Teresie startet sykkelturen i Cape Town, her ved Kapp Agulhas – Afrikas sydligste punkt. Foto: Teresie Hommersand

Det begynte som en vill idé, men ble raskt til en enda villere plan: Start i Cape Town, avslutte i Nordkapp. Med sykkel som eneste framkomstmiddel.

– Det hele startet med at jeg hadde lyst til å redusere klimagassutslippet mitt, forklarer den spreke 31-åringen fra Hommersåk i Rogaland.

Det var mens hun bodde i Cape Town i 2012 at hun innså at flyreiser var den aktiviteten i sin livsstil som forurenset mest.

– Dermed bestemte jeg meg for å prøve så godt jeg kan å la være å fly. Da jeg så tenkte på hvordan jeg skulle ta meg tilbake til Norge, ble det naturlig å velge sykkel på grunn av lave klimagassutslipp og den utfordringen og eventyret det ville være å krysse to kontinent for egen maskin, sier Teresie.

LES OGSÅ: RALLY TIL AFRIKA 

Styrkeprøven

De siste seks årene har Teresie bodd i Sør-Afrika hvor hun har tatt bachelorgraden i utviklingsstudier og mastergrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved universitet i Cape Town. Det siste året tilbrakte hun som praktikant i fylkeskommunen sitt Climate Change Directorate.

Men akkurat nå: Den aller største styrkeprøven.

Turen går blant annet gjennom flott natur, øde landskap og små landsbyer. Her fra Zambia. Foto: Teresie Hommersand

Reisen fra Cape Town til Nordkapp skal ta et års tid, og hun har allerede kommet seg et godt stykke nordover i Afrika. Det var imidlertid ikke alle som var like enige i at sykkel var beste måte å reise på.

– Før jeg startet var foreldrene mine veldig bekymret. Det var sterke følelser i sving. Jeg hadde forståelse for det, men synes samtidig det er grenser for hvor konstruktivt det var. Nå som jeg har vært på sykkelsetet noen måneder og de har sett at det går bra synes de det er kjekt og spennende. Mamma har til og med sagt at hun skulle ønske hun var med på tur, smiler Teresie.

Lokale damer i Malawi. Foto: Teresie Hommersand

Sykler alene

Det er ikke akkurat tett mellom langdistansesyklistene på veiene i Øst-Afrika. Men det er ikke mangel på sosial kontakt for en ensom syklist fra Norge. Rogalendingen har god tid og setter av mye tid til opplevelser og møter med mennesker underveis. I en region som har et litt frynset rykte, har hun kommet tett på hverdagen.

–  Det man får servert i media er selvsagt helt annerledes enn det du opplever på veien. Som oss holder folk på med sitt og sine, og det som er så fint er at de uten kvaler åpner opp hjemmene sine og inkluderer deg i hverdagen sin, forteller Teresie som flere ganger har overnattet hos vilt fremmende mennesker.

–  Avhengig av hvor du er og hvem du treffer kan dette fortone seg ganske så eksotisk og spennende, eller hjemmekjært og ekstremt avslappende. Det er ingen grenser for gjestfriheten i Afrika, og jeg sitter allerede nå igjen med en dyp følelse av takknemlighet.

FAMILIEN GAMENIUS SEILER HALVE JORDA RUNDT 

Skumle elefanter

Teresie følger sitt eget tempo, men da hun kom til Botswana møtte hun et amerikansk par som også skal sykle Afrika fra topp til tå. Dermed slo de følge.

– Og godt var det, for på denne 20 mil lange strekningen var det få mennesker og masse løver, leoparder og hyener. Vi hadde en skummel episode med en elefant som sprang etter oss. Jeg har aldri syklet så fort, mimrer Teresie og legger til at hun ikke synes elefanter er fullt så søte lengre.

 

På sykkel får man mer tid til å nyte naturen og omgivelsene rundt. Her fra Malawi. Foto: Teresie Hommersand

Men Afrika er mer enn ville dyr. Teresie har som mål å sykle ti mil hver dag hun setter seg på sykkelsetet.

– Dersom terrenget er lett, veien er fin, det er interessante ting å se langs veien og landskapet er vakkert er det ingen sak å sykle, hevder hun.

Hun har likevel hatt tunge dager, og spesielt i Zambia fikk hun føle på ensomheten. Landet bød på den ene oppoverbakken etter den andre, ekstrem varme, ofte sterk motvind og få interessante ting langs veien.

– I tillegg hadde jeg et kor av velmenende, men skrikende unger som forfulgte meg gjennom de mange landsbyene. Hver enkelt ville ha oppmerksomheten min og ropte «mzungu» eller «how are you» så høyt de kunne. De var på repeat, og stoppet verken om jeg vinket eller ignorerte de.

Snorkleselfie fra Lake Malawi. Foto: Teresie Hommersand

Med tunge bein og slitent hode er det ikke lett å forholde seg til en skokk med ivrige unger. Særlig når man i tillegg må passe seg for å bli kjørt ned av lastebiler som suser forbi.

– Jeg følte meg som et objekt, og opplevde for første gang på turen å være skikkelig ensom, sier hun.

LES OGSÅ: FERIE MED FULL FART

Litt turist

Teresie har også tatt seg tid å nyte den spektakulære naturen og det å være turist. Hun har blant annet badet i Devil´s Pool på toppen av mektige Victoria Falls, dratt ut i Malawisjøen med båt og syklet gjennom The Makgadikgadi Pan i Botswana, en av verdens største saltsletter.

Deilig dukkert i Devil’s Pool på zambisk side av Victoria Falls. Teresies lange vei hjem er alt annet enn en transportetappe, og hun tar seg god tid til de viktigste attraksjonene som dukker opp på hennes vei. Foto: Teresie Hommersand

Det er likevel menneskene hun har møtt som har bydd på de beste minnene.

–   I løpet av de åtte ukene jeg brukte på å sykle gjennom Sør-Afrika, brukte jeg teltet mitt bare to ganger. Resten av tiden banket jeg på tilfeldige dører når det var på tide å gi seg for dagen og spurte om jeg kunne slå opp teltet mitt i hagen deres, for så å bli invitert inn, vist gjesterommet og plass ved middagsbordet. Neste dag ventet det frokost og gjerne en matpakke, sier hun.

– Det er ingen grenser for gjestfriheten i Afrika, og jeg sitter allerede nå igjen med en dyp følelse av takknemlighet, sier Teresie. Foto: Teresie Hommersand

FLERE SAKER FRA AFRIKA 

Tente på teltet

Hun har vært forskånet for uhell med sykkelen, men har klønet det til ved egen hjelp et par ganger.

Sykle alene fra Sør-Afrika og hjem – ikke alle ville lagt ut på turen som Teresie Hommersand er i ferd med å gjennomføre. Foto: Teresie Hommersand

– Det er litt flaut, men en natt jeg teltet ute i bushen satt jeg nesten fyr på teltet med primusen min. Dessuten feiret jeg fire måneder på tur med å ta feil av øyedråper og vannrensevæske. Da endte jeg opp med et øye som svei og brant så mye at jeg tilbrakte flere timer på badegulvet. Jeg kunne ikke sykle dagen etter, flirer Teresie som har som mål å komme fram til Norge en gang i løpet av 2018.

– I begynnelsen var den største utfordringen å finne balansen mellom å sykle en god distanse og nyte naturen. Dersom jeg skal stoppe hver gang det er noe av interesse, vil jeg være 80 når jeg kommer fram til Nordkapp, påpeker hun.

Etter å ha syklet inn i Tanzania, og videre til Kenya for julefeiring på toppen av Mount Kenya, går nå ferden nordover helt til Egypt, hvor hun satser på å finne en seilbåt som kan ta henne over Middelhavet.

– Forhåpentligvis skal jeg sykle sammen med en sveitser som skal samme vei som meg gjennom Etiopia, Sudan og Egypt.
Hadde vært veldig kjekt å dele opplevelsene med noen andre, sier hun.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN