Historie
Island er bare 16-17 millioner år gammelt, og et resultat av vulkanutbrudd langs Den midt-atlantiske ryggen. Øya var derfor ubebodd lenge – polarrev er faktisk det eneste landpattedyret som har funnet veien hit på naturlig måte (over isen).
Man tror at irske munker bosatte seg her i det 7. århundre, men landets historie begynner først for alvor i 874. Da ble nordmannen Ingólfur Arnarson øyas første permanente bosetter, etter hvert ved den rykende viken Reykjavik. Dette startet den såkalte landnåmstiden, en periode frem til 930 da strid i Norge gjorde at mange flyttet vestover over havet. I 930 var mesteparten av landet allerede blitt krevd, og landnåmstiden tok slutt. Samme år ble verdens eldste parlament, Alltinget etablert.
I 1262 første borgerkriger til at islendingene henvendte seg til den norske kongen og fikk ham som overherre med skatterett. Med Kalmarunionen fra 1397 ble Island en del av Danmark – en union landet først kom ut av da det erklærte seg selvstendig i 1944.
Andre verdenskrig var viktig for Island også på andre måter. Pga. beliggenheten var øya viktig for de allierte, og mange sier at krigen har æren for at Island ble forvandlet fra et fattig og gammeldags jordbrukssamfunn. Senere ga Marshall-hjelpen og den amerikanske basen på Keflavik økonomisk vekst – ingen land fikk mer Marshall-penger pr. innbygger enn Island. I dag – etter finanssammenbruddet i 2008-2011 – er fiske og turisme landets to største inntektskilder.