Frihet i en suppe

Den forbudte suppen

I Haiti og verden rundt der haitisk diaspora befinner seg er du nesten garantert å kjenne duften av nydelig gresskarsuppe ved nyttår, også på Hamar hvor ekteparet Åse Midtveit og John Belizaire bor. John har amerikansk/haitisk bakgrunn, født i Haiti og senere emigrert til Florida. Han møtte sin kone via deres felles interesse og kjærlighet for Haiti, hvor Åse har tilbrakt flere perioder som kursleder for en frisørutdanning i en bistandsorganisasjon. Sammen driver de restauranten John B’s BBQ.

– I januar måned lager vi soup jomou i restauranten, eller frihetssuppe. Denne suppa representerer slavenes frihet i Haiti fra flere hundre års kolonisering, forklarer John.

SE OPPSKRIFT PÅ SOUP JOMOU LENGER NED!

– I Haiti er første januar mer enn starten på et nytt år, det er også den dagen revolusjonsleder Jean-Jacques Dessalines erklærte landets frigjøring. Da mine haitiske forfedre vant kampen mot de franske kolonistene i 1804, og bekjempet Napoleons hær, feiret man med å spise soup jomou, en suppe som bare de hvite hadde tilgang til. Under kolonitiden ble slavene satt til å lage suppa til deres masters, men de fikk ikke selv spise denne, bortsett fra å skrape ut restene fra kasserollene. Siden 1804 har vi altså feiret vår frihet hver 1. januar med å spise den forbudte suppen sammen med familien, og historien om hvordan soup jomou representerer Haitis frihet og styrke deles fra generasjon til generasjon gjennom dette måltidet. Det gleder mitt hjerte når våre kunder slurper i seg soup jomou mens jeg formidler hva den betyr for mitt folk, sier John.  

I 2021 ble soup jomou tatt inn på UNESCOs verdensarvliste.

– Da feiret haitiere over hele verden, vi er et stolt folkeslag, og at UNESCO har anerkjent vår mest dyrebare rett betyr utrolig mye.

“Nå vet jeg hva jeg vil, vi skal starte Norges beste barbeque-restaurant!”

John hadde bodd på Hamar i 2,5 år, og gått på norskkurs, søkt på mange jobber uten hell, og hadde planer om å starte på universitet for å ta en ingeniørutdanning. Han har høyere utdanning og hadde jobbet flere år som prosjektleder innen bygningsautomasjon i USA og Bahamas før han flyttet til Norge.

–  Jeg skal ikke lyve, jeg var frustrert over situasjonen, det var ikke lett å komme flyttende hit fra USA, både i forhold til manglende jobbmuligheter og å lære seg norsk. Jeg følte meg ganske mislykket og avvist på Hamar, jeg tenkte, dette er dødfødt. Samtidig begynte jeg å drømme, hver natt, om mat, John ler høyt mens han forteller. –  Ja, jeg drømte om mat, grillmat, sauser, biff og frityrstekt kylling. Jeg kunne kjenne lukten av maten i drømmen, jeg så meg selv med hendene mine som dynket grillmaten i min egen saus. Tanken om å starte en egen restaurant begynte å ta form, sakte, men sikkert. Den dagen jeg bestemte meg skjedde det noe annet også, som jeg aldri vil glemme. Vi har en liten plett i en kommunal grønnsakshage i nabolaget, og jeg var der hver dag og passet på grønnsakene våre. En dag kom jeg i snakk med en eldre mann der, og han fortalte meg hans liv som omreisende handelsmann i Afrika og jeg fortalte han litt om mine frustrasjoner som utlending i Norge. Han spurte meg, hva er din nisje, hva er du god til, hva drømmer du om å gjøre? Jeg følte at dette var en beskjed fra universet, jeg viste der og da hva jeg ville, nemlig å gjøre min hobby og lidenskap for mat til mitt livs virke. Jeg formelig løp hjem til Åse og hadde knapt tatt av meg ytterjakken før jeg nesten ropte til henne, nå vet jeg hva jeg vil, vi skal starte Norges beste barbeque-restaurant!  

Åse var positiv med en gang. Hun er også svært pragmatisk og en erfaren bedriftsleder etter 20 år som eier av en frisørsalong.  De to satte seg ned og lagde en businessmodell, undersøkte markedet og så på økonomien i dette og bestemte seg for å satse.

Alarmen ringer klokka 04.30 hver dag, John og Åse står opp og bruker 10 minutt på å sitte helt stille og tenke gjennom dagens aktiviteter. – Jeg har en notatbok hvor jeg skriver opp mine mål, og bruker min egen manifesteringsteknikk hvor jeg noterer ting jeg er takknemlig for, inkludert fremtidige mål. Jeg har gjort dette i mange år, og øverst på min liste over ting jeg er takknemlig for er at jeg er en suksessfull bedriftseier med mange ansatte.  Manifestering er en teknikk som har ledet John gjennom hele livet, John blir litt rørt når han forteller hvor viktig denne teknikken er for han. – Når det er sagt, av og til bruker jeg disse 10 minuttene på morgenen til å lure på hva faen jeg holder på med, men det går heldigvis fort over, sier John og ler høyt av seg selv.

Inspirasjon fra mors kjøkken i Haiti

-Filosofien vår når det gjelder konseptet og hva vi ønsker å formidle er først og fremst kjærligheten til maten og et ønske om å introdusere andre smaker og andre retter til det norske publikum. Hamar er litt sånn «salt og pepper» kultur, iblandet litt thaimat og kebab, for å sette det på spissen, og jeg har veldig lyst til å «spice up» hva som finnes her. Jeg som har vokst opp i Haiti og Florida, i tillegg til å ha jobbet flere år i Bahamas, er vant til mange ulike mat-tradisjoner og ikke minst vant til «fusion» mat, hvor retter fra flere land og kulturer finner sammen og blir til noe helt eget og spennende.

Johns inspirasjon kommer fra oppskriftene til hans mor og stemor fra Haiti. – Når jeg tenker tilbake på barndommen min ser jeg for meg det lille kjøkkenet hjemme i Jacmel, hvor min mor og tante forbereder dagens middag. I Haiti tar matlagingen lang tid, det skal renses, vaskes og kokes lenge nok til å drepe alle bakterier. Det er ren mat, rett fra jorda, for å si det sånn. Her er ingen konverseringsmidler i sikte.

Jeg ser for meg spisebordet med en hvit, brodert duk, trestolene i ulike farger, rosa, lys grønn og pastellblå, det beste servise satt fram på søndager, den søte aromaen av saktekokt hvitløk og dampen som stiger opp av kasserollene. Jeg kjenner kjærligheten og varmen fra min mor og min tante, som lar meg smake på sausen hennes, før hun serverer oss barna legim, pwason boukannen, diri blan og Sòs pwa nwa (grønnsaksrett, grillet fisk, hvit ris og bønnesaus), laget med omhu og omsorg. Vi hadde ikke god råd, men vi satte stor pris på det vi fikk. Jeg er sikker på at disse opplevelsene har betydd veldig mye for min egen lidenskap for mat og for at jeg i dag elsker å lage mat for andre.

Mat som kulturbærer

-Jeg ønsker å kombinere min kjærlighet for maten med å være en kulturbærer og kunne bruke restauranten og maten vi serverer til å formidle min kultur på. Viste du for eksempel at begrepet barbecue kommer opprinnelig fra urbefolkningen Taino i Hispanola? (dagens Haiti & Dominikanske Republikk). Taino indianerne stekte kjøtt høyt over flammene på en trerist, fettet dryppet ned i flammene og produserte røyken som gav den nå velkjente barbeque-smaken. De kalte det barbacoa, dagens barbeque. De spanske kolonistene tok med seg begrepet tilbake til Europa, og første gang ordet ble sett på trykk var i år 1526 i en spansk oppdagelsesberetning.

Åse skyter inn – De mest populære rettene våre, så langt, er uten tvil brisket og spicy fried chicken. Vi har gjester som reiser helt fra Trondheim for å spise brisket hos oss, det er litt stilig synes vi. Hemmeligheten i den gode smaken er hvordan vi forbereder maten, og ikke minst, krydderet vi bruker. John forklarer, – jeg bruker god tid på rensing og forberedelse av kjøttet, med samme teknikk som min mor lærte meg som barn i Haiti. Jeg kommer aldri til å ta snarveier når det gjelder dette. Kjøttet vaskes først godt med en blanding av lime, eddik, salt og vann, før jeg skyller dette godt med vann.

– Jeg bruker kun friske kryddersorter, alt er naturlig og uten konserveringsmidler, og kjøttet marineres i min egen krydderblanding som vi har utviklet og selger som et eget produkt. Denne består av 9-10 ulike urter, lime, scotch bonnet pepper i tillegg til mange ulike krydder på karibisk vis. Etter marinering er kokeprosessen alt fra 2 til 4 timer avhengig av type kjøtt.  Vi har flere ulike sauser, inspirert blant annet av min mors oppskrift hjemmefra, min favoritt er selvsagt Momma’s Hot Sauce, John ler godt. – Min mor er veldig stolt over denne, så klart.

Vi er veldig glade for at Hamars befolkning ser ut til å like maten vår, og at de synes det er spennende å prøve noe nytt. Nå er målet vårt å gjøre John B’s BBQ til et konsept som hele Norge kjenner til, sier John, mens Åse nikker og holder begge tomlene opp!

Oppskrift soup jomou:

Ca 900 gram vestindisk matlagingsgresskar, skrellet og kuttet i store biter

Ca 900 gram oksehalsbein

1 lime, delt i kvarte

2 løkløk, hakket

1 stor gul løk, hakket

4 fedd hvitløk, finhakket

1 stor sjalottløk, finhakket

2 gressløk, finhakket

1 grønn paprika, i tynne skiver

2 ss pikliz (oppskriften ovenfor)

kosher salt

nykvernet sort pepper

2 ss olivenolje

4 ribber selleri, kuttet i 1-tommers biter

4 store gulrøtter, kuttet i 1-tommers biter

1 purre, kuttet i 1-tommers biter

1/4 hode mellomstor kål, kuttet i 2- til 3-tommers biter

5 hele nellik

2 store poteter, skrelt og kuttet i 1-tommers biter

1/2 kopp knust spaghetti

1 skotsk panserpepper, prikket med en gaffel

Framgangsmåte for å lage soup jomou

1. I en stor suppegryte, varm olje på høy varme til det akkurat begynner å ryke. Tilsett kjøttet og brun det godt på alle sider, ca. 5–10 minutter.

•  Ta kjøttet ut av gryten, og sett til side. La oljen stå i kjelen.

• Tilsett løk, purre og grønnløk i kjelen. Stek på høy i 10–15 minutter til de er myke og gyllenbrune.

• Tilsett hvitløk, grønn pepper og selleri og kok, rør ofte, i 1 minutt til.

•  Tilsett timian, squash, gulrøtter og oksebuljong. Kok opp, reduser varmen til en koking og dekk til. Stek på lav varme i 45 minutter, eller til squash og gulrøtter lett kan knuses med en gaffel.

• Fjern suppen fra varmen og puré til den har en jevn konsistens. Soup joumou kan være et bredt spekter av teksturer, så tynn med vann etter eget ønske.

• Ha den purerte suppen tilbake i en stor, ren gryte og tilsett kokt biff, persille, skotsk panserpepper, nellik og muskatnøtt.

• La suppen småkoke på middels lav varme under lokk og kok i ytterligere 45 minutter.

•  Etter 45 minutter, tilsett poteter og kålrot og fortsett å småkoke i 15 minutter, eller til potetene og kålroten er gjennomkokt.

1. Tilsett kål og kok i ytterligere 5 minutter.
2.  Fjern timian, persille og skotsk bonnet-pepper og kast. Server med salt, pepper, fersk limesaft og fersk persille.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN