Det vakreste vakre

Ut av det grønne landskapet stiger et vakkert, hvitt hotellslott, omgitt av blomstrende

Stillheten på stranda brytes bare av hotellets kelner som kommer med et fat melonbiter på tannpirkere. Foto: Ronny Frimann

hibiskustrær og frodige hekker. På trappen venter to hvitkledde servitører med både varme håndklær og en forfriskende drink. De vennlige hvitkledde geleider følget inn i den enorme foajeen, der sand under skoene knuses mot det skinnende marmorgulvet, hvite søyler strekker seg endeløst mot himmelen og den lette stemningen kun brytes av tunge, brune tremøbler. Med utsikt over en herlig sandstrand, omkranset av Det indiske hav og med en fargerik drink på bordet, synker vi ned i de bunnløse sofaene- og inn i paradis. 

Det gode liv i sola

Uansett hvor lenge du oppholder deg på Mauritius, vil du snart høre at Gud likte Mauritius så godt at han formet Paradis etter øya. Sitatet stammer egentlig fra den amerikanske forfatteren Mark Twain og er gjengitt på en lokal flaske Green Island Rum, men langt unna sannheten er det ikke. Nord, syd, øst eller vest – trass i øyas svært varierte natur er omgivelsene i strandkanten alltid like vakre.

Vi har sett hele: livlige Grand Baie i nordvest, barnevennlige Flic n´Flac i sydvest, og det rolige syd. Og vel er det alltid vakkert, til tider morsomt, garantert solrikt, alltid med utmerket service. Likevel er det her, på den rolige nordøstkysten, vi faller best til ro. Strandområdet Belle Mare ligger på nordøstkysten av øya, bare 40 minutter fra flyplassen og en time fra hovedstaden Port Louis. Dette er nærme, men likevel så fjernt.

Bassengområdet på Constance er en av de store attraksjonene – med utsikt over havet i ly av vaiende palmer. Foto: Constance hotel

Vakkert hav

Belle Mare betyr «vakkert hav», og javvist er det fristende vannet nydelig, med sjatteringer av blåbærblå, dyp fiolett og florlett turkis vi ikke ante eksisterte. Om morgenen er det som havet har funnet opp sin egen regnbue av blåtoner. Midt på dagen er det gnistrende turkist, og om kvelden svelger det solas siste varme stråler i et stort, lilla gap. Jeg kan sitte en hel dag og bare se på havet som lever.

Men det er sanden som virkelig trekker opp. Sanden er silkemyk, og likvel så hardpakket at den er god å spasere på. Viktig for den som liker å jogge i strandkanten eller gå tur om morgenen. Her er en rekke av hotell som skaper litt liv med solstoler, mennesker og en og annen hyggelig selger. Samtidig er det rolig og øde: nordover er det stort sett ingenting, bare en endeløs strand som ender i luksushotellet One & Only fem kilometer senere, det perfekte mål for en joggetur i morgensola. Rett bortenfor hotellet sparker lokale ungdommer fotball i sanden, små barn splatter i vannet, og store familier nyter livet og god mat under en forvokst solparasoll inne i skyggen.

Med eget telt og boblevann varter kelnerne fra LUX resort opp med frokost i vannkanten. Foto: Ronny Frimann

Les også: Barfotluksus på Maldivene

En stor smeltedigel

Den nordlige delen av stranda er nemlig offentlig park, som blir flittig brukt av lokale i helger og ferier.

Mat og drikke på LUX smaker like bra som det ser ut. Foto: Ronny Frimann

Slik kan du derfor ende opp med champagne i sølvkjøler til frokost på luksushotellet ditt, og en halvvarm øl med nygrilla fisk over bål i parken til lunsj. 
– Ta litt fisk, insisterer gladgutten Torres når vi rusler forbi.
– Dere må smake, den er virkelig god.
Jack her har fisket den, han er en formidabel fisker, sier han og klapper svogeren på en omfangsrike kroppen. Jack kan nok mer enn å fiske.

Klokken er bare fem om ettermiddagen, og på magisk vis er vi havnet under et tre på stranden sammen med en familie vi nettopp har møtt. Dette er typisk Mauritius – folk er vennlige og imøtekommende. Taxisjåføren Mohammed  Ansaarik som kjørte oss til hotellet skravlet villig i vei om de negative sidene ved øyas rivende utvikling, eiendomsutvikler Fareed Jaunbocus som eier bungalowene vi nylig leide, boblet over med sin entusiasme for den samme utviklingen, og guiden Yan Maroussem delte på vei opp til øyas høyeste punkt mer enn gjerne sine filosofiske tanker om liv og levend og menneskehetens utfordringer. Etter to uker er hodet fullt av møter og inntrykk og vennlige mennesker. For den som faktisk har latt seg friste til å reise helt hit, langt sør i Det indiske hav, er det nettopp disse menneskene som gjør aller mest inntrykk. Ved siden av de magiske omgivelsene.

Denne artikkelen har stått på trykk i Magasinet Reiselyst. Bli abonnent du også!

Tid for å senke skuldrene

For uten en improvisert bålfest med de lokale, skjer det ikke så mye på Belle Mare-strandbaren. En kelner fra hotellet svinger innom med noen biter kald melon på tannpirker, selgeren Mark kommer daglig innom for å vise frem sine fine smykker og et par vandrer bortover stranden hånd-i-hånd. Likevel blir den tykke boken vi har med liggende urørt – det er så deilig å bare ligge i sola og nyte livet!

En morgen står vi opp med solen og får servert champagnefrokost under et grønt telt – ute i vannet. Solen stiger omtrent omvendt proposjonalt med innholdet i flasken, akkompagnert av friske frukter, oster, croissanter og det meste man skulle ønske å fylle magen med før kl 09. Vannet kommer sakte stigende, så på slutten plasker føttene i perfekt temperert badevann omtrent når det er tid for en strekk på solsengen. Og selv om serviøtrene gjør sin jobb plettfritt, maten alltid kommer i tide, tilbehøret alltid er på plass, så er det ingen som stresser. Hvordan får de det til?

Belle Mare er et område nordøst på Mauritius med en over ti kilometer lang strand, mesteparten uten bebyggelse. Foto: Ronny Frimann

Alt man kan ønske seg

– Vi jobber for å leve, ikke omvendt, sier pr-sjefen på The Residence med et smil en dag vi deler lunsj. Tre-retters selvfølgelig, av ypperste kvalitet. Kommentaren er myntet på vår hektiske livsstil her i nord, hvor vi etter hennes mening lever for å jobbe. Det er derfor vi må komme til steder som Mauritius for å hente oss inn. Hun, derimot, har ikke behov for å reise noe sted, for som hun sier «alt jeg ønsker meg, er her: Familie, venner, sol, strand og et behagelig liv»

Innimellom reiser hun ut, gjerne til Paris for å shoppe, men i det store og det hele trives hun best hjemme. Og det kan man jo godt forstå – når hjemme er modellen for Paradis. 

Les også om paradiset Seychellene

Til hovedsiden