med et nettverk av kanaler og elver er Tortuguero også kjent som Costa Ricas Amazonas. Elvesafari er et klart høydepunkt. Foto: Torild Moland

For å komme hit har vi kjørt litt over 100 km østover fra hovedstaden San José, gjennom endeløse bananplantasjer og ananasjorder. For trass i at Tortuguero er en av Costa Ricas mest populære nasjonalparker, går det kun én vei fra hovedstaden og ut til denne delen av kysten. Så transportetappen som kunne vært unnagjort på tre timer, tar oss fem. Fra veiens ende er det båt en halvtimes tid, før vi er ute ved kysten og kan ankre opp i brakkvannet foran Evergreen Lodge. 

Mission accomplished. 

Trass i den avsidesliggende beliggenheten, er Tortuguero Costa Ricas tredje mest besøkte nasjonalpark, opprettet for å stoppe den ulovlige hogsten og ødeleggelsen av skogen i området. Totalt er det 30 nasjonalparker i Costa Rica. 25 prosent av hele landet er beskyttede områder. 

– Tortuguero er veldig annerledes enn de andre nasjonalparkene i Costa Rica, og helt unik, mener Roberto Lizano, vår guide i landet og eier av turoperatøren Elemento Natural. 

– Vi har mange fine parker; Arenal, Manuel Antonio – men ingen som Tortuguero, mener han.  

Og det er lett å være enig i. Nettverket av kanaler med regnskog og mangroveskog finnes ingen andre steder, og på den langstrakte stranda som strekker seg langs hele parken, kommer skilpaddene for å hekke i sesong, hovedsakelig mellom juni og oktober. Men siden guidede turer kun skjer om natten og man ikke har lov til å ta bilder, velger vi å la skilpaddene hekke i fred. 

For den virkelige attraksjonen er båttur på kanalene for å se på dyrelivet, mener Roberto. 

I sesong er Tortuguero et viktig sted for hekkende skilpadder. Foto: Istock

FÅ OGSÅ MED DEG: ET LITE STYKKE MELLOM-AMERIKA

Jungelsafari

Guide Manfred Gomez og sjåfør Ronny Rodriguez plukker oss opp i en åpen, flat farkost. De tar oss inn i en labyrint av jungelelver, hovedattraksjonen i Tortuguero nasjonalpark som beskytter en lang liste med eksotiske planter og dyr, inkludert truede arter som grønne ara-papegøyer, jaguarer og flere arter havskilpadder.

Alle kanalene er naturlige, med unntak av noen få som er laget.

I sakte fart pløyer båten forsiktig gjennom et tykt lag av lilla vannhyasinter. Langs elvebredden vokser de store, røde papegøyeblomster som kolibriene elsker. To passasjerer og tre profesjonelle guider stirrer stivt inn i jungelen, på jakt etter liv. 

Vi mangler bare tropehatter, ellers er det lett å føle seg som Indiana Jones på nye eventyr. 

En sort apekatt kommer klatrende gjennom bladene. 

ENKEL LUKSUS. De naturbaserte hyttene til Evergreen Eco Lodge har verken aircondition eller elektrisitet, men fantastisk beliggenhet midt i en jungel av lianer og bladverk. Foto: Ronny Frimann

– En klamreape, slår Manfred fast. 

– De er egentlig ikke så hyggelige. Når det kommer folk så setter de seg gjerne på en grein og pisser på dem, forteller han lattermildt. 

Altså kjører vi ikke under apegreinen. Her er også brøleaper og hvitansikt-aper, og om vi er ekstra heldige får vi se ekornaper. 

Og iguaner. Masse iguaner! En grønn basilisk går så i ett med de irrgrønne bladene at han nesten er usynlig, og en annen grønn iguan (ikke like grønn som basilisken), klatrer bedagelig opp en trestamme. 

Her kan du møte både brølaper og hvitansikt-aper. Foto: Torild Moland

Plutselig kjører vi nesten på en tigerhegre i sivet, og i trærne gjør fargerike papegøyer kur. 

Grønn iguan blant grønne blader – ikke lett å få øye på. Foto: Ronny Frimann

FÅTT MED DEG DENNE? HØY PÅ COLOMBIA

Karibiske vibber

På utsiden av kanalsystemet venter lange, fine strender. Foto: Ronny Frimann

Costa Rica er et tropisk paradis og har mye å ta vare på: Fem prosent av klodens biodiversitet finnes her, ikke minst fordi mye av landet er dekket av frodig regnskog, vakker tåkeskog og kanaler med mangrover. 

Vill natur, dyreliv og skog er attraksjonene på den karibiske siden, samt blått hav og fine strender. Men det er best å holde seg på land: Bølgene er store, og under vannet patruljerer hai, mens kaimaner og krokodiller bor i brakkvann og ferskvann inne i jungelen. 

Så etter endt båttur vandrer vi gjennom mangroveskogen og ut til sandstrendene og den lille «byen» Tortuguero, hvor vi søker forfriskning i en fargerik chiringuito fremfor i havet. Reggaemusikk dundrer fra de røde, gule og grønnmalte bodene. Dette er Robertos favorittområde i sitt hjemland. 

Den karibiaske siden av Costa Rica er mer avslappet; her spilles calypso-musikk fra fargerike restauranter. Foto: Ronny Frimann

– Stemningen er mer avslappet, maten er bedre og mer inspirert av Karibia, de danser calypso og hele følelsen er rett og slett bare mer karibisk, mener den lokale guiden. 

En liten luring

Vel tilbake til Evergreen Eco Lodge har Roberto spart en godbit. 

– Kom, bli med inn her, hvisker han og trår inn i en stor busk ved siden av stien, der jorda er fuktig og det er plaskepytter innimellom buskene. 

Den rødøyede trefrosken er blitt selve symbolet på Costa Rica. Han er liten, og ikke så lett å få øye på! Foto: Torild Moland

– Her pleier det å være rødøyet trefrosk, forteller han hemmelighetsfullt. 

Den irrgrønne frosken med røde øyne er blitt selve ikonet på Costa Rica, og fotografen vil nødig reise hjem uten å feste den på kameradisken. Trass i sin skrikende farge er ikke frosken farlig – han bruker de røde øynene og oransje føttene til å lure potensielle rovdyr. Men egentlig er han helt harmløs. 

Og vi er heldige; Roberto skyver en grein til side og der sitter en bitteliten, grønn fyr og glor nysgjerrig på oss med stirrende, røde øyne. Det ser til og med ut som han smiler.

FÅ REISEINSPIRASJON RETT I POSTKASSA VED Å ABONNERE PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN