Skål for verdensarven!

Stamgjestene bestiller øl ved å løfte en finger, de få turistene inne på Zur Fahre møtes med varme smil. – Hva vil du ha? Stralsund Pilsner? Elisa Lakk står bak baren sammen med innehaver Fränzi Höpner og fyller halvlitersglassene med skummende brygg. Den lille baren i det gule murhuset rett ved havna er noe av en institusjon i byen nordøst i Tyskland.
På Zur Fahre har handelsmenn og sjøfarere slukket tørsten siden 1332, i det som er en av Europas eldste havnekneiper.

Museet som puster

– Dette er en historisk by, men ikke på den støvete og kjedelige måten, mener bartender Elisa, som jobber deltid på den historiske kneipa for å spe på med inntekter til studiene.

Begersvinging går aldri av moten. «Zur Fahre – Die älteste Hafenkneipe Europas» lokker skiltet over den litt anonyme inngangsdøra. Det er en tidsreise – men ikke nødvendigvis representativ for hansabyen som helhet. 

– I Stralsund er det en god miks av gammelt og nytt. Vi kan ikke leve i et museum; nye generasjoner må også få plass, sier hun og peker på både mulighetene og utfordringene ved å bo midt i verdensarven.

– Men her er det som alltid. Den har stått støtt gjennom kriger og stormer – det er som om litt magi våker over bygningen, smiler hun.

Med mindre du er lommekjent langs nordkysten av Tyskland er det gode muligheter for at Stralsund og Wismar er relativt ukjente reisemål. Men de er forent i UNESCO-status og mye felles historie. Dette var to av Hansaforbundets viktigste havner, og byene er gode eksempler på hvordan historien lever videre både i form av tradisjoner og arkitektur, men også i modernisert form. 

PÅ TRABANTSAFARI I BERLIN

Gylne tider

Arven etter den innflytelsesrike epoken lever nemlig i beste velgående. Da Stralsund og Wismar fikk UNESCO-status i 2002, var det nettopp på grunn av at bystrukturen fra hansatiden er så godt bevart. Selv om langt over et halvt årtusen har gått, er nettverket av brosteinslagte gater og gotiske murhus nærmest uendret. Få epoker har hatt større varig påvirkning på Østersjøens urbane senter enn hanseatens storhetstid på 1400-tallet – hvor økonomien blomstret i takt med internasjonal handel. Tyskland var drivkraften i det hele, hvor bystater gikk sammen om et organisert forbund for å beskytte sine varer i felles avtaler og handel – mye for å hindre konkurrenter å etablere seg på markedet, med alt fra salt og øl til fisk og treverk. Etter hvert som sjøfarten ble mer global og handelen utvidet til nyoppdagede kontinenter mistet Hansaforbundet mye av sin innflytelse.

FINN MER INSPIRASJON TIL STORYFERIEN HER!

– Men fortsatt finner du blåkopien på datidens byplanlegging. Her i Stralsund er strukturen svært vel bevart, sier André Kretzschmar, markedsansvarlig i Hansestadt Stralsund og en entusiastisk veiviser i hjertet av byen.

Gammelt og nytt

Han peker på den ruvende gotiske Marienkirche i tegelstein, hvor det røde tårnet strekker seg 104 meter til værs – litt lavere enn de 154 meterne det var på 1500-tallet. I en periode var det verdens høyeste bygning. Vi går innom Fischandler H. Rasmus, hvor Angela Merkel kjøpte en kasse sild til George W. Bush under presidentens besøk i Tyskland i 2006 (verdt et bildesøk!), og hvor dagens sandwich er sursild med majones og løk. Det er smaken av Østersjøen, og en tidløs snack. På motsatt side av gata er det full rulle med langt mer moderne aktiviteter.

STRANDLIV PÅ TYSKLANDS RIVIERA

– Bygningenes funksjon er endret, men strukturen er den samme som fra byens opprinnelse. Kom, bli med – her er et godt eksempel, fortsetter André etter en kjapp matbit i farta.

En kjeller fra middelalderen fått nytt liv som verksted for skateboard. Marius Drüding og Frank Mersmann flyttet til Stralsund for å studere økonomi og ledelse, men endte opp som gründere for en skate- og surfebutikk. De tunge bærebjelkene er synlige i veggene. Kjelleren fra middelalderen kan ha vært lager for tekstiler, eller kanskje oppbevaringssted for øl. Nå er det verksted for skateboard og strandmote. Kanskje ikke det du forventer fra en by forankret i middelalderen, men likevel en viktig del av bybildet.

Mer enn historie

Stralsund er inngangsporten til strandparadiset Rügen, men byen med knapt 60 000 innbyggere og et lite universitet har alt du trenger for fine feriedager med sol, strand og sjarm. I Ozeaneum er det en rekke akvarium som viser livet i Østersjøen og videre ut mot Nordsjøen. Fokus er på alt fra miljømessige utfordringer på global skala, til artsmangfold i havnebassenget. Ute på sjøen er den ukentlige regattaen i gang. Jeg kaprer det siste bordet på uteserveringene Dolden Mädel Ratsherrn Braugasthaus og bestiller fish & chips og lar humla suse. 

Dårlig vann, bra øl

Ny dag, ny by. 
– Øl var fundamentet til denne byen!

Ulrike Lebek er bypatriot og historiker, og byr på en pils i sola rett ved Brauhaus am Lohberg i Wismar. Det er drikkepause på vår historiske vandring i den sjarmerende byen, hvor øl har vært som en flytende valuta.

– På 1400-tallet var det 182 bryggerier i Wismar, og storstilt eksport. Nå er dette det eneste igjen i selve sentrum, forteller Ulrike og forteller at årsaken til de stolte bryggeritradisjonene oppstod på grunn av dårlig drikkevann.

– De brygget øl for å få noe de kunne drikke uten å bli syke. Men det holdt svært høy alkoholprosent, og jeg er sikker på at det er noe av forklaringen på hvorfor vi har så mange monumentale bygninger i byen, flirer guiden og sikter til den iøynefallende trioen Nikolaikirche, Marienkirche og Georgienkirche – alle eksempler på en tid hvor rikdom ikke skulle gjemmes bort på konto. 

– Høyt og prangende. Handelsmennene var rike, og når du spaserer gjennom gatene her vil du merke fraværet av trær. Det var fordi at fasadene skulle vises godt, fortsetter guiden.

Også i Wismar er det gotiske tegelsteinsbygg som dominerer gatebildet, underlaget er konstante snublesteiner for den som går i høye hæler.

I havna går turistskipene ut på sightseeing mot nye storhetstider. I den digre hallen til et skipsverft har noen av verdens største cruiseskip blitt bygget, mens tømmer venter på å bli planker og pellets et par steinkast unna. Vi bestiller øl om bord på båten, får en leksjon i industrihistorie og framtidsutsikter. Fortiden lever og leverer, men det er nye tider nå.

TIL HOVEDSIDEN