Som en stolt, smekker dame ligger hun langs kaia i Bergen, i stam givakt med sin blå og gullstripete side limt inntil kaikanten med enorme fortøyningstau i begge ender.
Havila Castor (som for øvrig er et lite feminint navn) er en stor dame; 122 meter lang, med 179 lugarer og plass til 640 passasjerer. Castor er et av fire nye skip fra Havila som skal trafikkere den kjente kystruten mellom Bergen og Kirkenes.
De er også blant verdens mest miljøvennlige skip.
Grønn reise
Og det er et av målene for akkurat denne turen – å gjennomføre verdens første helelektriske seilas inn og ut av Geirangerfjorden. Havila er tidlig ute, men innen 2026 må alle skip som skal trafikkere norsk verdensarv gjøre det uten utslipp.
Da klokken slår 20 tuter Havila Castor i pipa og bittesmå matroser nede på kaikanten slipper skipet løs. Nå skal vi ut på eventyr!
Bergen har stilt opp med tradisjonelt vestlandsvær; tåka henger etter hvert så tykk over skjærgården at toppene forsvinner i grøten. På paddeflatt hav smyger hun seg bedagelig ut gjennom de trange fjordarmene, forbi grønne øyer med små, røde hus. Skjærgården her ute er langt fra så dramatisk som fjordene lenger inn, men har likevel sin rolige sjarm. Det er et vakkert maleri som seiler forbi der vi sitter i restauranten og nyter mer av havets goder. For det som serveres på tallerkenen her, skal speile området vi er.
LES OGSÅ: ØYHOPPING I VESTERLED
Smaken av Norge
– Maten skal være minst halve grunnen til å reise, mener Havilas sjefskokk André Karoliussen.
Med bakgrunn fra blant annet Hurtigruten, har han ønsket å utvikle et litt annerledes matkonsept enn konkurrenten. Råvarene har lokale produsenter hentet fra solfylte lier og dype fjorder, og rettene er tilpasset landskapet vi seiler gjennom.
– Basis er selvfølgelig gode, lokalbaserte råvarer og retter som speiler kyst-Norge. Men vi ønsker å gi passasjerene enda mer valgfrihet, og har derfor laget en meny som endrer seg underveis i tillegg til en del faste retter, forteller nordlendingen Karoliussen.
Noen retter er alltid på menyen, under paraplyen Rundreisen. De andre rettene endrer seg etter hvilket område man seiler gjennom, og går på vår seilas under navnet Fjordene.
Menyen ser i hvert fall fristende ut: Til forrett ender vi på en sprø terte fra Fjordene, og skogsopp cappuccino fra Rundreisen. Deretter lander vi på vestlandsk fiskegryte og en langtidsbakt lammebog med kremet soppsaus.
Alt smaker himmelsk og frister til gjentakelse dagen etter.
Nyvinnende skip
Mens vi har nytt bordets goder i restauranten, har kaptein Truls Bruland og mannskap forflyttet oss et godt stykke oppover kysten. Dagens seilas ender i Ålesund, der vi skal plukke opp flere passasjerer og dagsturister, og så gjennomføre turens høydepunkt:
Verdens første helelektriske seilas i Geirangerfjorden.
Det kan høres enkelt ut. Men et skip på 122 meter og 6200 tonn trenger enorme batteripakker, og har ingen lademuligheter underveis annet enn i de store byene (enn så lenge, dette er under utvikling).
Bare batteripakkene veier 86 tonn, og har en effekt som tilsier fire timers seilas på ren batterikraft. Det skal være akkurat nok til å få oss inn og ut av Geirangerfjorden. Helt utslippsfritt.
Når det ikke går elektrisk, går skipet på flytende naturgass (LNG), som reduserer CO2-utslipp med rundt 25 prosent og NOx-utslipp med inntil 90 prosent. Alt i alt et av verdens mest miljøvennlige cruiseskip.
LES OGSÅ: SETT SEIL PÅ SVALBARD
Kapteinens favoritt
– Jeg synes alle deler av ruten har sin sjarm, sier kaptein Truls Bruland mens han skuer inn mot Geirangerfjordens tynne innløp. Det er snart tid for å bytte til batteripakke.
Som nordlending er han naturlig nok spesielt glad i den nordlige delen av ruten, og få ting slår å seile inn Trollfjorden en tåketung dag. Men Geiranger og vestlandsfjordene er en god nummer to.
– Vi har et fantastisk skip som oppfører seg som en drøm på sjøen, toppmoderne og lett å manøvrere. Også er det selvfølgelig stort at vi kan bidra til å ta vare på områdene vi seiler i, ved å redusere våre utslipp. Det er flott å kunne ta en tur til Geiranger uten å røyklegge bygda, sier den erfarne kapteinen.
Men selv med en batterikapasitet på 6,1 megawattimer og en teoretisk kjøretid på fire timer, er det tydelige spenning blant mannskapet hvor lenge det vil holde og hvor mye strøm de faktisk kan bruke. Teori og praksis er jo ikke alltid helt samstemt.
Verdens første.
– Hør, nå blir det stille, sier Sandra Cathrine Næss, Havilas leder for klima og miljø, entusiastisk.
Motorene skrus over på elektrisk og poff, er det stille som skogen (med unntak av viftene, så tips: ikke stå midt på skipet).
Lett på tå og stille som en mus skal det 122 meter lange skipet nå smyge seg helt inn til Geiranger. Både natur og passasjerer nyter godt av elektrisk fremgang.
LES OGSÅ: SANDRA OG LAILA TESTER CRUISE I MIDDELHAVET
Og så ligger Geirangerfjorden der, i all sin grønne og dramatiske prakt. Vi kan høre bruset fra fossene lenge før de passeres, og kjenne vannspruten fra De sju søstre da vi seiler bare 20 meter unna. Det mest bråkete er følgebåten som kjører rundt Havila Castor for å ta bilder.
Totalt tar det tre timer inn og ut.
Dagen etter ser vi overskriftene i avisene. «Skrev historie i Geirangerfjorden.
– Dette var en merkedag for oss. Vi beviste at vi kan levere på de fremtidige kravene fra myndighetene, sier administrerende direktør Bent Martini i Havila Kystruten.
– Vi brukte rett i overkant av 60 prosent av batteriets kapasitet på denne seilasen, og det forteller oss at målet om fire timers seilinger av gangen på batteri helt klart lar seg gjøre. Med enda mer testing og tilpasning av all energibruk om bord, vil vi etter hvert kunne seile hele verdensarven utslippsfritt uten store utfordringer, sier Martini.
Men turen er langt fra over. Herfra skal Havila Castor fortsette ferden, helt forbi fastlands-Europas nordligste punkt og inn til Kirkenes.
Vi avslutter seilasen i Trondheim etter to opplevelsesrike dager. Så får vi heller ha resten av turen til gode en annen gang.
LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!