Valletta er i år europeisk kulturhovedstad sammen med den nederlandske byen Leuuwarden. Det betyr et rikt kulturprogram, med ulike arrangementer, konserter og utstillinger gjennom hele året. Og sammen med byens rike og spennende historie, arkitektoniske perler og sjarmerende stemning er det tydelig at det spirer og gror i den lille hovedstaden.
LES OGSÅ: RARE, RÅ OG ROCKA ROTTERDAM
Livlig by
De majestetiske kirkeklokkene har akkurat slått 12, og på hovedgaten Republic Street yrer det av liv. Fjonge damer svinser forbi med store shoppingposer, fra en hjulvogn selges den lokale baksten imqaret – en slags fritert kake fylt med krydrede dadler – og langs smågatene ligger fristende kaféer og barer på rekke og rad, fylt opp av kaffedrikkende og lunsjsultne gjester. I dag er det liv og røre i Valletta, også ut i de sene nattetimer, men man skal ikke mange år tilbake før normalen var noe helt annet.
I dvale
– Før var Valletta helt dødt, spesielt i helgene og på kveldstid. Men nå popper det opp nye barer i fleng og det satses mer på kultur, sier Josianne Micallef (30), en av pådriverne i Valletta som kulturhovedstad i 2018 og nå markedsansvarlig for prosjektet.
Med nye tilskudd, oppussing av infrastrukturen og et livligere tilbud har det skjedd en drastisk endring bare på de siste fem årene. Ett av Valletta 2018s flaggskipsprosjekter er åpningen av MUŻA, Maltas nye kunstmuseum. I tillegg har det blitt børstet støv av innendørsmarkedet Is-Suq tal-Belt, som ble bygd på 1860-tallet under britisk styre, og som igjen har blitt et livlig frukt– og grønnsaksmarked. Her kommer også flere matboder til, og 15 prosent av bygningen er satt av til kulturelle aktiviteter.
Hvert år åpnes nye restauranter, kaféer og butikker over hele byen. Og i gaten Strait Street, som var en av Maltas mest kjente og livlige gater på 1800– og midten av 1900–tallet, har det blitt jobbet med å gjenopprette et urbant kulturliv, ved at nye barer og jazzklubber har funnet veien tilbake i gamle lokaler.
– Valletta har våknet fra dvalen. Nå drar til og med vi lokale til Valletta i helgene, det var aldri et alternativ før, ler Josianne.
DUBLINS 10 BESTE PUBER
Historisk
Valletta ble grunnlagt i år 1556 av datidens stormester i Johanitterordenen Jean de Vallette, og er bygd som et uinntakelig fort, der hele byen er innenfor bymurene. Det skjedde etter at ridderordningen, som på den tiden hadde blitt en militær orden, ble gitt Malta i gave av den romerske keiseren Charles V. etter å ha tidligere blitt jaget vekk fra Rhodos av tyrkerne.
I 1565 derimot motsto ridderne de mektige tyrkernes angrep, og byggingen av Valletta kunne begynne. Det står fortsatt som en milepæl i maltesisk historie.
– Selv om Maltas historie strekker seg hele 6000 år tilbake, og har hatt både afrikansk, romersk, arabisk, fransk, spansk og britisk påvirkning opp gjennom årene, er det kun ridderne vi snakker om når det kommer til historien vår, forklarer guide Novka Knezevic (28), og loser vei inn gjennom de mektige bymurene.
Full av severdigheter
Som en av Europas minste hovedsteder er det fullt mulig å oppdage hele byen til fots. Faktisk bor det bare rundt 5000 mennesker her, og byen er ikke mer enn knappe 2 km lang og drøye 1 km bred. Atmosfæren minner mye om Italia og Sicilia, med livlige gater, trange smug og små koselige barer og «hull» i veggene. Men likevel er Valletta noe helt for seg selv.
Vi vandrer forbi den nye parlamentsbygningen, som sammen med den nye inngangsporten vi nettopp gikk gjennom, sto ferdig i 2011. Ellers er det meste i byen lik som da den ble bygget for godt over 400 år siden. For sin store konsentrasjon av unike festningsbygg og barokkarkitektur er også Valletta kommet med på Unescos verdensarvliste.
– Ser dere at alle gatene går i rett linje ned til havet?, spør Novka, og peker nedover en lang og smal gate.
– Det var fordi ridderne enkelt skulle kunne trille kanonene sine ned, forklarer hun.
Selv om St. Johns-ordenen ikke er i Valletta i dag, men har base i Roma, er deres tilstedeværelse i byen likevel tydelig. Riddernes teater, et av Europas eldste, er fortsatt i drift. Men det flotteste sporet er nok den store St. Johns Co-Cathedral i hjertet av byen. For av Maltas over 350 kirker er dette den vakreste av dem alle, og selv ikke-religiøse lar seg imponere av den rikt utsmykkede katedralen.
LES OGSÅ: SMAKEN AV ROMA
Kaffe og kake
Historie i veggene er det også på hektiske Caffé Cordina som ligger midt på hovedgaten Republic Street. Her har de servert tradisjonell maltesisk mat siden 1837, som gjør kaféen til en av Maltas eldste. I kaféen kryr det av mennesker og i glassdisken bugner det over av ferske, fargerike og fristende kaker.
Servitør Cady Galeas´ (16) anbefalinger fruit millefoglie og den tradisjonelle maltesiske brødpuddingen pudina glir rett ned, og sittende på en av gatas mest livlige uteserveringer lyttende til noen lokale gatemusikanter er det ikke vanskelig å skjønne at Valletta gjør seg klar for et kulturelt og begivenhetsrikt år.
Kultur i fokus
– Se for deg at du sitter på bussen og plutselig starter noen å spille trompet. Eller at en stor kinoskjerm plutselig dukker opp på stranda. Slik vil 2018 bli, ler Josianne.
Det vil bli mer fokus på kultur ikke bare i Valletta, men på hele øya. Og programmet lover noe for alle og en hver.
– Vi prøver å nå alle. I enden er det jo det kultur handler om.
Hun legger til at de selvfølgelig håper på å lokke flere turister også.
– I 2018 har vi mer å tilby enn vakre laguner, badeliv og historie. Blant annet bør man få med seg den internasjonale jazzfestivalen. Og Ghanafest! Det er alltid moro, og er litt som «rapbattles» mellom unge og eldre, bare med tradisjonell, maltesisk musikk.
Josianne ser også lyst på den kulturelle veien videre:
– Målet er at Valletta skal fortsette å spire også i fremtiden, men samtidig beholde sin identitet.
Og den lille, sjarmerende hovedstaden er absolutt på god vei.