Ytterst i Aurlandsdalen, i ly av høyreiste fjell og ved bredden av Aurlandselvi, ligger et tidligere gårdsbruk med fire små bygninger, et nytt hovedhus og en gammel låve.

Den røde låven er dekortert med gatekunst, det nye arkitekttegnede huset har stramme linjer og høye vinduer, og de historiske pastellfargede husene er omgitt av grønn plen og store blomsterbed. 

29|2 Aurland favner både den dramatiske vestlandsnaturen, de blinkende fjordarmene og områdets rike kulturminner.

Noe nytt, men mest gammelt. På Aurland 29|2 er alle ti rom helt unike.

– Du kan få sove i Theresa-rommet. Det er ikke stort men et av mine favoritter. For det var her bestemoren til Bjørn bodde den siste tiden, sier Tone Rønning Vike og viser meg inn i et lite kott med en romantisk seng med hekleteppe, et gammelt speil på veggen og antikvarisk vaskefat på kommoden.

Utenfor rommet ligger det gamle kjøkkenet i et hus fra 1700-tallet, med nesten originalt interiør og knirkende tregulv. Her er det lett å føle seg hjemme.

LES OGSÅ: LOFOTENS KREMTOPPER

Arvet en historie

Da den tidligere Dagbladet-journalisten og byggmestermannen Bjørn Vike flyttet fra Oslo og inn i den gamle gården i Aurlandsdalen i 2012, var det med et klart ønske om å skape noe unikt.

De tok ikke bare over en gård – de arvet en historie. Om den britiske Buxton-familien som fra slutten av 1800-tallet brukte to uker på å reise hit, hvert eneste år, for å fiske i Aurlandselva, rangert som en av de tre beste ørretelvene i verden. Om bestemoren og bestefaren til Bjørn og hans egen barndoms ferier her. Om et unikt og siden UNESCO-vernet landskap; rundt hjørnet ligger attraksjoner som Flåmsbana, Aurlandsdalen, Nærøyfjorden og Stegastein. Dette er et av Norges mest populære områder, som Tone mener de plikter å ta vare på.

Den tidligere journalisten Tone Rønning Vike har sammen med mannen Bjørn Vike skapt et grønt pustehull i Aurdal. Foto: Torild Moland

– Min visjon er at dette skal bli «Verdas Grøne Hjarte». Om vi ikke tar grepene for å begrense masseturisme nå, så har vi ikke noe eksistensgrunnlag. Og den eneste måten vi kan vise at dette er mulig, er at vi må klare å leve av det selv. Mitt mål er å bevise at det går an å leve av «frisk luft og kjærlighet».

Og det gjør de. Med stor egeninnsats og lange dager har Tone og Bjørn skapt et helt spesielt sted med gjenbruksfokus, økologisk kjøkkenhage, egg fra egne høner, god stemning og høy kvalitet.

– Vi er nå selvforsynte, kokken høster det ve trenger for dagen og det vi ikke får brukt selv selger vi. Det er hel-økologisk drift og vi er stolte av å ha stor variasjon i åkeren, forteller eieren selv.

LES OGSÅ: GLAMPING I SÆRKLASSE

Fine gjester

Aurland har vært et populært reisemål helt siden Keiser Wilhelm II seilte innover Sognefjorden på sine årlige sommerferier på slutten av 1800-tallet. Den tyske keiseren hadde vært på en utstilling av nasjonalromantiske malerier fra Norge i 1888, og sommeren etter reiste han nordover for å se med selvsyn om det virkelig var så vakkert der nord. Her fant akkurat hva han trengte, inne mellom fjord og fjell. Trenden var satt.

Det bugner av sjarm og varme hos Aurland 29|2 . Foto: Torild Moland

– Det var sånn naturopplevelsene startet her. Grunnen til at Vestnorsk fjordlandskap ble skrevet inn på  UNESCOs verdensarvliste i 2005, er den unike kombinasjonen av fjell, fjord og busetting. Det er vi forpliktet til å ivareta for fremtidige generasjoner, mener Tone Rønning Vike.

LES OGSÅ: NORGES MEST SMAKFULLE UNIVE OVERNATTINGER

Gammel og nytt

– Hva er du stolt av, hva er historien din, reflekterer Tone. Uten historie er alt så hult. Vi ønsker å invitere folk inn i stedets ånd, og gi det liv, fortsetter hun.

Dette er særlig synlig i innredningen; en eklektisk miks av gammelt og nytt, personlig og innkjøpt, et teppe fra bestemor og en gammel stølsdør. Rommene er stilistiske og ryddige, og spiller på historien i Aurlandsdalen. Noe er skapt av interiørdesigner Gunvor Røkholt, mesteparten av innredningen har Tone stått for selv.

Eldhuset, hvor alle gjestene spiser samlet og Bjørn innleder kvelden med å fortelle historier og forklare tanken bak det de driver med, er innredet med grisenes gamle varmelamper, en snekkerbenk og bilde av Bjørns bestefar rammet inn av plank fra den gamle butikken i bygda.

– Det er noe nytt og noe gammelt i alt vi gjør, poengterer Tone mens vi vandrer fra rom til rom – alle med sitt helt egne særpreg.
Her er ikke en stol, en seng eller et teppe lik.

Aurlands eldste

Fiskehuset var et av de første husene i Aurlandsdalen. Det har stått her siden tidlig 1700-tallet, fra den tiden da Aurlandsdalen lå i enden av kvegruta fra Østlandet. Lokale produsenter trengte skinn for å produsere den berømte Aurlandsskoen – den som Michael Jackson «moonwalka» i en kopi av. På veggene henger det bilder fra familien Buxtons fluefiskebragder, ute er det gatekunst på låven signert Newton og inne på låven har kunstnere som Kaja Dahl hatt midlertidige installasjoner.

Fiskehuset er fra 1700-tallet, et av de eldste husene i Aurland, med et koselig kjøkken og gamle møbler. Foto: Torild Moland

Resepsjonen ligger i den gamle grisebingen, med Nanna Ditzel-stoler kjøpt på Blomquist og en kabelrulle fra Aurland kraftverk som bord. Det nybygde Geitefjøsen sto ferdig i 2016, en fusjon av en 1700-talls røykestove og moderne arkitektur. Her har Bjørn, som har restaurering av gamle trehus som sin spesialitet, satt sammen gamle hyttevinduer i et imponerende to etasjers puslespill, rammet inn av en vegg dekorert med fisketapet (!).

Rommene har fått navn etter fiskevald i Aurlandselva; Jericosuiten innredet med en gammel stølsdør, Liverpoolrommet med saristoff fra India, møbler fra Finn og en jordmorveske Tone har fått av moren sin. Det er litt trend, mye tradisjon.

Verdens grønne hjerte banker allerede i Aurland.

HØYDEPUNKT

Fluefiske. Aurlandselva var på 1900-tallet en av verdens beste ørretelver frem til 1968 da den ble utbygget til kraftproduksjon. Bjørn Vike bruker sitt lange miljøengasjement på å kjempe for mer vann i elva og bedre gyteforhold for villfisken.

Toppturer. Den berømte turen ned Aurlandsdalen er et naturlig høydepunkt, men området byr på en rekke andre fine fotturer. Et høydepunkt er å gå med Tone opp til Skjerdal stølsysteri på stølen Leim, hvor det er geiter og det lages ost.

Sakteferie. Nyt «spaet» i hagen med badestamp og badstue. Ta robåt ut på fjorden, finn frem piknikpledd og nyt en lunsj i det fri, eller vandre en tur til et fossefall i nærheten. Prøv å la livet gå litt sakte.

Flåm. Lille Flåm er etterhvert blitt en stor attraksjon: Herfra starter de vakre fjord-cruisene inn i UNESCO-vernede Nærøyfjorden, her produseres den særegne Ægir-boksølen og det er her du enten ender sykkelturen ned Rallarvegen eller starter togreisen med den vakre Flåmsbana.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN