Det er ingen tvil om hvem som er den store helten på partikontoret til Aung San Suu Kyis parti i NLD. Partimedlem Khin Mg Aye selger hefter og bøker. Foto: Gjermund Glesnes

Det er ingen tvil om hvem som er den store helten på partikontoret til Aung San Suu Kyis parti i NLD. Partimedlem Khin Mg Aye selger hefter og bøker. Foto: Gjermund Glesnes

Det er kanskje ikke rare severdigheten, bare en park med noen trapper og en rød murkoloss som minner om en skateboardrampe. Men Martyrenes mausoleum er noe langt mer enn det.

Det ble bygd til ære for general Aung San – burmesernes fremste nasjonalhelt og far til Aung San Suu Kyi – og de syv andre uavhengighetslederne som ble drept 19. juli 1947. Og kanskje like viktig:

For bare noen år siden var det stengt. Et dobbelt sett gjerder og skilderhus hver 20. meter voktet parken slik at kun militærjuntaens egne folk fikk komme inn. Du måtte også passere to sjekkpunkter på veien hit, så utlendinger kunne ikke engang komme frem til gjerdet.

Nå er det derimot fritt frem for alle som vil, i landet som holder valg i månedsskiftet oktober/november. Det blir landets mest demokratiske på 65 år, selv om militæret fortsatt er sikret 25 prosent av plassene i nasjonalforsamlingen og grunnloven trolig vil forhindre opposisjonsleder Aung San Suu Kyi fra å bli president.

10 PÅ TOPP: MYANMAR

Politisk guidet tur

Minnesmerket tre kilometer nord for Yangon sentrum er typisk for dagsturen Revolution Road. Den hopper nemlig bukk over de aller fleste av byens store severdigheter. I stedet konsentrerer den seg om noen små.

myanmar-gjermund-glesnesVi stopper ved mausoleene til Burmas siste dronning, FNs tredje generalsekretær U Thant og dikterpolitikeren Thakin Kodaw Hmaing, hjemmene til U Thant og Aung San, villaen der Aung San hadde skrivestue under japanernes okkupasjon, foran porten til Aung San Suu Kyis hus og ved kontoret til partiet hennes, NLD.

– Vi begynte med denne turen i 2012. Før det kunne man ikke gå inn på noen av disse stedene, forteller guiden May Thit Lwin fra EXO Travel.

Dermed blir de heller unnselige stoppene svært talende for skrekkregimet som nå har begynt å slippe jerngrepet. Nasjonalhelter og FN-generalsekretærer kan jo ikke sies å være kontroversielle, så hva var de egentlig redde for, generalene? Kanskje at noen skulle huske at det engang fantes ledere som ville folket vel…

Inne fra House of Memories. Foto: Gjermund Glesnes

Inne fra House of Memories. Foto: Gjermund Glesnes

MER FRA MYANMAR FINNER DU HER

Sent men godt

– Jeg har ventet på dette så lenge. Det er fantastisk at det skjer i min levetid, sier Aye Aye Thant. Datteren til U Thant tar imot oss i familiens gamle hjem, som åpnet for publikum i fjor.

Selv har hun levd det meste av sitt liv utenlands, etter at faren ble Burmas FN-diplomat i 1957.

– Da trodde vi at vi skulle være borte i to år. Senere ble det forlenget, og i 1961 ble han generalsekretær. Så ble jeg gift og fikk barn. Og av politiske grunner ble det ikke så lett å besøke Burma. Men hjertet har alltid vært her. I USA har jeg alltid følt at jeg bare er på besøk, sier hun.

Hun ønsker også demokratiseringen hjertelig velkommen, men beklager én ting:

– Den kommer litt sent for meg. Jeg er ikke ung lenger.

Ble fotografert

For Khine Khine Ooo (28) er endringene bedre timet. Hun har vært NLD-medlem i 12 år, og forteller at partikontoret der vi møter henne, i mange år var et sted hun måtte trosse frykten for å dra til.

– Før 2010 sto spesialpolitiet tvers over gata og tok bilder av oss. Hvis vi snakket med utlendinger, kunne vi havne i fengsel. Det er fortsatt spesialpoliti utenfor, men det er lettere. Jeg er likevel litt engstelig fortsatt, sier hun.

Martyrenes mausoleum var lenge stengt for vanlige folk – for at de skulle glemme historien, tror Khine Khine Ooo i NLD.  Foto: Gjermund Glesnes

Martyrenes mausoleum var lenge stengt for vanlige folk – for at de skulle glemme historien, tror Khine Khine Ooo i NLD. Foto: Gjermund Glesnes

Og lanserer følgende teori om hvorfor landets diktatorer, som forøvrig var de som byttet navn fra Burma til Myanmar i 1989, forhindret vanlige folk fra å besøke helt uskyldige historiske steder.

– Militæret ville ødelegge historien. De ville ikke at folk skulle få vite om Aung San eller andre, og spesielt ikke datteren hans.

– Så de ville slette historien?

– Ja.

PS! I forkant av høstens valg har flere tegn på at demokratiseringsprosessen i Myanmar har stoppet opp. Blant annet har det vært voldelige sammenstøt mellom demonstranter og politi, og flere journalister er arrestert. The U Thant House har også blitt stengt – offisielt for renovasjon.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN