– Vil dere smake på litt varm geitemelk, spør geitebonde Helge Haugen.

Geitene håndmelkes to ganger om dagen i melkebingen – og besøkende kan bli med inn å se hvordan det foregår. Foto: Mari Bareksten

 

Søsknene Mia (10) og Martin Falkenberg (13) titter skeptisk opp i det gammeldagse melkespannet. Melken er rykende fersk. Utenfor porten står storebror Mattias Falkenberg (15) og venninne Isabelle Kjellevold Jensen (9) og titter spent inn. En etter en får de lov til å komme inn i melkebingen til Helge.

LES FLERE SAKER FRA NORGE

Geitene leverer melk og myse til øyas egen produksjon av både chevre, geitemelksyoghurt, boller og brød som blir solgt på kafeen og utsalgsstedet til Håøya Naturverksted – øyas eget ysteri.

Melkegeitene til ysteriet Håøya Naturverksted, er av typen kashmir. De gir mindre melk enn norske melkegeiter, men nesten dobbelt så mye ost per liter på grunn av høyere fettprosent i melka. Foto: Mari Bareksten

Alt produseres på den gammeldagse måten: Her er det verken strøm eller innlagt vann.

– Det er som å reise tilbake i tid, sier Helge og fortsetter å melke.

Naturlandskap

Det hele startet med en telefon fra Oslo kommune som lurte på om Helge ville sende geitene sine til Håøya for å gresse om sommeren. Det var syv år siden. De hadde problemer med gjengroing og flått og trengte hjelp til å rydde kulturlandskap.

Sommergjestene har begynt å bruke Håøya i Indre Oslofjord igjen, etter mange år med fravær. Foto: Mari Bareksten

På 50- og 60-tallet ble øya flittig brukt av teltturister og ferierende Oslofolk, men så sluttet turistene å komme, og øya grodde igjen. Flåtten kom, og bygninger forfalt.  Chevreproduksjon begynte de med for fem år siden.

LES OGSÅ: NORGES BESTE FOTTURER 

Håøya er den største øya i Indre Oslofjord, og ligger én times båttur fra Aker Brygge.

I Middelalderen drev trolig munker et lite landbruk her, og det er funnet rester etter en gammel bosetting på øyas nordre del.  Siden har både kirker, Forsvaret og privatpersoner hatt eierskap på øya. Oslo kommune kjøpte norddelen av øya i 1937, med den hensikt å sikre friluftsområder ved sjøen utenfor storbyen.

Idealistisk prosjekt

Ysteri og kafé med fjordutsikt! Foto: Paul Hughson

– Målet er ikke å tjene penger, men å vise frem disse gamle prosessene som folk har glemt. I tillegg ønsket jeg å bidra til å få liv i Håøya igjen. Før jeg kom hit med geitene mine, hadde vegetasjonen og flåtten hadde tatt over her, men med god hjelp fra både mennesker og dyr har det blitt ganske så fint her ute, sier den engasjerte geitebonden.

LES OGSÅ: NORGES BESTE STRENDER

Geitene som melkes er av typen kashmir. De gir mindre melk enn norske melkegeiter, men ysteriet sitter igjen med nesten dobbelt så mye ost per liter på grunn av høyere fettprosent. Et sted mellom 35 og 50 oster blir lagd daglig fra rundt 20.juni, som modnes i den temperaturen en norsk sommer måtte gi.

– Man kan enten spise den helt fersk eller gjøre som franskmennene, la den ligge i måneder til den krabber rundt på kjøkkenbenken av seg selv, sier Helge og ler.

Oslofjordens hyggeligste kafé

På ysteriets kafé kan man i tillegg til å kjøpe chevre (som er klar fra 20.juni), kjøpe geitemelksyoghurt og hjemmelaget müsli, fenalår og spekepølse av 100% Håøyageiter, mysebrød, rosinbrød og kanelsnurrer laget med håndmelket kasjmirgeitemelk.

Helge Haugen klarer seg helt fint uten strøm og innlagt vann. Målet er ikke å tjene penger, men å vise frem gamle prosessene som folk har glemt. Foto: Mari Bareksten

På uteserveringen kan man også få servert ostetallerken og speketallerken.

LES OGSÅ: FRA HAV TIL GOURMET I BERGEN 

Familien og de frivillige bruker kun økologiske produkter i det som serveres, og er opptatt av gamle prosesser: Brødet bakes i en vedfyrt komfyr fra 1800-tallet.

Et sted mellom 35 og 50 oster produseres daglig – og ostetallerkenene er svært populære blant de besøkene. Foto: Mari Bareksten

I tillegg til chevre, bakt pære, tørket frukt og eplegelé får man hjembakt brød som er bakt i en vedfyrt komfyr fra 1800-tallet. Foto: Mari Bareksten

– Dette var veldig godt, sier Christian Colseth og refererer til ostetallerkenen som i tillegg til osten består av ovnsbakte pærer med kanel og maldonsalt, eplegelé, tørket frukt og hjemmelagd brød med Rørossmør.

Han har tatt turen fra Drøbak sammen med kona Elisabeth og venneparet Pål og Margrete Hellum.

– Vi har sett kafeen fra sjøen når vi har vært på båttur i Oslofjorden, og har lenge snakket om å stoppe innom. Og det kommer vi absolutt til å gjøre igjen, sier han.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN