Tysklands riviera

Temperaturen i lufta er høy, men stemningen ved Strandbar 28 er befriende rolig.

– Du kommer ikke hit for å feste, sier Ille Hammar – som sammen med kjæresten Claudia Skupien trives godt med dempet musikk og kjølige drinker.

Som så mange andre besøkende på stranda i Rügen i delstaten Mecklenburg-Vorpommern rett ved grensen til Polen, kommer de fra en tysk storby og bruker landets største øy som avslappende rekreasjonsområde. Her er strendene lange og brede, antall soldager høyest i hele landet – og fasilitetene til tross for mye historisk sus virkelig state of the art.

– Perfekt for å lade batteriene, fastslår paret.

Den oppfatningen er de ikke alene om å ha. Hvert år kommer halvannen million turister til Tysklands største øy – som med 924 km2 er omtrent dobbelt så stor som Andøya i Vesterålen. Det er altså ingen hemmelig perle i lokal sammenheng, men mengden av utenlandske besøkende er forsvinnende liten.

«60 kilometer med strender og historiske badehotell er hovedattraksjonen»

ET LITE KARIBIA. – Vi har en og annen svenske på besøk. Men det er lenge siden jeg har sett en nordmann her. Dere drar vel heller til Middelhavet? spør Michael Hirschmann.

48-åringen har hatt base på Rügen i 22 år, og som bereist surfer med kone fra Den dominikanske republikk og årlige turer til Karibia er han slettes ikke ukjent med klodens mer bejublede ferieøyer.

– Men jeg trives fortsatt best her. Stor variasjon i natur på en relativt liten plass. Og bare se på stranda. Det minner litt om Karibia, sier Michael uten et snev av ironi.

Ettermiddagssola er gyllen, sanda varm. Selve vannet holder allerede godt over 20 grader tidlig på sommeren, og en flau bris gjør at nybegynnere har gode forhold til å perfeksjonere elementære teknikker med seilbrett. En kar i 50-årene plukker opp et padlebrett fra basen til Michael.

– Han hadde aldri prøvd padlebrett da han leide i fjor sommer. Nå er han helt hekta, sier den langhårede vannsportentusiasten – og peker på to ting som gjør Binz til et formidabelt feriested.

– Veldig familievennlig og allsidig. Ikke for varmt. Barna kan leke trygt på stranda, vinden er sånn passe sterk – og det tar bare noen sekunder å gå opp til promenaden hvor vi har alt mulig av restauranter og hotell, poengterer han.

GLAD I MAT OG VIN? DA ER DETTE CRUISET FOR DEG

HISTORISK FERIESTED. Kombinasjonen av trygge og komfortable rammer med naturlig skjønnhet er god som gull. Et par frisbeekast mot øst deler Seebrücke Binz-stranda i to. Piren strekker seg 370 meter ut i Østersjøen og er selve symbolet på resortbyen. Stranda har egne områder for nudister. Pensjonister med rullator, nyforelskede ungdommer og barn med softis i neven spaserer ut for å se solnedgangen fra sjøsiden. Vinden løyer helt, og foruten en og annen skarv som dukker ned i vannet på jakt etter kveldsmat i det rødlige lyset er Østersjøen som et speil et par timer før midnatt.

«Bäderarchitektur er fortsatt representativt for store deler av regionen i dag»

Sånn har det «alltid» vært om sommeren. I takt med at fiffen fant veien til den baltiske kysten via de nye jernbanelinjene sent på 1800-tallet, oppstod en ny arkitektonisk stil. Bäderarchitektur er fortsatt representativt for store deler av regionen i dag, og på Rügen gir karakteristiske trevillaer med store balkonger et glimt av gammel storhet – i en blanding av både klassiske stiler, jugendstil og historisme. Mye av dette er svært godt bevart eller gjenoppbygget til fordums prakt i dag, og tar du en spasertur langs strandpromenaden i Binz er det lett å se for seg hvordan ferietilværelsen kan ha vært for 100 år siden.

Men det kunne fort ha sett helt annerledes ut. På slutten av 1930-tallet lanserte Adolf Hitler oppstarten av et enormt ferieanlegg like ved Binz. Den nazistiske fritidsorganisasjonen «Kraft durch Freude» (Styrke gjennom glede) bygde Prora, som skulle huse 20 000 gjester og bli verdens største strandresort. Selv om krigen gjorde at det aldri ble tatt i bruk som planlagt, står de åtte gigantiske blokkene som et minne over en ­annen tid i historien. I dag er deler av Prora ­faktisk renovert og i bruk som både ungdoms­herberge om sommeren, og andre deler er kunstgalleri og museum 150 meter fra stranda.

RIVIERA I NORD. Prora er symbolet på et mørke som forsvant. Sånt kan være greit å tenke over når man reiser bekymringsløst og lett over grenser og setter seg ned i en strandkorb – disse fargerike anretningene som er både solseng og sofa nede i vannkanten. For Rügen anno 2023 er et harmonisk sted. Til tross for dette glimrer altså utenlandske turister med sitt fravær. Er det bare Middelhavets magnetiske krefter som gjør at vi overser gode alternativer lengre nord?

«Den hvite kysten ble innlemmet på Unescos liste over verneverdig natur- og kulturarv i 2011»

60 kilometer med strender og historiske bade­hotell er hovedattraksjonen. Men det er mer. Rügen er kjent for sine kalksteinklipper, og kommer du sjøveien mot Jasmund nasjonalpark er landskapet slående likt den sørlige delen av England. Rügen var en gang en del av et enormt kalksteinplatå, som av tidens tann har erodert fram til en langstrakt og kritthvit vegg. Dette er en yndet attraksjon, og fra både Sellin, Binz og Sassnitz går det båtturer ut til Königsstuhl (Kongestolen), en 118 meter høy klippe og et ­landemerke langs den hvite kysten – som ble innlemmet på Unescos liste over verneverdig natur- og kulturarv i 2011.

STJERNER I SIKTE. I Binz gjør Ralf Haug (51) de siste forberedelsene før dagens lunsj på Michelin-restauranten freustil.

– For meg handler det ikke om å bruke de mest eksklusive råvarene. Det skal være naturlig, med det grønne i sentrum, sier kokken.

Den lokale gastronomien på Rügen er sterkt forankret i sjømat. Akkurat som i nabolandet Polen betyr det fisk fra Østersjøen, og en sandwich med sursild eller røkt makrell er populære måltider. I Binz holder Fischraucherei Kuse det gående i femte generasjon. De har både utsalgssted og røykeri helt øst langs strandpromenaden, og selv om baltiske farvann for tiden ikke bugner av fersk fisk, så gjør også mer langreiste delikatesser fra havet nytten når de foredles på tradisjonelt vis. Det er billig og god snacks, som sammen med en kjølig pils eller et glass vin med utsikt mot havet slettes ikke er en dårlig matopplevelse. Samtidig er det kort vei videre til virkelige kulinariske inntrykk i tyskernes historiske badefavoritt.

«Den lokale gastronomien på

Rügen er sterkt forankret i sjømat»

Ralf Haug har vist så finslepne kokkekunster at han har vært den stolte eier av en stjerne i Guide Michelin i over 10 år.

– En av inspektørene sa til meg: «Det er som å spise grønnsaker, med kjøtt og fisk på siden», smiler han.

Den joviale stjernekokken inviterer inn i ny­oppussede lokaler midt i Binz, hvor han sammen med tre kollegaer gjør all jobben. Gjestene får en 8-retter til middag, gode historier og avslappet stemning. Det skal være gastronomi av beste sort, men til en fornuftig pris – særlig for den som kommer innom til treretters lunsjmeny, som er budsjettversjonen av Michelin-mat.

– Og det fungerer veldig bra. Binz tiltrekker seg de rike, men også helt vanlige folk. Det er sånn det skal være, smiler Ralf Haug og serverer en rett med sild og grønnsaker.

Det smaker sjø og skog, det er både friskt og godt, og holder skyhøyt nivå. Kanskje er dette Rügen på et fat. Tysklands Riviera er verken St. Tropez eller Costa del Sol – men et suverent feriested i seg selv.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSEN?

ABONNER PÅ VAGABOND REISELYST HER

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN