Dette er en trofast kar som har gått i mange år. Jeg kjøpte han i 198O fra Finnmark fylkesbåtrederi, sier Roar Skaugen og ser kjærlig på en frisk turkis- og rødmalt beltebil med metallski under snuta, som har både gått i rute mellom Mafjord og Kautokeino og vært skolebuss i Canada. 

Arne Hovengen viser vei ut fra Smuksjøseter Fjellstue. Rundturen er under tre mil lang, men kan gjerne deles i tre med overnatting på hytter underveis.

Min fullpakkede bag har han slengt på taket, og skal frakte den til Putten Seter, målet for dagens etappe. Selv skal jeg gå runden rundt fjellet via Peer Gynt-hytta og Formokampen i utkanten av Rondane nasjonalpark. 

Når jeg en gang utpå ettermiddagen ankommer Putten Seter, venter bagasjen utenfor døra og Hans og May-Britt Svastuen disker opp med varme vafler og etter hvert en strålende treretters middag med vin og peiskos. Da kan alle kose seg på fjellet!

Roar Skaugen frakter bagasjen din med beltebil fra 1966.

Familievennlig tur

Det var jo også tanken, da de starta Jubileumsturen i 2012 i forbindelse med nasjonalparkens 50-årsjubileum. Rondane er Norges eldste nasjonalpark og ble opprettet i 1962, først og fremst for å beskytte villreinen i området. Med tiden er den blitt en av landets mest populære for ski- og fotturer, og dekker over 1000 kvadratkilometer med uberørt natur. I Rondemassivet i nord stiger høye, bratte topper opp av snødekte vidder, toppet med Rondeslottet på 2178 moh. Her i vest er naturen snillere og toppene avrundet – det perfekte turterreng for familier.  

Jubileumsturen er en hytte-til-hytte tur der man med minst mulig innsats får mest mulig ut av dagene.

– Vi syntes det begynte å bli litt lite unger i området, det var litt derfor vi kom på denne Jubileumsturen. Tanken var å få flere unge ut i fjellet. Man får sett en ypperlig del av Rondane, på en tur som egner seg for hele familien, mener Hans.

Så da gikk de tre gode naboene Smuksjøseter Fjellstue, Putten Seter/Høvringen Vandrerhjem og Øigardseter Fjellstue sammen om en familievennlig tredagerstur, hvor sekkene transporteres i forveien, og vel fremme venter både oppredde senger, dusj og ja – treretters middag tilberedt med kjærlighet og lokale råvarer.  

En godt bevart hemmelighet

Vi har gått den samme turen om sommeren, og da er det stint av folk i fjellet. Denne gangen er det midt i tidenes kaldeste januar og en global pandemi, så vi får fjellet nesten for oss selv.

– Høvringen og området rundt her er en av Norges best bevarte hemmeligheter, mener Arne Hovengen, tidligere eier av Øigarden og en av initiativtagerne til turen, som følger oss på dagens rundtur. 

Sola har så vidt begynt å farge fjelltoppene rosa, og myke duvende åser med snøskavler og kuldegrader lokker på oss som vakre sirener på sjømenn. Vi legger tre lag med god, gammeldags grønn Swix under skia, slenger en liten sekk med termos og Kvikk Lunsj på ryggen, og starter turen i retning sola. Resten har jo Roar og sønnen Pål Erik tatt seg av med beltebilen sin. I det fjerne kan vi skimte Rondetoppen. 

VINTERENS 10 BESTE OVERNATTINGER

Nei, jeg lyver ikke

Totalt er dagens etappe bare 15 kilometer, men den går i – bokstavelig talt – et eventyrlig landskap. For det var her Asbjørnsen først fikk høre sagnet om lokalgutten Peer Gynt, som siden er blitt udødeliggjort av Henrik Ibsen i skuespillet med samme navn. 

– Det var der, på Uløyhytta, at Asbjørnsen traff jegere og hørte om Peer Gynt første gang, sier Arne og peker på en nedsnødd liten koie i en samling småhus som i dag er kjent som Peer Gynt-hyttene. 

Peder Christen Asbjørnsen, siden berømt som den ene halvdelen av eventyrsankerne Asbjørnsen og Moe, kom hit en sommerdag i 1842 og fikk høre historien om bondegutten Peer. I dag kan man faktisk leie koia og overnatte her selv. 

Turen går gjennom Peer Gynt-hytta der selveste Asbjørnsen
hørte om sagnfiguren for første gang.

– Han skrev et avsnitt som heter høyfjellsbilder, det med jegerne, som er herfra. Peer Gynt er jo en sagnfigur nærmest. Men det var en kar i dalen her som fikk seg gård og gifta seg, og så holdt seg mest i fjellet. Han het Peer, og gynte, det vil si myste. Så ble det Peer Gynt, forteller Arne mens vi nyter en kaffe i solveggen på hytta. Tenk, her satt de altså, for snart 200 år siden, og fortalte fabler og skrøner, som siden er blitt til berømte skuespill og historier. 

Norges eldste nasjonalpark

Rondane nasjonalpark er mest kjent for alle sine bratte topper på over 2000-meter, som Rondetoppen, Vesleronden og Storronden – berømte og attraktive turer for fotturister og «2000-meterssankere». 

Men Rondane er også bølgete og mildt, avslepne åser og snille dalsøkk. Her holder en av landets største villreinstammer til, og bare noen kilometer i luftlinje nordover står Norges eneste moskusstamme og stamper i snøføyka. 

Det er vilt og vakkert.  

Fra Peer Gynt-hytta går turen opp i skaret, der den vender vestover i retning Putten Seter. Vi passerer turens høyeste punkt Formokampen på 1407 moh i det sola kaster sine siste stråler over det eventyrlige landskapet, og raser de siste kilometerne ned til Putten Seter.  Her har Roar Skaugen, beltebilen og sønnen Pål Erik for lengst levert bagasjen. 

Pål Erik Skaugen har kjørt bagasjen vår til Putten Seter og blir vartet opp av May-Britt Svastuen.

Roar og Pål Erik har drukket kaffe med sine gode naboer Hans og May-Britt Svastuen, som har stekt omelett og vafler, og serverer påfyll til oss sultne turgåere. 

Lokalmat og luksus

Siden tar vi kortversjonen og tusler videre til Høvringen, en enkel tur på under en mil. Høvringen var på 1900-tallet en av de eldste setergrendene i Rondane med 30 setre i drift. Herfra strekker et løypenett på hele 120 kilometer med preparerte løyper i alle himmelretninger, i tillegg til fantastiske offpisteområder. Arnes favorittur går videre over Gråberget, Sortberget og inn mot Langtjern.

LES OGSÅ: HER FINNER DU VARMEN I VINTER

– Da går man helt uten andre mennesker, men med utsikt over Jotunheimen og Rondane hele dagen, frister han. 

Vel tilbake på Smuksjøseter venter en treretters middag laget på lokale råvarer.

Det er forlokkende, men vi svinger likevel trofast tilbake til Smuksjøseter. Her venter turens største belønning: Roar og Pål Erik har fått fyr i ovnen som varmer opp vannet i badestampen, og dampen stiger fra villmarkas velværeavdeling. Luksus!  Siden er det inn til en varm peis og middag. Tiden da man fikk tørr ferdigmat på de norske fjellstuene er over.   

Første rett er en spinatsuppe inspirert av Arne Brimi. Den serveres med et glass hvitt og gode historier. 

Den vedfyrte badestampen står også klar når vi kommer tilbake fra tur.

Hovedretten kommer på bordet, og er en åpenbaring av en lokal ørret med rømmesaus og poteter. 

– Her er det ingen Toro, nei, forsikrer Roar Skaugen. 

– Naturen og en viss kvalitet på mat og opphold, med dusj på rommet og treretters middag, det er det vi satser på, sier han stolt.

Og det må man jo si at de har lykkes med.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ VAGABOND REISELYST HER!
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN