En liten gresk hemmelighet

Vi snakker ikke samme språk, men jeg skjønner likevel at han prøver å ønske meg hjertelig velkommen til byen. Foto: Kjersti Vangerud

Strendene er tomme, omgivelsene i de klareste farger og gatene fulle av vennlige, lokale smil.

Små, tettpakkede murhus er idyllisk dekorert med frodige blomster, og på de mange gatetavernaene sitter lokale kaffedrikkere å nyter av roen.

Kun et par timer i byen og jeg forstår hvorfor denne lille bortgjemte kroken av Kreta er kjent for å kapre ferierendes hjerter.

LES OGSÅ: DER OUZOEN GÅR SIN GANG

Livsnyterbyen 

Paleochora var på 60- og 70-tallet en møteplass for mange hippieentusiaster fra alle kanter av Europa, og det kan virke som at den lettsindige hippiestemningen fortsatt henger igjen. Her finner man en herlig blanding av ferierende eventyrere, fargerike ryggsekkentusiaster og gjestfrie og imøtekommende beboere.

– Vi forelsket oss umiddelbart i byen, forteller et dansk par som sitter og nyter hver sin greske salat på en av fortaustavernaene. Paret hadde i utgangspunkt planer om å tilbringe to uker i Chania, men etter å ha «sveipet» innom Paleochora med bil en av de første dagene, bestemte de seg raskt for å gjøre endringer i planene.

– Vi kjørte like gjerne tilbake til hotellet, pakket med oss tingene og satte snuta mot fredelige Paleochora igjen, forteller de fornøyd.

Til tross for det store mangfoldet av mennesker, slår det meg at de alle har én ting til felles – de er alle livsnytere med en positiv og avslappet holdning til dagen de har våknet opp til.

Det er i alle fall den følelsen jeg får, da jeg trasker rundt i de trange gatene og på enhver krok blir møtt av hjertelige «Kali mera» (god dag) og spørsmål, halvt på gresk og halvt på engelsk, om hvem jeg er og hvilke planer jeg har for dagen. Aldri før har jeg følt meg så lite turist, som akkurat her.

Livet på Paleochora er avslappende og herlig. Her finnes hverken stress eller mas! Foto: Kjersti Vangerud

Lokalt bryllup

Så hva passer vel da bedre enn å oppføre seg som en lokal?

Det er første kveld i byen og jeg befinner meg i et lokalt bryllup sammen med omlag 1500 andre entusiastiske gjester. En samtale tidligere på dagen, resulterte i invitasjon til bryllupseremonien. Krokryggede koner sitter spent og venter på brudens entré, menn har flokket seg brudgommen og småtasser løper rundt på kirkeplassen uvitende om hva som foregår.

– Alle er velkomne i slike store begivenheter, sier Olga Klironomaki Tsiskaki, som er født og oppvokst i Paleochora. Hun forteller at det hører sjeldenhetene til at det er færre enn 1000 gjester i kirken når noen i landsbyen gifter seg.

Nokså imponerende da det totalt bor drøye 2000 mennesker i byen. Her skilles det ikke på bakgrunn, alder og opprinnelse. Alle blir tatt inn i varmen – noe jeg i løpet av mitt opphold skal lære at er Paleochora i et nøtteskall.

Elafonsi prydes av av kritthvit og enkelte steder rosa sand, palmer og badeengler. Foto: Kjersti Vangerud

Forførende kystby

I de trange smugene ligger koselige tavernaer, kafeer og bakerier tett i tett. Små kunst- og smykkebutikker lurer på et hvert gatehjørne og de hvitkalkede husene er sjarmerende fargelagt av frodige blomster i de friskeste farger.

Hver ettermiddag stenges den lille brostensbelagte hovedgaten av for biltrafikk for at folk skal kunne bevege seg bekymringsfritt rundt om i gatene og for at tavernaer og barer kan lempe bord og stoler ut på fortauskantene.

Denne klassikeren hører med og er å finne på så godt som alle byens restauranter. Foto: Kjersti Vangerud

Nede på havnen venter et stort utvalg av fiskerestauranter. Tidlig kveld fylles de opp av turister og lokale som kommer for å nyte et herlig måltid bestående av dagens fangst, mens solen sakte forsvinner ned i det Libyske hav.

LES OGSÅ: HELLAS FOR DEN HISTORIEINTERESSERTE

«Siga-siga»

Morgenkaffen drikkes i lokalt selskap på en av de sjarmerende tavernene. Her lærer jeg at den sterke kaffetradisjonen i Paleochora henger igjen fra tyrkertiden.
– Den greske kaffen, «Elinikós kafé», er en blanding av kokende vann, finmalte bønner og sukker, forteller en av kaffekarene.

– Og kaffen drikkes først når grumset har sunket til bunns, fortsetter han, mens han ivrig rører rundt i den lille koppen. Om det er selve kaffen, eller det sosiale ved å drikke den, som er grunnen til kaffekulturen er så sterk i denne byen – er det vanskelig å si. Nytes gjør den uansett – i trivelig selskap, fredelige omgivelser og i en ekte «siga siga» -stil (ta det med ro).

Mens dagene tilbringes på den yndige stranden som omkranser hele halvøya, nytes solnedgangen fra toppen av den venetianske borgen, sammen med gode venner jeg har møtt kun et par dager tidligere.

Roger Grosvold (33) er førstegangsbesøkende i Paleochora og forteller at noe av det han liker best med byen er at det ikke finnes noe falskt over den.

Barna leker og de voksne nyter – det er bekymringsfritt, avslappende og veldig deilig. Foto: Kjersti Vangerud

– Paleochora er på ingen måter det typiske «turist-Kreta». Her tråkker man ikke rundt blant nordmenn med vikinghjelm på hodet, men kommer i stedet tett inn på de lokale, sier han. Grosvold føler han på et vis har kommet tilbake til det opprinnelige Kreta, som enn så lenge ikke har blitt «overkjørt» av
turismen.
– Dette er ikke charterferie, men ferie, konkluderer han. Det er et behagelig, avslappende og herlig
liv man lever i Paleochora. Her finnes hverken stress eller mas – for det man ikke rekker i dag, har man alltids tid til i morgen…

Aktiv – om du vil

Selv om Paleochora er den optimale plass for å lade batteriene og nyte late og avslappende dager, tiltrekkes mange besøkende av de utallige aktivitetsmulighetene som finnes i området rundt byen.

Paleochora er et perfekt utgangspunkt for sykkel-, fjell- og båtturer, og ikke langt unna ligger populære Elafonisi. Denne karibiskaktige øyperlen er kjent for sin rosa sand (stranden kalles «Pink Beach»), langgrunne strender og krystallklare vann. Med andre ord, en snorklers våte drøm.

Kreta byr på mange flotte raviner og en drøy times kjøretimer fra Paleochora ligger Samariaravinen, den mest berømte av dem alle.

Det er nok av aktiviteter rundt Paleochora for den som trenger å røre på seg, her fra en fottur i Samariaravinen. Foto: Kjersti Vangerud

Dette er Europas lengste juv (18 km) og turen ned tar oss omlag fem timer – en naturopplevelse som sent glemmes. Fjellandsbyen Azogires er én av flere idylliske landsbyer i området.

Med sine 28 innbyggere og sin flotte beliggenhet med utsikt over hele Paleochora, er en tur hit å anbefale, om du så velger å sykle, gå eller kjøre. Her kan du møte ildsjelen «Lucky», som mer enn gjerne tar deg med på en reise tilbake i Kretas tid og landsbyens spennende historie. I tillegg er det en rekke daglige båtutflukter fra Paleochora – en enkel måte å hoppe fra øy til øy og fra strand til strand i denne herlige, fredfulle og mangfoldige delen av Kreta.

Denne artikkelen har stått på trykk i Magasinet Reiselyst. Bli abonnent du også!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN