Velkommen hit til min lille gård, roper bonde Rikardu Zammit entusiastisk, i det vi svinger inn på den lille gårdsplassen omringet av grønne, bugnende vinranker og gylne jorder.

Brekende velkomst hos bonde Rikardu. Foto: Ida Anett Danielsen

Fra fjøset høres ivrig breking, og vi rekker knapt å stige ut av bilen før den blide 60-åringen viser vei inn til de trippende geitene.  

– Det må melkes!

LES OGSÅ: VALLETTA I VINDEN

Det gode bondeliv

Her er det håndmelking som gjelder, og for å kunne melke når dyrene er på sitt roligste og slippe unna insekter, står Rikardu opp grytidlig hver morgen klokken fire for å gå i fjøset. Det har han gjort i over 25 år, uten én eneste fridag. 

– Da rekker jeg også å ha klar første dose med fersk ost allerede til lunsj, forklarer Rikardu og røper at han ikke er helt i mål med dagens økt. 

– Jeg har spart noen for å se om du duger til gårdsarbeid. 

Beskjedent tar jeg plass ved siden av den plutselig ganske spretne geita, men etter god veiledning, og litt klabb og babb, fylles jammen bøtta med varm og fersk geitemelk. 

Rikardus geiter går på rullering, og for tiden er det rundt 50 i melkefjøset, som sammen med sauene gir rundt 100 liter melk hver dag. Resten av dyrene hviler, i minst to måneder, før de gjøres klare til neste runde. 

Bonde Rikardu Zammit har både geiter, sauer og kaniner, og driver attpåtil egen restaurant, vingård og lager honning. Han inviterer gjerne folk hjem på gården for å lære mer om osteproduksjon og selvfølgelig få en smak! Foto: Ida Anett Danielsen

Vi ligger derimot ikke på latsiden, og Rikardu viser vei videre inn på kjøkkenet. Med spannet fullt av fersk melk er alt klart for å lage Gozos beste ost! 

Gozos gull

– Jo mer vi snur den, jo mer tørker den, forklarer Rikardu mens han heller ostemasse over i små plastkurver. 

Disse skal tørkes og vendes i flere omganger. 

– Og så er det bare å be om tørr vind fra nord. Da blir osten perfekt, lover Rikardu. 

Til lunsj er den lokale osten ġbejniet et naturlig innslag på matbordet. Foto: Ida Anett Danielsen

Til tross for sin beskjedne størrelse, rundt 14 kilometer lang og syv kilometer bred, har øya Gozo en rik mattradisjon. Den lille hvite osten kalt ġbejniet har vært et kulinarisk innslag siden oldtiden. Rikardu lager den fersk, eller heller på vin eller olivenolje og putter den på glass med pepper, chili eller soltørkede tomater.

– Før i tiden hadde de ikke så mange ingredienser, men metoden er den samme, forklarer Rikardu.

Han har selv vokst opp med dyrehold og osteproduksjon. 

– Det er vår tradisjon, og slik folk har overlevd her i alle tider. 

Av Maltas totale befolkning på litt under 500 000, bor rundt 35 000 av dem på Gozo. Mange driver med tradisjonelt jordbruk, uten hjelp av moderne maskiner. 

De fleste som driver jordbruk på Gozo gjør det på gamlemåten slik det har blitt gjort i generasjoner på øya. Det bærer også landskapet preg av. Foto: Ida Anett Danielsen

Rikardu er ikke av typen som søker A4-tilværelsen. Den driftige bonden driver også sin egen restaurant, og har i tillegg til melkeproduksjon både vingård og bikuber på gården. 

– Osten her er spesiell på grunn av den friske sjøluften og de ulike urtene som gror på øya. Men mannen som lager den er også viktig, ler Rikardu – med et glimt i øyet. 

Godt håndverk og stolte tradisjoner gir høy kvalitet. Dagens dose ferskost blir et høydepunkt på lunsjbordet, servert med en flaske elde dråper fra bondens egen vingård.

Gozo byr også på en rekke fine strender og badebukter, her fra San Blas. Foto: Ida Anett Danielsen
LANDLIG LYKKE I KROATIA

Autentisk

Gozo er den nest største av øyrepublikken Maltas tre bebodde øyer, og har omtrent like lang historie som hovedøya – som ble bosatt for første gang rundt 5200 f.Kr.

På fergeturen over fra Malta får man et glimt av øyhovedstaden Victoria. Foto: Ida Anett Danielsen

Men til tross for at fergeturen over fra Malta kun tar en halvtime, kommer du frem med en helt annen hvilepuls.

Det er hit malteserne selv reiser når de vil slippe unna det travle livet på Malta.

Før jeg tok turen over fra søsterøya fikk jeg ofte høre fra folk at «Gozo er slik Malta var for tjue år siden». Og det tar ikke lang tid før man forstår hva de mener.

Å leie feriehus er den vanligste overnattingsformen på Gozo, både blant turister og malteserne selv. De er ofte utstyrt med både badebasseng og utekjøkken, og er et ypperlig alternativ for dem som ønsker en rolig og avslappende ferie. Her fra Farmhouse Nera rett utenfor landsbyen San Lawrenz. Foto: Ida Anett Danielsen

Det er ikke bare hos Rikardu det føles som at tiden har stått stille. Her skjer alt i litt roligere tempo.

I hovedstaden Victoria, det nærmeste man kommer en «storby» på øya, ringer kirkeklokkene til den majestetiske St. George-katedralen inn til messe, mens byens eldre garde har samlet seg over en kopp morgenkaffe på torget Pjazza San Gorg.

Omgivelsene er preget av små gårder, landsbyhus, vingårder og naturskjønne åser. Og langs kysten ligger idylliske fiskerlandsbyer, badebukter og strender som perler på rekke og rad. Alt i alt et behagelig, og fredfullt bilde.

Gozo har sin faste rytme. Ingen låser døra, og postmannen kan dermed levere posten rett på kjøkkenbordet. Det er lite trafikk, og ingen store turistmaskiner.

Jeg følger de lokales råd og sjekker inn i et idyllisk «farmhouse» utenfor landsbyen San Lawrenz. Her er det virkelig lett å senke skuldrene. Huset har både eget badebasseng, uteplass og kjøkken. Fra soverommet har jeg utsikt til landlige åkre, og fuglekvitter fungerer som en naturlig vekkerklokke. Idyll! 

Feriehuset Nera er perfekt for late lunsjer med gode, lokale råvarer. Foto: Ida Anett Danielsen

Til topps

En ny dag er i emning, og i det morgendisen er i ferd med å lette setter vi kursen mot Mgarr Ix-Xini sør på øya. Etter noen dager med fred og ro er det på tide å utforske Gozos overraskende allsidige aktivitetstilbud. Dette området er spesielt kjent for gode klatreforhold, takket være en stor kalksteinskløft med over 100 boltede ruter og løyper. 

De hvite steinveggene er omringet av grønn natur, og byr på fine fotturmuligheter. I nærheten finner man også en bukt med samme navn, kjent for gode dykker– og snorkleforhold. Men først skal vi til topps! 

– Klatring er naturlig for oss mennesker, og du kommer til å merke forbedring i teknikk i løpet av dagen, oppmuntrer klatreguide Stevie Haston (62), i det vi skal ta fatt på den 17 meter høye veggen foran oss. 

Stevie har selv bodd i fjellklatrerparadiset Frankrike i 28 år, og har blant annet isklatret i Romsdalen. Så vi er i trygge hender. 

Noen av de beste klatremulighetene finner du ved Mgarr Ix-Xini sør på øya. Foto: Ida Anett Danielsen

Og etter å ha lært at selv det minste hull i fjellveggen kan brukes, og at tær er bedre enn knær, kommer vi oss til topps! 

Med selvtillit på topp og ny dose mestringsfølelse i sekken, går turen videre til mer moro på bakkenivå. 

Øya rundt på to hjul

– Bare følg meg, roper Florian Gall (43) og kaster seg på sykkelen. Med utgangspunkt i landsbyen Għarb vest på øya, skal vi utforske Gozo på to hjul.

Sykkelguide Florian Gall viser vei på to hjul. Foto: Ida Anett Danielsen

– Det finnes bare én merket sykkelrute, men siden øya er såpass liten rekker vi å se det meste, lover den spreke sykkelguiden. 

Dahlet Qorrot Bay er ypperlig for en forfriskende dukkert på sykkeltur. Foto: Ida Anett Danielsen

Vi tråkker ut mot kysten, og sykler langs vannet, forbi bratte stup og flotte steinformasjoner, før vi triller ned mot saltflatene i Iż-Żebbug. Der har fordampet sjøvann etterlatt seg salt i små firkanter, som et slags naturlig kunstverk.

I 350 år har saltproduksjonen vært en viktig tradisjon for familier og generasjoner på øya. Videre sykler vi til den gamle fiskerlandsbyen Marsalforn, hvor det er tid for en avkjølende is og pause i skyggen.

Historiske høydepunkt

Flere høydepunkt som kan oppdages fra sykkelsetet er hovedstadens kronjuvel Cittadella, en forhistorisk festning som ruver på en høyde over byen.

Den forhistoriske festningen Cittadella har vært befolket helt siden bronsealderen. I dag huser byen et lite knippe av Gozos befolkning, samt flere historiske bygninger og små museer, bl.a. Santa Maria-katedralen. Foto: Ida Anett Danielsen

Og er man i det historiske hjørnet bør turen absolutt gå videre til det megalittiske tempelområdet Ġgantija, rundt tre kilometer unna.

Cittadella er Gozos kronjuvel, og et must å besøke. Foto: Ida Anett Danielsen

De ser kanskje ikke så mektige ut på avstand, men når man kommer nærmere og får et innblikk i historien er de ganske så fascinerende.

Tempelområdet, som er innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, ble reist i neolittisk tid en gang mellom 3600 og 3200 f.Kr og er 1000 år eldre enn både Stonehenge i England og pyramidene i Egypt! 

Men ingen middelhavsferie er heller komplett uten en tur på stranda. Flaks da, at Gozo faktisk huser flere små sandstrender enn Malta. Vi parkerer sykkelen og tilbringer siste dag ute i det krystallklare vannet på den røde sandstranden i Ramla Bay. 

Ggantija temples. Foto: Ida Anett Danielsen
10 HISTORISKE HØYDEPUNKT PÅ MALTA

Komplett idyll

Lokale tradisjoner, god mat, spennende kulturhistorie, morsomme aktiviteter, herlig strandliv og sjarmerende landsbyliv – Gozo viser seg å være et godt alternativ for de som er ute etter en variert og avslappende ferie.

Etter å ha klatret til topps og utforsket Gozo på to hjul er det deilig å slappe av på stranden i Dahlet Qorrot Bay. Foto: Ida Anett Danielsen

Og plutselig blir det klart hvorfor aragonerne som slo seg ned her på 1200-tallet gav øya navnet Gozo, som på kastiljansk betyr «glede». 

Ifølge ordboka er nemlig glede en følelse som setter i gang en tilstand av lykke. 

Og det er nettopp det noen dager på Gozo gjør med deg.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN