When the Saints go marching in, synger gospelkoret. Og inn i katedralen kommer en hel hærskare av glade festivaldeltakere i sin fineste stas og med maske for ansiktet.
«Gala Mardi Gras» på lørdags kveld er festivalens stiligste happening.
Vorspielet, med østers og sprudlevann, foregikk i Galway museum, før hele forsamlingen har gått som i 17. mai-tog bak et orkester til byens katedral.
Her venter stor buffé og kelnere som sørger for at ingen glass er tomme. Mens gospelkoret altså står for musikken. Snart svinger nesten alle seg i midtgangen.
Verdens raskeste
En helg mot slutten av september er det hvert eneste år unntaksstemning i Galway.
I tillegg til 60 000 østers består østersfestivalen av festkledde mennesker, opptog, kåring av årets Frøken Østersperle, og ikke minst 20 av verdens raskeste menn. Til å åpne østers, selvfølgelig.
For østersfestival er ikke bare hygge, god mat og drikke. I øynene på deltakerne, ser man at det er blodig alvor når det drar seg til mot det årlige verdensmesterskapet.
– Dette er like moro hvert år, roper Elin Brendehaug Petersen. For rope må man, skal man kunne kommunisere i teltet hvor VM foregår.
For Elin, datteren Maria og venneparet Eva og Yngve Berg er dette høydepunktet gjennom hele festivalen. Ektemann, far og kompis Heini Petersen har flere ganger forsvart Norges (og tidligere hjemlandet Danmarks) ære i mesterskapet.
Han studerer sine tildelte østers nøye, og krever av de alvorlige dommerne å få bytte ut et par. Men denne gangen hjelper det ikke for å ta seg videre til hovedfinalen. Irlands egen mester Michael Moran, med restaurant her i Galway, er i en egen suveren klasse.
Men om mesterskapet er over, er ikke festen det!
Her finner du alt om Irland
Verdens eldste
Galway International Oyster & Seafood Festival ble første gang arrangert i 1954. Da for beskjedne 34 gjester. Nå er det verdens eldste østersfestival, og Irlands mest berømte fest etter St. Patricks Day.
Omtrent 25 000 tilreisende, irer og andre, ventes hvert år.
De største arrangementene krever påmelding og betaling, men over hele byen er det fra fredag til søndag en rekke aktiviteter og arrangementer. Alle finner garantert noe som passer – man trenger ikke engang være glad i østers.
Men det er jo en ypperlig anledning til å prøve seg på delikatessen med den myke konsistensen.
– Dette er en lokal festival som har blitt global. Er du god lokal, blir du populær global, sier Liam Silke om hvorfor festivalen i lille Galway har blitt en slik suksess.
For fattige
Han er en av byens kjente og kjære skikkelser – og ettertraktet guide blant turister. I løpet av festivalen samler han lokale som tilreisende til en fortellertime, «Tales from the Sea», på puben Kings Head.
At østers er godteri for fiffen, er han ikke med på. Østers var faktisk fattigmannskost.
– Irland var veldig fattig, og østers var noe bare kystfolket spiste. Etter befolkningen begynte å vokse igjen etter hungersnødene på 1800-tallet, la man i byene merke til at de østersspisende virket å være mer fruktbare. Jeg skal ikke påstå at det er noen sammenheng her altså, men det sies jo så, blunker Silke.
Og dermed begynte også de rike å spise østers. Når flytrafikken gjorde Irland tilgjengelig for verden, fikk irsk østers plutselig et verdensrenommé som ypperlig delikatesse.
– Det er smaken av tusenvis av kilometer med rent hav. Noe bedre finnes ikke, hevder Liam Silke.
Les også om ville Donegal
Alltid koselig
Østersfestival eller ikke. Galway er en av Irlands mest idylliske byer, hvor man først og fremst bør reise for å kose seg. Her er mange puber og gode spisesteder – som serverer både østers og andre delikatesser.
Gamlebyen bærer preg av middelalder, med brostenslagte gater, noen skjeve og andre fargerike fasader. Shoppingutvalget er ikke enormt, men det er mange fine butikker, blant annet med lokalproduserte og forholdsvis rimelige ullvarer.
Galway er også et ideelt utgangspunkt for utflukter til Connemara og til idylliske Arran Islands. Litt utenfor sentrumskjernen strekker det seg en lang promenade – perfekt for en kveldstur, mens sola går ned i det østersrike havet, som herfra strekker seg helt til Amerika.
Denne artikkelen har stått på trykk i Magasinet Reiselyst. Bli abonnent du også!
Hvis man ikke er på østersfestival, da! I løpet av denne helgen virker det som at sola aldri går ned.
Når stemningen har nådd toppen i katedralen, hvor det faktisk skal arrangeres gudstjeneste få timer senere, trommer er nytt orkester sammen ute på kirketrappen – og snart marsjerer vi videre til nattklubben, hvor festen fortsetter ut i de små timer.