På ski under Suliskongen

Det er mange steder å gå langrenn i gode løyper i Norge. Men ingen av dem byr samtidig på nordlysdans, Norges best bevarte gruvesamfunn og preparerte løyper av verdenscup-kvalitet. For den som er over middels interessert i langrenn, har Jakobsbakken lenge vært en godt bevart hemmelighet.

– Ja, det går jo noen timer i preppemaskinen. Det er ikke som å lage løyper i Oslo – her må vi jo rydde snøskavler og måke plass før vi kan kjøre, ler Thor Åge Jensen (62) og ser ut over «trikkeskinnene» som strekker seg inn over vidda. Sammen med kona Mona Mosti (59) satser han gjennom selskapet Fjellfant og Jakobsbakken Mountain Resort på at turisme skal bringe liv tilbake til Jakobsbakken.  

Historisk bygd

Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med en av landets rikeste malmforekomster. De ansatte bodde i idylliske røde, gule og grønne trebygninger fra 1900-tallet et stykke nedenfor selve gruven, omkranset av Nordlands kanskje vakreste fjellmassiv. På det meste bodde det 350-400 personer her, midt i den arktiske fjellheimen. Det var her Tor Åge trådde sine første skispor, fra han kom hit som femåring da faren fikk jobb i gruvene.

LES OGSÅ: VINTERENS MEST UNIKE OVERNATTINGER

Men i 1968 var det slutt, gruva ble lagt ned og bygda fraflyttet. Siden har det ligget der brakk. Inntil en preppemester kom tilbake til sine barndoms trakter. 

Verdenscupløyper

Sporet er fast og rent, så selv mine vaklete konkurranseski står trygt og stabilt. Løypene duver seg bortover fjellet, gjennom små skoger av miniatyrbjørk, via lange sletter og over isdekte fjellvann. Det kan virke enkelt for den som ikke er innvidd i langrennssportens preppekunster, men Tor Åge bruker minst 600 timer i året på å lage det selveste Martin Johnsrud Sundbye har omtalt som «løyper av verdenscup-kvalitet». 

Så har han da også i mange år vært her med langrennslandslaget og lagkamerater som Niklas Dyrhaug og Johannes Høsflot Klæbo på minst én skisamling i løpet av høsten. Og om de kan, deltar de på det etter hvert berømte Kobberløpet, en 43 kilometer uhøytidelig konkurranse sent i sesongen (i år går løpet 22.april) som samler både kjente og ukjente langrennsløpere. 

Vinter for alle

Men man må ikke være verdensmester for å trives i løypene på Jakobsbakken. Her er bestemødre, familier, barn, hunder og pulker, alle på vei til eller fra langs trikkeskinnene. Eller nedgravd i en solhelling på siden av dem. 

– Ja, her har vi det ikke så ille, kommenterer Wenche Olsen (55) Sylvi Olsen (75) og Sverre Olsen (75) som har satt seg godt til rette i solsteika. 

– Vi har ungdommer som ikke går så mye langrenn, men de kjører mye randonee. Det er utrolig flott her, bare å gå ut rett bak huset og opp i lia. 

Man må altså ikke engang gå i trikkeskinnene. Det er bare å ta på seg ski og traske hvor som helst. Topptur til Suliskongen står også høyt for mange. Eller trugeturer. Til og med hundespann kan ta deg rundt i den arktiske fjellheimen rundt Jakobsbakken.

LES OGSÅ: ALTA INKLUDERT

Nordens siste villmark

Vi velger tradisjonelt og legger ut på tur, med planker, sekk og Kvikk Lunsj, over hvite vidder, duvende åser og spisse topper. 

Naturen er mild og hard på samme tid: for ikke la deg lure av fjellets myke kurver – det er humørsykt som en sliten småbarnsmor og kan skifte stemning på et blunk. Ikke sjeldent står snøføyken over hustakene og skavlene ligger høyt opp langs veggen. Det er da Thor Åge må rydde og måke før han i det hele tatt kommer fram med preppemaskinen.  

Men i dag viser Sulisfjellene seg fra sin mildeste side; sola skinner fra skyfri himmel og gradestokken er nesten i det røde feltet. Påsken er vel over, men snøen ligger fortsatt meterhøy på vidda. Her er det skiføre til langt ut i mai.

I skogen lusker både rein, rype og rev om man ser godt etter. Rett over grensen til Sverige ligger det UNESCO-vernede naturområdet Laponia. Og innover vidda ruver både Sulitjelmabreen og den sorte kjempen Suliskongen (1908 moh), det høyeste fjellet i Norge nord for Polarsirkelen.

Titanic

Og på nedsiden av den gamle gruveinngangen – et 20 talls fargerike hus som skriker etter å få besøk. Nå har Fjellfant gjort om et av husene, den gamle messa, til moderne leiligheter med alle fasiliteter i Jakobsbakken Mountain Resort. Det er også store planer for fjellstua Titanic – der det mest sentrale elementet blir det store bordet fra NRKs skisendinger i VM i Seefeldt som ble siden ble loddet ut på tv-aksjonen. 

– Det dyreste vi noen gang har kjøpt. Men satser på at det blir verdt det. For det passer jo her, hvor planene til Seefeldt ble lagt, mener paret, som også med å få gjenoppbygge flere av brakkene til moderne overnattingssteder. 

Visjonen er å få Jakobsbakken til å skinne for verden og igjen bli en viktig plass. 

Kinderegget

Dagens mål er verken gull eller glitter – det er et lite vann et par kilometer inn på vidda, der vi skal slå leir og pilke middag til i kveld. 

– Før i tiden var det bare villmark og noen få samer som streifa her. Så 104 år med gruvedrift. Men nå er det igjen naturen som er i fokus og attraksjonen, reflekterer Thor Åge mens vi sitter og nøkker i hvert vårt lille snøre ute på vannet.

LES OGSÅ: 10 MORSOMME AKTIVITETER UTEN SKI PÅ BEINA

Fisk blir det ikke. Til gjengjeld har alle naboene fyrt opp grillen da vi kommer tilbake, og med nordnorsk vennlighet vanker det både mat og drikke på alle besøkende. Så er det bare å sette seg ned og vente på at mørket kommer og vakre Aurora skal danse over himmelen. Nordlys, langrenn og historie er et godt kinderegg.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN