Rago – den siste villmark

Det er bare halvannen time siden vi forlot storbyens kjas og mas, kjørte vestover langs Saltfjorden og nordover på E6 fra Fauske. Der, et dalsøkk unna hovedveien, er inngangen til en av Norges vakreste og mest ukjente nasjonalparker. 

Rago grenser til Sveriges største nasjonalpark Padjelanta i Lappland, og skillet mellom de to danner også landegrensen. Dette er en av Nordens siste villmarker, et rått landskap skapt under siste istid, der jerven løper fritt, ørnen vokter sine reder og haren gjemmer seg under kampestein.

LES OGSÅ: FOTTUR TIL BESSEGGEN

Dag 1 – i Tolkiens univers

Turen starter med en bratt oppstigning fra parkeringsplassen og følger deretter elva fra Storskogvatnet, som også er dagens endelige mål. Etter bare et par kilometer krysses elven over en krum hengebru i tvinnede tau som speiler seg i klart fjellvann, med mosedotter spredd over flaten som hårtustene til Nøkken. Det er som hentet ut av Tolkiens magiske univers, et sted der alvene gjemmer seg bak lavdekkede trestammer og dvergene venter inne i fjellet. Instagram-feberen vinner over gå-iveren.

20 bilder senere kan vi fortsette videre langs elven, til den bratte oppstigningen til Nordskardet hvor det absolutt er på plass med en pause for å nyte den storslagne utsikten ned i dalføret vi akkurat har forsert. 

LES OGSÅ: NORGES SKJULTE PERLER

Herfra går turen over myrlendt terreng og glissen furuskog, og etter en time kommer vi fram til skiltet som markerer grensa til Rago nasjonalpark. Fargen på merkingen bytter fra rødt til gult, som den er inne i hele parken. Vi kan se både Ragotoppen og Litlrago, og et sted skimtes til og med den mektige Litlverivassfossen, et delmål for turen. 

Alene på tur

– Dere kommer ikke til å møte en eneste nordmann, lovet de vennlige damene ved DNTs kontor i Bodø sentrum.

– Nordmenn kjenner ikke Rago. Om sommeren er det masse tyskere og øst-europeere her. Men ingen fra Norge. 

Og de skal få helt rett. Denne første dagen har vi ikke sett en sjel, før vi banker på døra til Statskog sin åpne bu ved Storskogvatnet, i håp om at ingen andre har kommet før oss og vi kan låne hytta. For sånn er Statskog sin ordning – de åpne buene er tilgjengelig og gratis for alle, det er bare førstemann til mølla. 

Uheldigvis, eller heldigvis skal det vise seg, så er et tsjekkisk par allerede installert. Check, DNT – tyskere og øst-europeere skal bli de eneste vi møter på veien.

LES OGSÅ: TELTTUR TIL TROLLTUNGA

Derfor vandrer vi det lite stykke bortetter vannet og finner en merkelig klar leirkrok – med både en steinsatt bålplass og ferdig hugget ved. Vi slår opp teltet på flatmark med tyttebærlyng og mose som underlag, trekker fram fiskestanga og venter på kveldsmat. Og jammen meg – det går ikke lang tid før to akkurat passe småørret putrer i panna og pirrer luktesansen. Mette, trette og med en indre ro kan vi lukke øynene og glede oss til nok en dag i Tolkiens rike. 

Dag 2 – Dovregubbens hall

Neste morgen må være sommerens varmeste. Teltet koker og sola har knapt stått opp. Utover dagen skal det bli nesten 30 grader, og vi må legge oss ned på svabergene for en liten avkjøling. 

Turen fra Storskogvatnet er nemlig en god stigning opp mot Sørengamma, til der stien splittes og vi vender mot Sørskogvatnan. For en lenger og enda mer ensom tur kan man fortsette innover mot svenskegrensa til Ragohytta tett under Ragotoppen. 

Etter et par timers varm vandring er vi oppe på snaufjellet, der Tolkiens magiske univers er byttet ut i et bart fjellandskap. Gigantiske granittblokker som ble avsatt i istiden ligger spredd i fjellsidene, noen så store som hus. Berggrunnen er dekket av mose og smålyng, og fjellsidene stuper dramatisk ned mot dalbunner og småvann. 

LES OGSÅ: INNSIDERTIPS TIL SOGNEFJORDEN

Dagens etappe er bare 14 kilometer lang, men med 20 kilo på ryggen føles det som vi har gått en uke da vi omsider når turens høydepunkt – den mektige Litlverivassfossen som kaster seg utover svabergene og 225 meter ned i dalen.

Fra The Shire til Mordor

Turen ned mot veien går over Griseryggen, i alle fall for den som ikke er redd for høyder. For alle andre finnes det en sti på innsiden. Derfra er det plankekjøring ned til hovedveien, dog en god tur med tung sekk. På dette tidspunktet er vi såpass møre at det eneste fornuftige er å sette igjen sekker og fotograf, putte bilnøkkelen i lomma og jogge de to kilometerne tilbake til bilen på parkeringsplassen ved Lakshola.

LES OGSÅ: ROADTRIP I EVENTYRLIGE NEW ZEALAND

Hele rundturen er bare 22 kilometer, men det føles som vi har gått helt fra The Shire til Mordor. Godt storbylivet med hotell og luksus i Bodø bare er en kort kjøretur unna. 

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ VAGABOND REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN