I år blir avlingen bra, for det har ikke vært frost i mai og det har vært full blomstring, slå Joar Aga (34) fast mens han jobber på spreng med å sette ut enda flere epletrær.

FRODIG. Vakre Åkra Gård i Hardangers flotte fjellside. Foto: Torild Moland

Traktoren pløyer ferske spor i åkeren, og Aga sitter bakpå og stikker tynne eplestilker i bakken. Faren og onkelen ­trasker etter og dekker røttene med jord.

Snøen ligger fortsatt på de spisse fjelltoppene og Folgefonna 1200 meter over jordet, og åssiden er allerede full av blomstrende epletrær. Men skal de dekke etterspørselen, må det plantes mer. 4000 nye trær har Joar satt de siste årene. Sider fra Hardanger er nemlig blitt svært populært, og har siden den spede starten for bare et drøyt tiår siden vokst til å bli en attraktiv merkevare som til og med serveres i forbindelse med Oscar-utdelingen i Los Angeles og på Michelinrestauranten Geranium i København.

Den nye vinen

Det var det ingen som hadde trodd da sider fra Hardanger fikk betegnelse som beskyttet merkevare i 2009. Den gang var det to små sider­produsenter i Hardanger, og betegnelsen fikk regionen fordi Hardanger er Norges eldste frukt­region. Nå er det også landets største siderregion – nesten halvparten av Norges 50 siderprodusenter holder til her. Sider er laget på presset eple og gjæret med enten villgjær eller selve epleskallet, og karakteriseres av en lett syrlig og aromatisk eplesmak. Den er frisk og lett drikkelig, og passer utmerket til mat.

 EKTE BØNDER. Sidermaking er realt arbeid – Joar Aga tynner blomster i åkeren og tappemaskinene går for fullt på Åkra Gård. Foto: Torild Moland

Alt endret seg i 2016, da det ble lov til å selge selvgjærende produkter fra egen gård.

Joar Aga er ferdig med å plante, og går over til å knipse av blomster på trærne han plantet i fjor.

– Nå kommer kartene, og da er vi i neste fase. Da må vi tynne ut blomstene. Vi kan ikke beholde alle, da får vi små epler som ikke får full næring. Vi vil ha dem store og fine og saftige, det gir best smak på sideren, påpeker Joar som er født og oppvokst i ­Hardanger og er sjuende generasjon bonde.

SPEKTAKULÆR BELIGGENHET. Søte, store hardangerepler står på rekke og rad i åsene 1200 meter under isbreen Folge­fonna. Det er mange steder og land hvor det ­produseres sider, men få av dem kan skilte med like fantastiske omgivelser. Foto: Torild Moland

I 2018 kjøpte han barndomsgården av onkelen og startet siderproduksjon. Joar representerer en ny generasjon bønder i Hardanger, unge og ivrige produsenter som satser på sider og fremtiden. Og selv om han vant pris for sin aller første sider i 2017, under ­Hardanger siderfestival i klassen for amatører og året etter i klassen for profesjonelle, har det også vært en bratt læringskurve.

IDYLL. Man kan ikke gjøre annet enn å nyte et glass med fersk eplesider i hånda om man befinner seg i solrike Hardanger. Foto: Torild Moland

– Eplene blir som druer påvirket av jordsmonn, vær og klima. Så vi lærer hele tiden; hvordan været påvirker, hvordan vi skal tynne, hvordan trærne vokser der det er mer steinete. Det er en kontinuerlig prosess, sier bonden.

Egne gårdsutsalg

Sider har lange tradisjoner i Hardanger. Kunnskapen kom med britiske munker for snart et millennium siden, og er ifølge gamle kilder blitt produsert her i 800 år. Tidlig på 1900-tallet ble eplesider laget for salg, men det tok slutt under forbudstiden på 30-tallet. Siden har etterspørselen etter epler vært så stor, at sider­produksjonen aldri har kommet­ ­skikkelig i gang igjen.

Men alt endret seg i 2016, da det ble lov til å selge selvgjærende produkter uten tilsatt alkohol fra egen gård, og gårdene i Hardanger kunne starte med smakinger for besøkende.

LES OGSÅ OM SMAKFULLE TROMSØ

Siden har det gått i rakettfart. Den første siderruten med båt startet sommeren 2020, og i sommer går det kontinuerlig siderbåt i rute mellom Odda, Lofthus og Aga. I fjor sommer åpnet også restaurant Siderhuset Ola K på brygga, i det gamle lokalet Spar-butikken med den gamle kjøpmannsdisken fra 1912 som bar. De to historiske hotellene Utne og Ullensvang har fulle hotell og sidersmakinger hele sommeren. Hele bygda har fått et løft, og alt begynte med sider.

300 ÅR I ÅR. Utne Hotel har hatt servering siden 1722 og en pakke med overnatting i historiske rom med knirkende gulv og kniplingsduker kombinert med sidersmaking er uslåelig. Foto: Torild Moland

Edel vare

– Sider fra Hardanger har de siste årene tatt helt av, og det er god grunn for det. Det er en blomstrende kultur, med mange unge som har bestemt seg for at de skal satse, kommenterer Arita Åkre (39). 

LES OGSÅ: OSLOS BESTE UTESERVERINGER

Hun og mannen Gjermund står bak det prisvinnende sideren Edel. Arita er opprinnelig fra Bergen, og det er hun som har sørget for at et selskap på 600 personer drakk sider på Oscarfest i Los Angeles. Hun dro dessuten til København med én flaske sider i bagasjen, som hun åpnet for sjefene på Michelin-restauranten Geranium. De elsket den, og i januar 2021 fikk Geranium levert sin første pall med sider fra Åkre.

SIDERSMAKING. Et friskt utvalg av sider står klare for sidersmaking på Utne Hotel. Foto: Torild Moland

– Vi må ha tro på det vi leverer, mener Arita. – Andre har klart det, så da er et ingen grunn til at vi ikke skal klare det. Norge har allerede et kvalitetsstempel i utlandet, og et godt rykte. «Alle» snakker om Sider fra Hardanger, og vi har lyst til å løfte det til det nye flaggskipet i Norge. Champagne har fått det til i Frankrike, da kan vi også få det til – at sider er noe som gjør Norge kjent. Vi ønsker å gjøre sider til Norges offisielle nasjonaldrikk.

Bare begynnelsen

Og en ting er Joar og Arita enige om: Sider fra Hardanger er bare er i sin spede begynnelse. I 2020 ble det ­produsert 430.000 liter eplesider i ­Hardanger, ifølge Aftenposten. Målet er å produsere en million liter i 2025. De to siste årene har de fleste konkurranser vært på korona-vent, men sider fra Hardanger fikk fire gull og ni internasjonale priser under International Cider Competition i San ­Sebastian i 2019. Og produktene er neppe blitt noe dårligere siden da.

SMAKFULLE OVERNATTINGER

– Hele eventyret starter med råvaren: eplet. Så er det opp til produsenten hva de utvikler den til. Vin lages av egne vindruer, druer man ikke spiser. Det samme med sider rundt omkring i verden. Men ikke i Hardanger, her lager vi sider av epler vi også spiser, påpeker Arita.

Hun ønsker nå å plante mer egne sider­epler og utvikle råvaren. Også på metode mener hun det er mye å hente.

NY GIV. Sidersuksessen har hatt store ringvirkninger i bygda. Nå går det elektrisk siderbåt i Sørfjorden flere ganger om dagen hele ­sommeren. Foto: Torild Moland

– Til å begynne med investerte vi i prosecco­metoden, men nå investerer vi i champagnemetoden. For da kan man ha sideren lenger i glasset uten at boblene forsvinner, forteller Arita.

BRYGGESIDER. I fjor åpnet restaurant Siderhuset Ola K på fergebrygga. Foto: Torild Moland

– Så dette er vår tolkning av den tradisjo­nelle sideren fra Hardanger.

Tid for å teste

Joar Aga er kommet seg hjem. Aga er en del av det ­historiske Agatunet, der lagmannshuset fra 1200-­tallet fortsatt står. Sideren lager Joar i det gamle hønsehuset. Men han har installert siste mote innen siderproduksjon – en eggformet ståltank for mikrooksydering.

– Det er det nye og hippe der ute, som jeg tester ut. Hardangersider betyr bare at det må være epler fra Hardanger, og at den er gjæra i Hardanger. Men det sier ingenting om prosessen. Om 10 år er hardanger­sideren om ikke noe nytt, så har den utvikla seg. Det er masse vi må lære, så nå er det viktig at vi leker og utvikler oss.

Det gjelder også for kundene, tiden for å teste sider fra Hardanger er nå. For hvem vet, neste år kan den være helt annerledes.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN