Jæren hever smaken

Hvor starter og hvor slutter Jæren? Du vet det med en gang du er der. Smellvakre, langstrakte strender, og salt vind som pisker så hardt at du må holde deg fast for ikke å blåse bort. Duvende og steinete jorder så langt øyet kan se. Grønt gress, og feite kuer.

Mat i verdensklasse

I dette ugjestmilde og likevel fruktbare landskapet har mange generasjoner jærbuer båret stein, rydda jorder, pløyd jorder og lagt grunnlaget for at Jæren i dag er et av landets viktigste matfat. Faktisk produserer ingen fylker mer mat enn Rogaland, og Hå er Norges største landbrukskommune.

Hver tredje eller fjerde Tine-ost kommer fra Tines stormeieri på Hå. 25 prosent av alle norske tomater kommer fra Wiig gartneri på Klepp. 5 av landets rundt 30 slakterbutikker ligger her.

Det er et godt grunnlag for gode matopplevelser, mange av dem i verdensklasse – fra Michelin restaurantene RE-NAA og Sabi Omakase i Stavanger, til tidligere kokkeverdensmester Charles Tessems Villa Skeiane i Sandnes. Og bak der en rekke mindre kjente steder som også byr på gode, lokalbaserte matopplevelser som Heine Grovs restaurant Jærkokken på Bryne og Jøers i det gamle posthuset på Klepp stasjon. Legg også inn et stopp hos den kombinerte kafe/butikken Små øyeblikk i Randaberg sentrum, og sjekk ut Drivhuset bageri og kafé på Bryne. 

Selv slakteren og gartneriet har virkelig god mat.

PLANLEGG NORGESFERIEN: ROADTRIP I SØR

Klimaflyktinger

– Det er først og fremst klimaet. Milde vintre, varme somre, og sjøen reflekterer sola så det er lyst og godt, mener Frode Wiig, eldste generasjon i gartneriet med samme navn.

Det var faren til Frode som startet det aller første varmeregulerte drivhuset på Jæren, i 1937. I dag er Klepp Norges største veksthuskommune.

På Klepp med havet som nærmeste nabo har familien Wiig bygget opp et drivhusområde på størrelse med 20 fotballbaner. I kafeen kan du bestille salater laget på gartneriets egne varer, deres berømte tomatsuppe basert på pikkolotomater – eller softis med tomatbasert saus. Den smaker nesten som jordbærsyltetøy. Nam!

– Jeg har alltid ivra for norsk mat. Hvorfor skal vi importere maten, når vi kan lage den selv, undrer han.

Et bondeliv

Slik har jærbuen tenkt i mange generasjoner. Nå er det på tide at resten av landet får øynene opp for Jærens matfat. Det mener slakter og lokalpatriot Idar Håland, som selv ofte står i disken på Håland Slakteri og Edeståvå.

– Det er tradisjonell husmannskost vi holder på med, basert på kjøtt fra Jærens feite melkekuer. Vi kaller det ikke restaurant. Det er edeståvå, et sted der samtalen rundt bordet er viktig. 

LES OGSÅ: LYSEFJORDEN RUNDT

Her serverer de komle som mormor laget den og grove kjøttpølser etter morfars 70 år gamle oppskrift. Råvarene er ikke engang kortreiste; kyrne har knapt vært utenfor det nærmeste jordet.

Ved Voll Ysteri har det vært osteproduksjon siden 1901, med en pause før Hans Voll startet opp igjen i 2001 og ble den første som fikk lov til å lage upasteurisert ost i Norge. Jærosten ble den kalt, og har siden vunnet en rekke priser.

– Dyra beiter timoteigress på beitemarker av gammel havbunn med mye sandjord. Det setter et særpreg på osten, sier Hans Voll og serverer en smakebit

Osten er vindblåst og sterk, men med en mild og kjærlig ettersmak. Akkurat som et lite stykke Jæren. 

Historiske hotell

Du finner den igjen på frokostbordet til mange av de beste hotellene i regionen, som Gamla Værket i den gamle tegelstensfabrikken i Sandnes. Frokosten serveres i det gamle og intime Ringovnen, med buet tak og vegger i lag på lag med rødmussede murstein. Her er det fortsatt rester av produksjonen, og viktige historiske edelstener, som den gamle heisen der teglverksarbeiderne stablet tegl for brenning. Og i restauranten serveres lokalmat basert på lange tradisjoner, men med moderne smaker.

Hå gamle prestegård på Obrestad er også verdt et besøk, både på grunn av den fantastiske beliggenheten helt ute i det vindfulle havgapet, og fordi hjemmebaksten de serverer forsvarer turen ut. Her er utstillinger og arrangementer, og nærhet til Obrestad fyr.

Og har du ennå ikke fått nok av Jærens vindfulle stemning og kraftige smaker, er det aldri langt til neste gode smak. Eller strand.

ANDRE LESER OGSÅ: MIDT-NORGES MATMEKKA

Solaskinnstranden

Til sammen er det rundt 70 kilometer med strand på Jæren – de strekker seg helt fra den tre kilometer lange stranda mellom Ogna og Brusand på Sør-Jæren opp til nordspissen av Jæren rundt Randaberg. De mest kjente er perlekjedet Borestranda, Orrestranda og Solastranda.

Det er noen år siden, men tilbake i 2004 ble Solastranden kåret til den 6. beste stranden i verden av britiske reisejournalister i Sunday Times. Også VGs lesere har satt Solastranden øverst på sin favorittliste.

Og selv om det er fristende å påpeke at disse kåringene nok ikke har tatt hensyn til verken vanntemperatur eller vindstyrke, er Jærens mange, lange strender virkelig blant landets vakreste. Her er myk, kritthvit sand som minner mest om det man finner på øyriker i Det indiske hav, omgitt av bølgete sanddyner med grønne gresstuster og et hav som dekker hele skalaen fra dyp havblå til den friskeste turkis.

IKKE GÅ GLIPP AV NORGES MEST SMAKFULLE OVERNATTINGER

Jærens mange strender er like vakre i dag som de var i 2004. Eller tilbake i 1878, da Jærbanen åpnet og brakte de såkalte Jærkunstnerne som Kitty Kielland og Nicolay Ulfsten ut til dette maleriske området.

Med datidens nitidige nøyaktighet festet de forblåste strender, rullende steinurer og et flatt, duvende landskap til lerret etter lerret. De malte jærhus og himler, tomme strender og sanddyner med gresstuster.

Akkurat det samme landskapet som møter oss i dag.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN