Den stjeler sjelden de største overskriftene når det gjelder greske øyer, for Amorgos er annerledesøya i Kykladene. Trives du best uten de store turisthordene, til fots i fjellet eller på ensomme strender med Egeerhavets klareste vann er dette ditt paradis.
Som i gamle dager
Den har ingen flyplass, og fergeforbindelsene utenfor høysesong er begrenset. Den relative utilgjengeligheten til tross; dette er et sted det er lett å bli glad i. Og har du først kommet deg til Amorgos, er det vanskelig å gi slipp på den lille hemmeligheten.
Scenarioet i landsbyene er et bilde på hvordan alt var før i tiden, før turistmeny og hotellkjeder etablerte seg på greske øyperler. Gamle koner plukker ville urter og lager krydder i landsbyen Langada i fjellet, værbitte menn nøster garn og gjør seg klar for neste økt på havet i de skjermede havnene Aegiali og Katapola. Et knippe kafeer lokker med lokale spesialiteter som patatato (geitegryte) eller xerotigana (pai), alt med naturlige og organiske ingredienser. Sånt lar vi oss begeistre av!
– Øya har en helt spesiell positiv energi som gjør at de aller fleste blir skikkelig forelsket i stedet etter første besøk, sier Irini.
LES OGSÅ: PADLELYKKE I KROATIA
ROMANTISKE RETHYMNON
Dramatiske landskap
Hun er født og oppvokst på Amorgos, men flyttet til USA som voksen. Etter ti år i eksil ble lengselen for stor, og til slutt vendte hun nesen hjem for å satse på hotelldrift i idylliske Aegiali. Resultatet er Aegiales Hotel, et avslappende sted for å hvile ute mellom vandring i fjellet.
– Det er her jeg hører hjemme. Selv om det har skjedd mye de siste par tiårene, er turisme fortsatt ganske nytt. Vi har sjarmen i behold og selv på de travleste månedene om sommeren får du et innblikk i dagliglivet uansett hvor du går, sier hun.
1800 fastboende har selskap av 25 000 geiter, 600 plantesorter og milevis med gode vandrerruter gjennom variert terreng. Det meste på Amorgos er dramatisk; her ruver fjell opp mot 1000 meter nesten rett fra det usedvanlig blåfargede havet, mens øyas største attraksjon, klosteret Hozoviotissis, er som meislet inn i fjellveggen.
Da den franske regissøren Luc Besson skulle filme Le grand bleu (Det dype blå) på slutten av 80-tallet, var Amorgos et naturlig valg. Den etter hvert så legendariske filmen ble raskt god reklame for øya, og fortsatt kommer badenymfer fra hele verden for å dyppe seg i Agia Anna – viken hvor flere av scenene ble spilt inn.
LES OGSÅ: EUROPAS 15 BESTE STRENDER
Til fots i fjellet
Du kan godt leie bil og kjøre rundt på gode veier, men litt av poenget med Amorgos er å nyte naturen til fots. Formet som en drage, strekker den seg omtrent tre mil fra hode til hale. På midten er øya bare en kilometer på det bredeste, delt av stupbratte fjell. Det er ikke lenge siden deler av øya var enda mer utilgjengelig, uten strøm og veiforbindelse mellom de små bosettingene i nord og sør. Eseltransport på stier i fjellet var eneste mulighet for å frakte varer landeveien, og i dag er dette yndede ruter for fotturister. Vi har valgt den flotteste ruten av dem alle, fra Potamos ved havna Aegiali i nord, som slynger seg mellom bratte fjelltopper, via klosteret Hozoviotissis i sør og ender til slutt i hovedstaden Hora midt på øya. Det dufter av viltvoksende oregano og basilikum, mens vind fra nord kjøler oss ned under sola. og Etter å ha vandret et par timer uten annet selskap enn brekende geiter, møter vi det franske ekteparet Axelle og Alexis Girard som er på vandring i motsatt retning. Duoen har kommet til Amorgos for to grunner:
– Vi ble anbefalt å reise hit for fjellturene. Dessuten er vi jo litt stolte av Le grand bleu, så vi måtte sjekke ut stedet hvor den ble filmet, sier duoen som er glad for at de tok turen til den ytterste av de kykladiske øyene.
– Kontrasten til Naxos og Santorini er enorm. Stillhet og øde landskap, met et par sjarmerende småbyer. Det er dette som er en skikkelig gresk øyferie, og som å gå tilbake i tid, smiler de glade vandrerne.
LES OGSÅ: HIT BØR DU REISE I 2019
LES OGSÅ: SOLSIKKER STJERNE
Velsignet vin
Et par timer etterpå ankommer vi det berømte klosteret i klippen. Uansett hvilken retning du ankommer Moni Hozoviotissis, vil du garantert klø deg litt ekstra i hodet over hvordan i all verden man bestemte seg for å bygge her i fjellet. Svaret er enkelt; ifølge legenden ble et ikon av jomfru Maria funnet i vannkanten her ute, og dermed ble byggingen satt i gang til hennes ære. Kanskje fortvilte bygningsarbeiderne litt over at ikonet ikke hadde drevet i land på et litt mer tilgjenglig sted; klosteret er rett og slett et stykke ingeniørkunst tatt i betrakting at det ble ferdig allerede på 1100-tallet. Her bor det to prester, som gladlig åpner for turister et par ganger om dagen. Det beste er å ankomme det hellige stedet om morgenen, da kan du også fotografere klosteret i dagslys. Husk at langbukser er nødvendig for å få innpass.
Prestene serverer utvannet druebrennevin og kjeks til sine gjester, som kan nyte stillheten, be en bønn og reflektere over det knallblå vannet og dramatiske fjellandskapet.
Det er sånn en gresk øyferie skal være. Og skulle du være i tvil, er det bare å få tak i Det dype blå neste gang du skal se film.