Midt på Macedonia Square, foran et av Skopjes få godt bevarte historiske bygg og en lysegrønn plakat med reklame for det lokale ølmerket Skopsko, står Aleksander den store på sin høyreiste hest. Han er et symbol ikke bare på Skopjes irrasjonelle fornyingsprosjekt, men også på Makedonias historie. Den kjente hærføreren og erobreren ble født i det som i dag er den historiske ruinbyen Heraklea Lystensis helt sør i Nord-Makedonia. Men siden Hellas mener hærføreren er gresk (hellenistisk), er kampen om Aleksander den Stores opphav så betent at den kjente statuen kun kan kalles «Kriger til hest», selv om alle vet at det er Aleksander den store.
Skopjes fornyingsprosjekt
Ved inngangen til Kunstbroen som går over elven Vradar, står en rekke kjente kunstnere og artister i stram giv akt, inkludert den kjente sangeren Tose Pzoeski som døde så alt for ung. Her er også en fontene med Livets sirkel i en forenklet utgave av Gustav Vigelands prosjekt, og veldig, veldig mange løver – symbolet for det regjerende partiet som startet statue-prosjektet. Samt et utall andre gigantiske statuer av makedonske helter, hærførere og politikere.
Skopjes fornyingsprosjekt har, om ikke annet, gjort denne lille storbyen til noe helt eget.
– Alle disse statuene er et stort prosjekt som mange ikke liker, de mener at myndighetene brukte penger på prosjektet som burde vært brukt til noe annet. Mange mener også at hele prosjektet var hvitvasking av penger, forteller guide Elena Mitkovska som startet og driver Skopje Walking Tours og har tatt oss med på en vandring som skal kombinere historie, mat og arkitektur.
Elena er ikke den første som stiller spørsmålstegn ved det noe spesielle prosjektet. Målet var å «befolke» det ikke så mye besøkte sentrum, samt bygge opp en rekke gigantiske bygninger i sentrum langs Vardar-elven. Det hele sto ferdig i 2014, og resultatet er at Skopje i dag har nærmere 300 enorme statuer – i en by som ikke er større enn at sentrum godt kan utforskes til fots.
LES OGSÅ: KORTREISTE EVENTYR TIL UNDER 4000 KRONER
Den gamle byen
Vi forlater statuene og vandrer heller inn i labyrinten som utgjør den gamle basaren. Området som i dag utgjør Nord-Makedonia lå i 500 år under Det osmanske riket, og det er fra denne tiden basaren stammer.
Som de fleste andre gamle basarer er her et mylder av butikker, bakerier og kafeer, hvor du kan finne alt fra nye sko til lokalt bakverk og tradisjonelt håndverk. Sørg for å gå innom byens eldste bakeri Rigara, hvor Shenol Hadji hektisk betjener kundene som renner inn.
– Dette er en mer enn 100 år gammel familiebusiness. Først lå vi 50 år et annet sted, og nå har vi vært her i 50 år. Hele familien jobber her, mor, far, mine brødre og søstre, forteller han og putter et par padobzanec og ozasnica i en pose til oss, to gamle godsaker Elena har insistert på at vi prøver.
Og så er vi ikke kommet mer enn noen meter lenger inn i basaren, før vi hører klingende norsk.
– Jeg har bodd 17 år i Norge. Men nå har jeg truffet noen og flyttet tilbake for godt, forteller Selajdin Asami med et bredt smil.
Sammen med broren Nazin er de nå fjerde generasjon som driver smykkebutikken Asami, der de produserer og selger tradisjonelle filigri-smykker, som kan minne om vårt bunadsølv.
FÅ OGSÅ MED DEG: TYSKLANDS RIVIERA
Den nye byen
Den gamle basaren er full av spennende butikker og historier, så her kan man godt tilbringe en hel dag på skattejakt i de trange gatene. Men Skopje har også en nyere side, på andre siden av Vradar-elven. Her er både Denbar Maalo – som kan oversettes med «Den bohemske gata» og er Skopjes svar på Grünerløkka – og de mest spennende arkitektperlene.
«Den bohemske gata» er Skopjes svar på Grünerløkka
Etter jordskjelvet i 1963 inviterte FN og jugoslaviske myndigheter en rekke arkitekter til å bidra i gjenoppbyggingen, og av disse er den japanske kjendisarkitekten Kenzō Tange mest kjent for å lage en masterplan for Skopje.
Dette resulterte i en rekke spennende byggverk, tegnet av både makedonske og internasjonale arkitekter som Museum of Contemporary Art, donert av Polen og tegnet av tre polske arkitekter, og Makedonias akademi for vitenskap og kunst som ble tegnet av makedonske Boris Čipan.
Men det mest unike er uten tvil det sentrale postkontoret. Dette betongbygget i «brutalist-stil» er tegnet av den makedonske arkitekten Janko Konstantinov som blant annet har jobbet med finske Alvar Alto, og ble ferdig i tre faser i 1974, 1982 og 1989. Deler av bygget er kalt «et insekt med beina i været» eller «en brutalistisk lotusblomst». Uansett interessant – vi elsker det!
FÅ REISEINSPIRASJON RETT I POSTKASSA VED Å ABONNERE PÅ MAGASINET REISELYST HER!