Høy på Colombia

Lufta er tynn, hodet verker. Men den lokale turguiden Fabián Guzmán (32) vet råd.

– Her, drikk litt mate de coca, sier Fabian og tar opp en liten pose med grønne kokablader kjøpt i en kiosk på veien opp i fjellene.

Han heller kokende vann over urtene, og noen minutter senere er brygget klart. 

I høyden

Vi er innkvartert på den knallrøde fjellgården til Alba Lucia (43), 3850 meter over havet. Her skal vi søke ly for natten og samtidig akklimatiserer oss for veien videre oppover i fjellet. Vår gruppe på fire skal i løpet av de neste tre dagene bestige flere høye topper i Los Nevados nasjonalpark, et fjellområde i den midterste delen av Andesfjellene. Turen vil gå fra vinter til vår. Fra høye snødekte topper og isbreer til grønne daler hvor det dyrkes kaffe. Det er ingen lett kosetur, men heller ikke av den mest ekstreme sorten. Dagsetappene er på mellom fem og ti timer og den lengste strekningen er 21 kilometer. Da gjelder det å bli kvitt den gryende hodepinen.

LES OGSÅ: VERDENS RARESTE MAT

ALPENE I ARGENTINA

Te, ikke kokain

Det er her den omdiskuterte kokaplanten kommer inn i bildet.

– Koka-te er den perfekte kuren mot høydesyke, forsikrer Fabián.

Vi tar en slurk av den brungrønne teen. Guiden sammenligner det med en energidrikk. For landets urbefolkning er koka en hellig medisinsk plante, som har blitt tygget og drukket i Andesfjellene i mange tusen år. Det gir visstnok en oppkvikkende effekt lik en kaffekopp.

– When in Colombia, sier den amerikanske turisten Silos Murreyinskeey (26) og hever tekoppen. 

Kokablader inneholder en rekke næringsstoffer, og hjelper mot både mageknip, hopepine og høydesyke. I Andesfjellene tygges bladene rå, andre bruker den i te. Men siden den samme planten er essensiell i den kjemiske framstillingen av virkestoffet i kokain, har den også vært kilden til mye av uroen i Colombia de siste tiårene.

Et land i endring

På grunn av storstilt produksjon av narkotika og interne uroligheter var Colombia lenge rangert som et av verdens farligste land. Det har endret seg. Etter en lang og massiv kamp mot både narkotikakartellene og FARC-geriljaen, er det nå lysere tider i landet lengst nord i Sør-Amerika. Med strandliv, fargerik kultur, spennende fotturer og vennlig lokalbefolkning er Pablo Escobars hjemland i ferd med å bli et av kontinentets mest ettertraktede reisemål. Turismen har de siste årene skutt i været, spesielt etter at fredsavtalen ble signert i 2016 og Lonely Planet kåret Colombia til et av de hotteste landene å reise til i 2017.

Men her på kjøkkenet til Alba oppe i Andesfjellene har tiden stått stille. Kokaplanten er en del av livet, akkurat som den har vært i tusenvis av år. Den blide dama står over kjelen og rører i en velduftende potetsuppe. Den vedfyrte ovnen er eneste kilde til varme og alt den colombianske bonden putter i kasserollen kommer fra hennes egen gård. Middagsbordet lyses opp av hodelyktene våre og fra radioen på kjøkkenet spilles gammel colombiansk folkemusikk. Den varme suppen serveres med maisbrødet arepa. Dette skal gi oss energi til morgendagens startetappe.

VERDENS BESTE REISEMÅL I 2019

De snøkledde

Los Nevados er en av landets vakreste nasjonalparker, en uoppdaget skatt hvor man kan gå i dagevis uten å møte en eneste turist. Parken strekker seg over et område på cirka lik størrelse med Singapore, midt mellom storbyene Cali og Medellín. Nasjonalparken har fått navn fra de snødekte topper. Isbreer har formet landskapet, med innsjøer og daler omkranset av høye majestetiske fjell. Vulkansk aktivitet har skapt dalkløfter og lavalandskap.

– Jeg har alltid drømt om å vandre i Andesfjellene. Vulkansk landskap fascinerer meg veldig, sier turkamerat Silos i det vi forlater gården til Alba. 

Det spesielle økosystemet gir assosiasjoner til både Ringenes herre og Game of Thrones og de grønne slettene står i sterk kontrast til de hvite tindene. Dagens mål er isbreen ved vulkanen El Nevado del Santa Isabel, en av landets siste breer.

Páramo

Fotturen i «De snøkledde» går også i et helt spesielt økosystem, kjent som páramo.

– Bare ta på den, oppfordrer guiden Fabián og stiller seg ved siden av et høyt eksemplar av en pusete og palmelignende plante. 

De karakteristiske frailejones finnes bare i en liten del av Andesfjellene, alltid mellom 3000 og 4500 meters høyde. Noen er dobbelt så høye som oss, andre rekker oss kun til leggene. Verdens lengste fjellkjede antas å være flere titalls millioner år, men det var først for rundt 2,5 millioner år siden at fjellene steg så høyt at det var vanskelig for vanlig trær å overleve. Takket være små, pusete hår på toppen beskyttes de fra solen. Visne blader legger seg utenpå stammen slik at de holder på varmen også når det er kaldt. De tjukke, rare palmene har vist seg å være svært tilpasningsdyktig.

Det må vi også være her oppe i høyden. Vi har også måttet kle på oss, og med dotter i øra og tung pust tar vi fatt på de siste meterne opp til isbreen. Igjen dunker det i hodet.

LES OGSÅ: VIETNAMS BESTE RUNDREISE

ET EKTE ZOOTROPOLIS

Vinterlig lunsj

Men vi kommer oss opp. Dagens topp er nådd og Fabián danderer et lite lunsjbord på en brungrå lavastein ved kanten av isbreen. Det er ingen andre turister i sikte.

– Det er sjelden jeg får mulighet til å spise lunsj hele 4740 meter over havet, sier peruanske Daniel Rondon (27). 

Litt lenger ned i dalen ser vi merker av hvor langt ned isbreen en gang gikk. Verdens klimaendringer er synlige her også. Fabián Guzmán har pakket hjemmelagde müslibarer og guavafrukt i sekken. Den colombianske versjonen av Kvikk Lunsj og appelsin. Hittil har det vært strålende sol, men nå smyger tåka seg over fjellene.

Vi forlater vinteren og går våren i møte, mot innsjøen Laguna del Otún. Vi skal ned 1000 høydemeter, og litt etter litt blir det lettere å puste.

Cowboyer

Det nærmer seg skumring da vi vandrer inn på gårdsplassen til Berlin Farm. De fleste colombianske gårder er oppkalt etter land og byer, men disse navnebrødrene kunne ikke vært mer ulike.

Gården ligger helt øde til i en dal, omringet av gressdekte fjell og frailejones. Kaklende høner, vrinskende hester og bjeffende hunder tar oss godt i mot, og på kjøkkenet står Diego Machete (28) og yster ferskost. 

Den selger familien på nærmeste marked. Mens vi står på gårdsplassen og får et lynkurs i osteproduksjon kommer kona Maria (28) og sønnen ridende mot oss i hver sin ullponcho og cowboyhatt. Det er dette som er det ekte Colombia!

KULE KIGALI

Til jungelen

Etter å ha gått i over ti timer blir det tidlig kveld etter middag. Morgendagens etappe er nemlig like lang, og planen er å starte før soloppgang.

– Dette vil hjelpe dere å våkne, sier Maria morgenen etter og serverer den varme sukkerrørsdrikken aquapanela i det vi kliver ut av soveposene mens det fortsatt er mørkt. 

Fullmånen lyser opp den vakre dalen mens det varme innholdet i koppen gir våre støle kropper et etterlengtet sukkerkick. Men såre muskler får ikke hvile lenge. 

Dagen starter med en skikkelig klatreetappe før vi krysser departementsgrensen fra Risalda til Quindio. Landskapet er i endring. Sakte men sikkert begynner nedstigningen mot den grønne Cocoradalen i Solento hvor tykk jungel, buldrende fossefall og flaksende sommerfugler venter. 

Cocoradalen er full av Quindío-vokspalmen, som er verdens høyeste palmetype og landets nasjonaltre. Palmer på opp mot 60 meter og den fargerike fjellbyen Salento er populært blant backpackere på rundreise i Colombia. Det er første gang på flere dager vi får øye på andre turister. 

Vår slitne, men fornøyde gruppe tar en siste rast på ørretrestauranten i enden av jungelstien. Fjellørret er Salentos kulinariske spesialitet. Fabiáns lille pose med tørkede kokablader er tom. Og akkurat nå forbinder vi ikke den grønne planten med karteller og narkokriger, men med en folkelig og eventyrlig fottur i Colombias høyland.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN