Som litt over middels interessert i vår vinterlige nasjonalsport og følger av et utall langrennsløpere på sosiale medier, burde jeg jo forvente at det innimellom dukker opp reklame for nevnte sport. Vanligvis ignorerer jeg både mas om salg på skiklær og tømming av fluorlager, men så var det et eventyrlig bilde med hvitkledde trær som plutselig skilte seg ut. 

«Snøsikkert langrennsparadis bare halvannen time fra Oslo».  Og et navn jeg aldri hadde hørt før. Budor. 

Budor? Hvor i all verden er det? 

Snøsikkert

– Vi er inngangsporten til Hedmarksvidda, halvannen time fra Oslo og det er en time mindre enn det tar å kjøre til Sjusjøen, frister markedsansvarlig i Visit Budor, Hilde Fischer (49). 

Det er hun som har spammet meg med fristende, snøfylte bilder, der hvite krystaller henger tungt på greinene og sola skinner dagen lang. Så nå har vi tatt turen for å teste. 

Foto: Ronny Frimann

– Budor er en fantastisk liten destinasjon som er veldig nært der folk bor, det er nesten det første snøsikre stedet man kommer til når man kjører sørfra. Her er det snø fra tidlig oktober til langt ut i mai, lover Fischer. 

LES OGSÅ: SKITUR I RONDANE UTEN SEKK

Trikkeskinner på vidda

110 kilometer med langrennsløyper, og fire løypekjørere som kjører trikkeskinner daglig. Totalt hele 300 km om man teller løypene som henger sammen med Sjusjøen, Gåsebu og Hamarregionen. En liten alpinbakke. Kjelketrekk med akebakke. Hundekjøring. Trugeturer og Bondens marked. 

Nok av aktiviteter, men likevel ikke hektisk.

– Vi vet jo at hytteeierne sitter på skisporet.no fra november og følger med, for skitilbudet er jo noe av grunnen til at de har hytte her. Tidlig i sesong prepper vi to veier til Målia, og mange kjører halvannen time for å komme seg på ski her, forteller Fischer. 

Historiske boller

Både familier og Birkebeiner-entusiastene har altså sitt her. Vi kunne gått den korte turen opp til Svaen, der Hedmarksvidda åpner seg i alle retninger og man ser helt til Hamar, hele Mjøsområdet og mot Stange. 

Men vi vil heller teste den mest vanlige skituren – åtte kilometer t/r Målia, en rødmalt DNT-hytte som drives av Vang skolekorps. Hytta er et knutepunkt både sommer og vinter, og ligger langs Rondanestien.  

Foto: Torild Moland

– Her har vi brukt den samme bolleoppskriften i 50 år, røper Knut og Kari Reistad, to av skolekorpses ildsjeler som står bak disken denne travle lørdagen i februar. 

LES OGSÅ: EVENTYRLIG VINTEROVERNATTING

Nå er neste generasjon under opplæring, og flere av de eldre bak disken var her selv på samme alder. Oppgavene går i arv. 

– Det er jo greia her, å gå fra Budor og hit for å spise bolle, og så kjøre ned igjen, sier Knut og serverer en rykende fersk kanelbolle. 

Foto: Torild Moland

Det var bare 4,5 kilometer opp til Målia, men jammen meg har vi opparbeidet en durabelig appetitt på de tre (!) timene vi klarte å bruke. Så bolla går ned på høykant, før vi suser ned bakkene og rett på Bondens marked utenfor Budor Gjestegård. 

En gammel seter

Opprinnelig var Budor en setergrend, og fortsatt går det kuer i alpintrekket om sommeren. Utbyggingen begynte ikke før på 1990-tallet, da skianlegget og de første enkle hyttene uten strøm og vann ble bygget. I dag er det i tillegg til nevnte gjestegård, rundt 1200 hytter med alle fasiliteter og 135 faste plasser på caravan-campen, de fleste med eiere fra enten nærdistriktet eller Oslo og Viken.  

Foto: Ronny Frimann

I takt med at Budor har vokst, er også tilbudet rundt blitt bedre. I dag kan man gå kveldstur på truger med Karset Aktivitetsgard, det er skikurs i bakken, kjelkekjøring, og hundekjøring med trivelige Hedmarksvidda Husky.  

– Hundekjøring er blitt så populært, at det nesten går av seg selv. Nå er vi fullbooka til over påske, forteller Asbjørn Vogt (54) mens han styrer åtte hunder og et spann inn mot skogen i Korperuddalen en kort biltur unna Budor. 

Her har han etablert base sammen med kona Kjersti Vogt (58), hvor de ønsker gjester velkommen og tar en kaffepause rundt bålpanne etter endt tur. 

Foto: Ronny Frimann

LES OGSÅ: TIL TOPPS MED TRUGER

Alene i skogen

Foto: Torild Moland

Foran spannet løper åtte ekte alaskan huskyer, sprekinger som kan løpe og løpe i timevis. Asbjørn kjenner de alle godt, og prøver å lære meg navnene på dem. Men jeg har nok med å følge med på turen og kan ikke huske om det var Odin eller Rocket som løp først. Og var det Tyra og Gjølle som kom bak? 

– Her er det eksklusivt å være, for vi får være alene, vi kan drikke kaffe og grille pølser. Det å være alene på tur, det setter særlig utlendingene og storbyfolket pris på. Det er kanskje ikke verdens beste business, men det er en finere opplevelse og så har vi har jo et ansvar når driver med dyr, mener Asbjørn.

Totalt har paret 31 hunder, som bor inne (og i senga) på omgang. Og det merkes – alle hundene er kjempesnille og elsker å få kos. 

Etter en fullpakket dag er det deilig å trekke seg tilbake på hytta. Gjestegården har rom og leiligheter til leie, men det er noe ekstra deilig med å fyre i peisen i «egen» hytte, finne fram kortbunken og la dagen gå på hell. 

I morgen er det nok en dag. Og da skal vi til toppen av Svaen!

ØNSKER DU REISELYST HJEM I POSTKASSEN DU OGSÅ? BLI ABONNENT I DAG
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN