Athens usannsynlige gullalder

Det er nesten ufattelig hvor mye historie som fins her. Demokratiet stammer fra Aten, og det var her romerne fikk inspirasjon til sine imponerende oldtidsbygg. Ikke at det ser ut til å affisere ham, en tilårskommen amerikaner i shorts og rosa bomullsgenser, som sitter i skyggen av et oliventre nedenfor Propylaia, portalen inn til selve Akropolis. Som benk har han funnet det som ser ut til å være kapitélet fra en jonisk søyle.

Akropolis har flere turister. Men Hefaisteion i den gamle agoraen er regnet som et enda bedre bevart tempel. Foto: Gjermund Glesnes

En 2000 år gammel tempelbit som benk, altså. Og han ser ikke ut til å ense det. Han ser ut til bare å ha behov for litt hvile etter trappene og varmen blant templene der oppe.

Athen er sånn. Du vil få en overdose. Og verst – og best – er Akropolis. På den hellige klippen konkurrerer tre templer, utallige andre ruiner og utsikten til to greske templer om oppmerksomheten – hele tiden iblandet ståk fra flokker av turister og et tilsynelatende evigvarende bygningsarbeid.

Det er til å bli matt av. Men plutselig oppdager du nok en detalj å fortape deg i og blir stående og stirre, helt til påny turistmaskinen nok en gang slår hull på din deilige, lille boble.

Les også: Hellas for historieinteresserte

Kreativ boom

Den antikke arven er Athens konstant. Valutaen som sikrer at byen aldri vil gå helt av moten, severdighetene du føler at du bare må se. Solnedgangen over byen og Akropolis og havet fra Lykavittos-høyden er også den samme.

Og de er grunn god nok til å reise hit.

Men Athen er også storbyen innimellom alle marmorsøylene. Og den byen har – ironisk nok – kanskje aldri vært så spennende å besøke som nå, snart seks år inn i den greske krisen.

Ikke bare har lufta blitt renere og trafikken mindre fordi folk må tenke seg om en ekstra gang før de tar bilen.

Også kulturlivet har blitt en god grunn til å komme. Barer, butikker, musikk og teater; alt har fått den samme vitamininnsprøytningen: Mindre penger, mer kreativitet. Samtidig har restaurantene gått tilbake til basis: Tradisjonell gresk kost med vekt på gode råvarer.

– Det kan være en gullalder for å komme hit som turist, ja, bekrefter Sabine Kenbeek-Danaka i Kilo Shop, som selger vintageklær fra Paris i løsvekt.

Hun gir følgende korte forklaring på det som har skjedd:

– I en krise blir folk mer oppfinnsomme. Livet er bare rot. Vi kan ikke stole på politikerne, ikke følge noen gruppe. Så athenerne har lært seg å stole på seg selv og finne sin egen identitet, sier hun.

Vintagebutikken hennes er ett av utslagene av den nyvunne idérikdom. Bruktbutikker var noe nytt i Hellas da hun åpnet dørene i fjor vår, ifølge Sabine var grekerne av natur for snobbete. Men nå har de trykket årgangsklærne til sitt bryst.

– Kunder har sagt til meg: «Jeg kjøpte ikke klær på to år før du åpnet. Jeg hadde ikke råd,» forteller hun.

Ikke bare bar

Baren Abariza. Foto: Gjermund Glesnes

Baren Drunk Sinatra. Foto: Gjermund Glesnes

Barokke lysekroner, bestemors stuelampetter og lilla vegger; baren Faust ser ut som klippet rett ut av et 1800-tallseventyr. Den er eksempel på et annet utslag av krisen: Athenerne går på bar som aldri før. Og aller helst på skjenkesteder som ikke ligner noe annet.

Mellom veggene fyller Faust bohemiaen hver pore i gladjazzen. Og i rommet innenfor bobler skaperkraften enda sterkere. Der holder regissør og dramatiker Ilia Kontou fotosession for kabareten «14G», som skal spilles på den intime barteaterscenen.

– Stykket handler om en mann som slites mellom to kvinner, begge gale. Og de drar alltid til leilighet 14G, forklarer skuespillerne Constantina Psoma og Konstantinos Giannakopoulos. Så tar Ilia regien. På meg!

– Gå opp på scenen. Vi skal ta bilder, kommanderer hun.

Dermed havner Magasinet Reiselysts – akkurat nå – utskremte i amorøs omfavnelse med Constantina, til bruk som en slags kulisse i forestillingen.

Matbloggeren Despina Trivolis erkjenner at turistenes Athen har blitt bedre. Men for vanlige grekere er det tøffe tider. Foto: Gjermund Glesnes

– Du er liksom én av hennes ekser. Vi skal ha en hel stokk full av lignende fotografier, som hun bladrer gjennom og kaster ut over gulvet, forklarer regissør Ilia.

Les også: Paleochora, Kretas lille hemmelighet

18 vannhulls bane

Etterpå river bartenderen Alexander i en shot til meg. Gesten er et godt argument for å bli. Men jeg går. Faust er bare starten. Jeg har mer å sjekke ut. Hele flettverket av gater i det som må kalles hjertet av Athen, er spekket med vannhull der mer enn drikkevarene er originale.

Drunk Sinatra, Abariza, Booze Cooperativa, vinbaren Oinoscent. Det er bare å velge en retning i de smale gatene og gå. Dionysos hadde blitt i ekstase av den greske hovedstaden.

– På grunn av krisen har barene her en skikkelig renessanse. Folk drikker! fastslår Despina Trivolis, som jeg treffer over en cappuccino på Abariza dagen etterpå. Hun sier det med trykk. Og hun vet hva hun prater om. Matguiden og -bloggeren vet nemlig selv å nyte hjembyens senkveldsblomstring. Og innbyggernes evne til virkelig å leve.

Denne artikkelen har stått på trykk i Magasinet Reiselyst. Bli abonnent du også!

– Spontaniteten er herlig. Her kan du ringe folk, så går de ut og møtes. Da jeg bodde i London måtte vi avtale 15 dager i forveien.

Hun avfeier slettes ikke tanken om en slags gullalder for turister. Samtidig understreker hun alvoret.

– Vi er faktisk i en krise. Bare de siste tre årene har jeg sagt farvel til 13 venner som har flyttet utenlands for å få seg jobb.

Airbnb-vertene Rio Cameron og Maria Valianato er inne på det samme. Det økonomiske uføret har på mange måter gjort Ahten til en bedre by. I hvert fall for gjestene. For atenerne er tøffe. Det merker Rio, som knapt har kunder igjen i videobutikken sin. Han har allerede tenkt ut løsningen.

– Jeg har tenkt å åpne bar i stedet.

Les alt om Hellas her!

Utsikt over amfiteatret Herod Atticus fra Akropolis. Foto: Gjermund Glesnes

Det er ikke mange mennesker på Monastiraki-plassen klokken 06 om morgenen. Foto: Gjermund Glesnes

Til hovedsiden